Vinterdepresjon 

 
Vinterdepresjon eller sesong-avhengig affektiv lidelse er en type depresjon som spesielt opptrer i mørketiden. Betegnelsen kommer av det engelske Seasonal Affective Disorder, eller forkortet til SAD. Betegnelsen sub-SAD beskriver mindre alvorlige symptomer på vinterdepresjon.
Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med., Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar
 

Hvem rammes av vinterdepresjon?
Flere undersøkelser tyder på at 5-10% av befolkningen lider av vinterdepresjon, og at det muligens er dobbelt så mange som har sub-SAD. Det kan derfor være 400.000 mennesker i Norge med vinterdepresjoner, og nær 800.000 som har lettere symptomer av samme karakter. Disse tallene er imidlertid usikre. De fleste merker at humør, søvn og våkenhet er bedre i den lyse årstiden enn i mørketiden. Vinterdepresjonssymptomene varer gjennomsnittlig 4-5 måneder. Pasienter med vinterdepresjoner er også mer sensitive for andre geoklimatiske forhold, som å arbeide inne, mørkeromsarbeid, værforandringer og lav temperatur osv. Enkelte undersøkelser viser at 80% av dem som har disse symptomene er kvinner. Dette kan skyldes at menn ikke er like flinke til å kontakte lege for sine problemer. Ikke overraskende viser hyppigheten av vinterdepresjon en klar tendens til å øke jo lenger fra ekvator man bor, svarende til mindre dagslys om vinteren.

Er det normalt å være vinterdeprimert?
De fleste mennesker sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. I en dansk undersøkelse rapporterte kun 8-9% av befolkningen at de ikke reagerte på mørketiden. Det betyr at over 90% har en motsatt reaksjon. Dette er normalt i vår del av verden. Når høsten og vinteren kommer, gjenspeiles hele naturen av dette. Noen dyr tilbringer hele denne tiden i dvale, for så å våkne opp til nye aktiviteter når lyset igjen er tilstrekkelig sterkt. For at mennesker skal få diagnosen vinterdepresjon, må symptomene/plagene være så store at hele livsførselen endres. Det betyr at de må slite både i privatlivet og på arbeid. For enkelte blir disse problemene så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst.

Hvordan påvirker lyset oss?
Lys er den viktigste regulatoren av vår døgnrytme. Det er påvirkning av lys som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme, bl.a. etter lange flyreiser. Døgnrytmen genereres av en liten kjerne i hjernen, som heter nucleus suprachiasmaticus. Lys påvirker denne kjernen via en direkte forbindelse fra øyets netthinne. De fleste med vinterdepresjoner har en forskyvning av døgnrytmen (sover lenger om morgenen), og vil derfor respondere positivt på lysbehandling til riktig tidspunkt. Det er også tegn på at hjernens budbringerstoff serotonin er involvert i utviklingen av vinterdepresjon. Antidepressive medikamenter påvirker funksjonen i det serotonerge system i hjernen. Det er undersøkelser som tyder på at lysbehandling også påvirker serotonin.

Hva er symptomene ved vinterdepresjon?
Typiske symptomer på vinterdepresjon er mangel på energi og tiltak, tretthet og økt søvnbehov (man sover lenger uten å bli uthvilt), økt matlyst med vektøkning og en spesiell trang etter 'søtsaker', liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Hos noen finner man et rent tretthetssyndrom uten andre depressive symptomer. Symptomene melder seg for de flestes vedkommende på høsten eller tidlig vinter når dagslyset minker. I mars/april forsvinner plagene av seg selv. Den gode effekten av lysbehandling er faktisk i seg selv et kjennetegn ved denne tilstanden.

Alle som har symptomer på vinterdepresjon bør oppsøke helsepersonell med kompetanse på behandling av psykiske lidelser før behandling starter.

Behandling av vinterdepresjon
Lysbehandling regnes i dag som hovedbehandling ved vinterdepresjoner. Lysbehandlingen virker raskt. Noen pasienter merker effekt allerede etter første behandling. Omkring 70% av de som reagerer positivt på lysbehandling opplever bedring første uke. Lysbehandling om morgenen har vist best effekt, men behandling på andre tidspunkt har også virkning. Optimal behandling får man antakelig ved at den enkeltes søvnmønster fastsettes, og at tidspunkt for behandling gis i henhold til det. Lys om morgenen vil være mest effektivt for de med forsinket søvnfase, og om kvelden for de med tidlig oppvåkning om morgenen. Hvis det ikke foreligger noen klar forskyvning av søvnfasen, anbefales lysbehandling om morgenen. I mange undersøkelser er lysbehandlingen avsluttet etter en eller to uker, uten tilbakefall. Ved manglende eller delvis effekt bør man gjøre en nærmere søvnanalyse og eventuelt endre behandlingstidspunkt, eller noen ganger øke lysintensiteten.

Ved behandling om morgenen: Start rett etter oppvåkning, om mulig. Ta behandling daglig, helst sju dager i uken til samme tid. Behandling med antidepressive medikamenter har også effekt, men gir flere bivirkninger og tar lengre tid for å virke. Medikamentell behandling er derfor mest aktuell, hvis lysbehandling ikke har effekt.

 Kategoriar

 Behandlingar



Publisert 03.06.2010 22:38 | Endret 03.06.2010 23:09