Undersøkelse, diagnose og behandling
Bekkenløsning

I svangerskapet forandres kvinnens kropp ved at den bl.a. gjennomgår en hormonell forandring. Dette er en normal prosess hos alle gravide, og kalles fysiologisk bekkenløsning. Det skjer for at barnet skal kunne passere gjennom fødselskanalen og er vanligvis helt uproblematisk for kvinnen.    

Dersom det oppstår så store plager/ smerter fra bekkenet at kvinnen hemmes i daglige gjøremål, kalles tilstanden symptomgivende bekkenløsning. Dette er helt ufarlig, men plagsomt.

- Symptomer

De fleste blir smertefrie noen uker etter fødselen. Smertene kan oppstå ved for store, brå eller gjentatte bevegelser. Dette skjer fordi leddene i bekkenet har redusert stabilitet under graviditeten.

Bekkenet består av leddforbindelser som stabiliseres av leddbånd. Foran er symfysen og bak er iliosacral leddene (IS-leddene). Smertene oppstår ofte midt foran eller bak i overgangen mellom rygg og sete. Smertene kan også kjennes i lysken, innsiden av lårene, nedover benet til knærne og over et større område i seteregionen.

Bekkensmerter i og etter svangerskapet kan du selv begrense ved å følge din kropps smertegrense. "Lytt" til bekkenet!

Mye bestemmes av hvordan man forholder seg til gjøremål og oppgaver i det daglige.

Noen nyttige råd

Respektér smertegrensen. Smerte er et signal fra kroppen og forteller deg at du bør sette ned farten.

Hyppige pauser. Med hyppige pauser unngår du å utsette kroppen for overbelastning som kan resultere i smerter.

Rolige bevegelser. Unngå brå bevegelser og vridninger. For store bevegelser fører også ofte til smerter, f.eks. for lange skritt ved gange.

Reduser daglige gjøremål, for eksempel husarbeid - be om hjelp til støvsuging, gulvvask og tunge løft.

Tips i dagliglivet

Inn og ut av seng via sideleie.

Bruk gjerne glatt laken og glatt pysj for å lette snuing i seng. Du kan også leie/ kjøpe en såkalt "Mini-slide" hos "Baby-kos" til dette formålet.

Sitte. Sitt ikke for lenge i samme stilling. Velg en høy stol fremfor dyp sofa. Forsøk å sitte under langvarig arbeid - f.eks. matlaging, stryking, fylle/tømme oppvsakmaskin o.l.

Reise seg/ sette seg. Støtt deg på lårene el. armlener. Ha en fot bak den andre når du setter deg ned. Samme prinsipp når du skal reise deg opp.

Stå. Stå med litt avstand mellom beina, det gir god balanse. Ha tyngden fordelt på begge ben, og unngå å henge på den ene hoften. Beveg deg gjerne dersom du må stå i ro en stund, f.eks. ved å svikte litt i knærne eller "gå på stedet hvil".

Gange. Rolig tempo, relativt korte skritt, rulle gjennom fotsålen. Beregn alltid noen ekstra minutter til avtaler o.l. slik at du slipper å skynde deg.

Trappegang. Dersom vanlig trappegang er smertefullt, prøv da å flytte begge beina opp på samme trinn før du tar neste steg (både opp og ned). Eller gå sideveis, evt. baklengs. Det beste er å ta heis, hvis mulig.

Inn og ut av bil. Sett deg inn med enden først og støtt med armene på seteryggen og setet. Løft et ben om gangen inn i bilen, hjelp til med armene ved behov. Bruk gjerne en plast-pose på setet for å redusere friksjonen når du setter deg på plass.

Løfting/ bæring. Kun hvis du må! Løft så symmetrisk som du kan for eksempel ved å ta like mye vekt i begge hender, stå nær gjenstanden med lik tyngde på begge ben, bøy i hofter og knær. Løft og bær kroppsnært.

Basseng. Bevegelse i vann gjør ofte godt for den som har bekkensmerter, mens svømming kan medføre økt smerte. Vannet bør ha en temperatur opp mot 28-30° C.

Sykling. Derom du liker å sykle, er det ingen grunn til å slutte med det om du blir gravid og får bekkensmerter. Men du må prøve deg frem, og får du vondt slutter du. Det er best å bruke lave gir, lav setehøyde og sykle i flatest mulig terreng.

Seksualliv. Samleie liggende på ryggen kan gi smerter. Prøv andre stillinger - ligg f.eks. på siden med en pute mellom knær og ankler.

Hvilestillinger. For å avlaste bekkenet bør du hvile flere ganger om dagen. Bruk tid til å finne gode hvilestillinger. Det er viktig at du slapper ordentlig av når du hviler. F.eks. sideliggende med pute/ dyne mellom lår, knær og ankler, eventuelt også stor pute i korsryggen. Eller f.eks. ryggliggende med pute under hodet, puter/ dyner under knærne. La bena ligge litt fra hverandre.

Når du skal hvile, er det viktig å være bevisst på å puste rolig, og kjenn etter at både brystkassen og magen utvides ved innpust, og ved utpust synker bryst og mage sammen. Våg å slippe muskelspenninger i sete og lår når du hviler. Lytt gjerne til beroligende musikk.

Hjelpemidler

Krykker. Har du smerter når du går, selv over korte avstander, bør du bruke krykker for å avlaste. Oppsøk fysioterapeut for å få hjelp til tilpasning og opplæring. Krykker kan du kjøpe på K.K. (kr. 200,-).

Bekkenbelte. Gir en ytre stabilisering av bekkenet og kan gjøre en del oppgaver lettere å utføre. Du kan også bruke beltet etter fødselen dersom du trenger det. Belte kan blant annet kjøpes hos fysioterapeutene på K.K. (kr. 250).

Mini-slide. Kan være et nyttig hjelpemiddel ved plager med snuing i seng. Reduserer friksjonen, slik at man "glir" lettere rundt. Vurdér også pysj og laken i silke/ satin! (Mini-slide kan leies hos "Baby-kos", Kråkenes).

Slik lager du din egen slide: Bruk et glatt boblestoff. Stoffet kan godt ha litt fylde. Du trenger 1 meter stoff, ca. 1,30 m bredt. Brett tøystykket dobbelt med den glatteste siden ut, og sy sammen endestykkene. Når sømmen er sydd, har du et slags rektangulært stykke stoff, som er åpen oppe og nede – en slags tunnel. Så vrenger du stoffet slik at den glatteste siden vender inn. Legg sliden i sengen, oppå lakenet. Du skal ligge med baken din på sliden. Når du snur deg vil de glatte sidene gli mot hverandre, og gjøre snuingen lettere. Sliden kan også gjøre det lettere å komme seg inn i bilsetet. Legg sliden på bilsetet, sett deg inn med baken først, og sving deg på plass i setet. Bør fjernes fra setet når du kjører!!

Kontor/ arbeids-stol. Kan være nyttig å bruke på kjøkkenet, eller ved annet arbeid som man vanligvis gjør i stående stilling.

Etter fødselen

Barseltiden varer i ca 40 dager, og i denne perioden vil kroppen din gradvis få tilbake den formen og fasongen den hadde før du ble gravid. De fleste som har hatt bekkensmerter i svangerskapet, blir stadig bedre i løpet av 3- 6 måneder. For noen kan det ta lenger tid – for andre kortere.

Noen gode råd

Ta i mot all hjelp du kan få fra dine nærmeste.

Dersom pappaen er hjemme den første tiden, la ham stå opp om natten når barnet skal ammes og stelles, slik at du slipper å gå inn og ut av sengen flere ganger.

Det er viktig at du kommer i form etter fødselen, men mange legger ut på for lange trille- turer i startfasen, og får unødig vondt i bekkenregionen av det. Velg korte turer, på godt føre i starten og kjenn hva du tåler. Så øker du etter hvert. Bruk gode sko med støtdempende såle.

Trening er ikke så viktig den første tiden. Det viktige er at du er i vanlig fysisk aktivitet uti fra hva du kjenner du tåler, og at du hviler flere ganger i løpet av dagen.

Dersom du har bekkenbelte, bruk gjerne dette den første tiden når du, eller er i aktivitet.

Vær nøye med arbeidsstillingen når du steller barnet ditt. Stellebordet må være tilpasset din høyde slik at du slipper å bøye ryggen.

Ikke alle synes det er så godt å amme barnet i liggende. Prøv gjerne å sitte, og velg en god stol med armstøtte, slik at "amme-armen" hviler godt. Bruk gjerne pute i ryggen.

Dersom smertene i bekkenet ikke blir mindre i løpet av 3-6 måneder etter fødsel, bør du oppsøke hjelp hos for eksempel fysioterapeut. Du trenger da rekvisisjon fra din lege. Dersom du har hatt bekkenløsning med gangvansker i svangerskapet, har du rett på fri behandling i 6 måneder etter fødselen.

HUSK: Bekkenløsning gir symptomer med store individuelle variasjoner. Som en huskeregel gjelder for alle at:

Alle bekker små (=summen av alle små belastninger i løpet av hverdagen), blir til en stor Å (kan bli en stor belastning). Derfor tenker vi at det er lurt å fordele arbeidsoppgavene utover ukene, slik at du veksler mellom aktivitet og hvile, mer enn du ville gjort til vanlig.

Fysioterapi avdelingen
ved Unni Søderstrøm og Kari Straume Haugland

Kvinneklinikken Bergen

 Utskriftsvennlig side

Sist oppdatert: 17.12.2008 av Beth Iren Reistad