Snorking er uttykk for en viss tranghet (obstruksjon) i de øvre luftveiene, som dermed settes i vibrasjon. De fleste friske har litt av dette, men blir det for ofte, kan det medføre dårlig søvn og dermed en søvnig hverdag.
Av Jan Grebstad, overlege, Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar
Søvnapné betyr at en sovende person stopper å puste ti sekunder eller mer. Er luftpassasjen redusert med minst det halve, foreligger det hypopné. Når summen av apnéer og hypopnéer er for høy (minst fem stykker per time) og dette medfører plager, kalles tilstanden søvnapnésyndrom. Forstyrrelser i reguleringen mellom innpust og den muskulære åpningen av luftveiene medfører tranghet og obstruktiv søvnapné. Årsaken til dette er ukjent. Flere faktorer kan forsterke fenomenet- se under. Ved sentral søvnapnésyndrom er det enten sviktende impulser fra sentralnervesystemet, eller forstyrrelser i blodkretsløpet som er avgjørende.
Forekomst og disponerende faktorer
I en norsk region er det funnet at 22% av voksne menn og 12% av kvinnene snorker ofte eller svært ofte. 4% av begge kjønn snorket og var samtidig søvnige. Studier i utlandet tyder på at obstruktiv søvnapné finnes i ca 3% av den voksne befolkningen. Sykdommen finnes hos begge kjønn og i alle aldre, men er vanligere hos overvektige, menn og hos personer med hjerte-karsykdom. Andre disponerende faktorer er store mandler (barn), Downs syndrom, stoffskiftesykdommer, og anatomiske avvik i kjeve og de øvre luftveier.
Pickwicksyndromet er en kombinasjon av sterk overvekt, obstruktiv søvnapné og underventilering (pustesvikt).
Symptomer
De viktigste symptomene er søvnighet om dagen og snorking om natta. Urolig søvn, nattlige toalettbesøk (sengevæting hos barn) er også vanlig. Snorking kan mangle ved søvnapné. Barn kan ha lærings- og atferdsproblemer.
Komplikasjoner
De viktigste komplikasjonene er trafikkulykker fordi sjåføren sovner, høyt blodtrykk og andre hjerte-karsykdommer. Reduserte funksjoner for læring og seksualaktivitet.
Undersøkelse
Nese-og svelg- og lungefunksjonen granskes. Som regel stilles diagnosen ved å registrere pustemønsteret under søvn med sensorer for pustebevegelse, endringer i luftstrøm eller trykk, oksygenmetning og hjerteaktivitet. Dette kan monteres i poliklinikker og pasienten sover da heime.
I tvilstilfeller gjøres det polysomnografi som betyr registrering av hjerne- og muskelaktivitet samt analyse av søvnen i tillegg til de nevnte undersøkelsene. Søvnlatenstid og søvneffektivitet noteres.
Behandling
Pasienten kan selv gjøre noe:
Regelmessig søvn, vektreduksjon, unngå sovemedisiner, seint alkoholinntak og røyk.
Vektreduksjon
Mange trenger betydelig assistanse med tanke på vektreduksjon på flere nivåer i helsevesenet.
Behandling med CPAP
Kontinuerlig overtrykk på luftveiene med bruk av maske er den viktigste behandlingen og har dokumentert effekt på pusteforstyrrelsene, søvnighet og livskvaliatet. Et konstant lufttrykk lages med et lite apparat og føres gjennom en slange til en komfortabel nese- eller nese- og munnmaske. Tilpassingen skjer ved at brukeren får prøve dette et par netter heime- alternativt på sykehus. Behandlingsutstyret blir deretter rekvirert, med det trykket som viste seg best egnet. Behandlingen varer på ubestemt tid. Pasienten får dekket utgiftene. Hvorvidt pasienten vil fortsette behandlingen over lang tid, er dels avhengig av mengden symptomer og hvor godt tilpasset behandlingen er.
Behandling med overtrykk i to nivå eller hjemmerespirator kan være aktuelt ved Pickwicksyndromet og sentral søvnapné.
Kirurgisk behandling
Når det påvises forsnevringer eller feilstillinger som årsak til snorking eller søvnapné, korrigeres disse. Spesielt er fjerning av mandler hos barn effektivt. For øvrig gjøres ulike plastiske operasjoner på den bløte ganen med kniv, laser eller radiobølgekniv. Ganeplastikk er effektiv mot snorking. Effekten er mer variabel ved obstruktiv søvnapné og ikke endelig klarlagt. Det er viktig med høy kompetanse, grundig utvelgelse og oppfølging.
Trakeotomi (hull på luftrøret) eller kirurgisk framflytting av kjeven kan løse problemet dersom ikke noe annet har ført fram.
Behandlingsalternativer
Innretninger kan tilpasses og legges i munnen for å flytte tunga framover. Det kan bedre luftpassasjen. Effekten er variabel og ikke alle tolererer metoden like godt. Nesevingeutspiler og medikamenter er prøvd uten overbevisende effekt.
Utredning og behandling av søvnrelatert respirasjonsbesvær hos voksne og barn. Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetssikring 2002.