Graviditet og barseltid påvirker ofte kvinners søvn på flere måter, resultatet blir vanligvis flere nattlige oppvåkninger og mindre dyp søvn. Grunnen til økt forekomst av søvnforstyrrelser skyldes hovedsaklig normale fysiologiske forandringer under graviditet. Jeg vil her gå gjennom endel av den normale svangerskapsprosessen og hvordan søvnen påvirkes av denne.
Av Nicolas Øyane, Lege, Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar
Hormonelle og fysiologiske endringer under svangerskapet
Progesteron-nivået øker under graviditet, noe som fører til økt tretthet hos gravide. Økningen er raskest (og merkes best) i første trimester, men fortsetter også under resten av svangerskapet. Den muskelavslappende effekten av progesteron påvirker blæremuskulatur og fører til hyppigere vannlating, samtidig som en voksende livmor trykker mot urinblæren allerede tidlig i svangerskapet. Dette vil kunne føre til vannlatingstrang om natten. I tredje trimester vil livmoren dessuten trykke opp mellomgulvet, noe som kan gi åndenød i liggende stilling. På slutten av svangerskapet vil den økte vekten også kunne medføre økt belastning på rygg og bekken.
Søvnforstyrrelser i de ulike trimestrene
Søvnen under første trimester
Noen gravide rapporterer søvnproblemer og økt tretthet svært tidlig i svangerskapet. Kvalme og hyppig vannlating er spesielt plagsomt for enkelte, mens noen er plaget med ryggsmerter. Som nevnt er økningen i progesteron hovedårsak til søvnproblemene under første trimester.
Søvnen under andre trimester
Mange gravide opplever bedre søvn og mer energi på dagtid under andre trimester. Progesteron fortsetter å øke, men mindre raskt enn under første trimester, og både kvalme og tretthetsfølelse er mindre uttalt. Endel gravide opplever snorking under andre trimester, selv om de ikke har vært plaget med dette tidligere. Studier har vist at snorking under svangerskap øker risiko for svangerskapsforgiftning, i tillegg til at risikoen for søvnapnésyndrom øker senere i livet.
Søvnen under tredje trimester
Søvnen blir vanligvis dårligere igjen under tredje trimester, spesielt av fysiske årsaker. Den økte belastningen på rygg og bekken vil kunne føre til både nedre ryggsmerter og bekkenløsning. Det blir vanskeligere å finne en komfortabel liggestilling fordi livmoren er stor og presser på ulike organer i bukhulen. Livmoren vil også presse mer mot mellomgulvet, noe som kan medføre halsbrann og åndenød. Endel plages av svært livlige fosterbevegelser, mens andre får økt vannlatingstrang. Leggkramper, rastløse bein og periodiske beinbevegelser under søvn er også vanlig under tredje trimester.
Søvnstrukturen under graviditet
Den totale søvntiden minsker under graviditet, mens innsovningstid og antallet nattlige oppvåkninger vanligvis øker. Forholdet mellom de ulike søvnstadiene synes uendret, bortsett fra at mengde REM-søvn ikke reduseres i samme grad som mengden av de andre søvnstadiene. Døgnrytmen endres normalt ikke under svangerskapet, men konsentrasjonen av søvn- og døgnrytmehormonet melatonin om natten synes å være høyere enn hos ikke-gravide.
Søvn under barseltid
I motsetning til søvn under graviditet, finnes det færre studier av kvinners søvn under barseltid. Den er imidlertid avhengig av mange faktorer. De første ukene etter fødselen faller progesteron kraftig, noe som resulterer i at nybakte mødre ofte føler seg svært slitne, og av og til kjenner depresjonsfølelse (bedre kjent som "barseltårer"), noe som helt klart resulterer i lite og oppstykket søvn. Dette vil ofte bedre seg etter noen uker, bortsett fra hos et mindretall kvinner som utvikler fødselsdepresjon med vedvarende søvnproblemer. Foruten dette preges ofte de første månedene av mye nattevåk grunnet manglende døgnrytme hos barnet. Det har også vært diskutert hvilken effekt amming har på søvn, og en studie viste at kvinner som ammer har økt mengde dyp søvn og mindre nattlige oppvåkninger. Dette kan teoretisk skyldes at amming stimulerer til produksjon av hormonet prolaktin. I motsetning til amming ser det ut til at "co-sleeping" (deling av seng mellom barn og foreldre) fører til mindre dyp søvn hos mor.
Behandling av søvnproblem under svangerskap
Som det fremgår ovenfor, bør behandling av søvnproblemer under svangerskap individualiseres. De underliggende årsakene som nattlig vannlatingstrang og ryggsmerter kan eventuelt behandles, men medikamentell behandling bør unngås av hensyn til fosterets utvikling. Ved nattlig vannlatingstrang anbefales det å unngå for mye væskeinntak og koffeinholdige drikker like før sengetid. Ved følelse av tungpust i liggende stilling kan det ofte være mer behagelig å ligge på venstre side av magen, gjerne med noen ekstra puter i ryggen. Generelt anbefales det å opprettholde god søvnhygiene. Dersom søvnen uteblir om natten er det bedre å stå opp, gå ut av rommet og slappe av, da søvnproblemet blir verre av å ligge våken og "vri" seg i sengen om natten. Ved plagsomme leggkramper kan det være nyttig å passe på at kalsiuminntaket i kosten er tilstrekkelig, da lite kalsium kan øke leggkrampene. Rastløse bein kan skyldes lave jernlagre, og jerntilskudd er aktuelt ved ferritin-verdier under 50. Ved alvorlig snorking eller tendens til pustepauser under søvn kan videre utredning være nødvendig, fordi alvorlig søvnapnésyndom med fall i oksygennivå kan påvirke fosterets utvikling.