Ordforklaringer

Under vil du finne noen ord og forkortelser som blir mye brukt i saker som omhandler spesialisthelsetjenesten.

RHF – Regionalt helseforetak eks. Helse Vest. I Norge er det fire regionale helseforetak.

HF – Lokalt helseforetak eks. Helse Bergen. Under Helse Vest er det fem lokale helseforetak. Helse Bergen, Helse Førde, Helse Fonna, Helse Stavange og Apoteka Vest.

Helseforetak – Er en virksomhet som skal yte helsetjenester til befolkningen i helseregionen og som eies av staten. Hvert helseforetak har sitt eget styre, og en daglig leder som kalles administrerende direktør. Det finnes en egen lov om helseforetak. Et helseforetak er ganske likt et AS, men det finnes viktige forskjeller. Et foretak kan ikke gå konkurs og har begrenset adgang til å ta opp lån. I tillegg har brukerne innflytelse om hvordan helseforetaket tilrettelegger virksomheten.

Helse Bergen - Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus, består av 11 tidligere selvstendige enheter. Disse enhetene er nå avdelinger, klinikker eller divisjoner i Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus.

ISF  - Siden 1997 har de somatiske sykehusene delvis blitt finansiert gjennom en stykkprisordning kalt innsatsstyrt finansiering (ISF) Denne er basert på aktivitetsregistreringer ved de aktuelle institusjonene, et klassifiseringssystem (DRG) som viser ressursbehovet mellom de ulike pasientgruppene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av finansieringen til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange pasienter som får behandling. I 2005 dekker refusjonsandelen 60 prosent av gjennomsnittskostnadene for pasientgrupper som er inkludert i ordningen. Resterende 40 prosent dekkes av basisbevilgningen (rammetilskudd).

DRG  - Diagnoserelaterte grupper er et klassifikasjonssystem som grupperer pasienter i medisinsk meningsfulle og ressursmessig homogene grupper. Det finnes om lag 500 diagnoserelaterte grupper. DRG brukes blant annet til å regne ut kostnad per sykehusopphold. Eksempel på en gruppe: 225 operasjoner på ankel og fot. Det finnes liste over alle gruppene som legene bruker når de skriver DRG-koder. 

DRG-poeng - Prisen man får for ett DRG-poeng er i 2006 fastsatt til 31.614,- kroner (Så mye koster en gjennomsnittpasient). ISF-refusjonen utgjør 40 % av denne prisen. Det vil si 12.646,- kroner per poeng.

DRG-vekt – Ressursforbruket for en pasientgruppe i forhold til gjennomsnittspasienten (ett DRG-poeng).
Eksempel: Operasjon på ankel og fot gir en DRG-vekt på 0,55 i forhold til en gjennomsnittspasient (ett DRG-poeng). Det vil si at Helse Bergen får 6.955,- kroner for en operasjon på en ankel.
Et annet eksempel: Operasjon på skjoldbruskkjertelen har en DRG-vekt på 1,21. Det vil si litt mer enn en gjennomsnittspasient. Helse Bergen får en DRG-refusjon på 15.301,- kroner.

RTV-takst - Rikstrygdeverkets takster for finansiering av polikliniske konsultasjoner. Polikliniske konsultasjoner hvor RTV-takst finnes, finansieres ikke gjennom ISF. 

Fordeling / ramme / ISF - For 2006 er ISF-refusjonen 40 % (se over). Det vil si at 60 % av foretakene finansieres via rammetilskudd. ISF-delen er avhengig av aktiviteten/hvilken behandling pasientene får på sykehusene.

Liggedøgn - En pasient som overnatter i sykehuset har ett liggedøgn ved sykehuset, hver overnatting gir et nytt liggedøgn. Det beregnes ikke liggetider for dagpasienter

Sykehusopphold - Sammenhengende opphold på sykehus for en innlagt pasient. Som sykehusopphold regnes både heldøgnsopphold og dagopphold.

Poliklinisk konsultasjon - frammøte/besøk på en poliklinikk.

Poliklinikk – Institusjon for undersøkelse og behandling av pasienter som ikke er innlagt på sykehuset. Eksempel: Poliklinikken på Barneklinikken. For å få oversikt: www.helse-bergen.no/poliklinikker/

Poliklinisk - Pasienter som behandles uten at de legges inn på sykehuset.

Somatikk – Kroppslig (motsatt: Psykisk).

Palliativ – Palliativ behandling er lindrende behandling som retter seg mot sykdommens symptomer, uten å påvirke sykdomsforløpet. Det vil si symptomlindrende behandling i livets sluttfase. Slik behandling er aktuell for pasienter med uhelbredelig sykdom. For eksempel for uhelbredelige kreftpasienter. Palliativ behandling retter seg særlig mot smerter og andre plagsomme symptomer som kvalme, brekninger og søvnforstyrrelser.

Elektiv – Planlagt. Motsatt av akutt.

ØH – Øyeblikkelig hjelp 

Journal – Ordnede opptegnelser om en pasient. En journal på et sykehus innledes ofte med en oversikt over diagnoser pasienten har tidligere ligget på sykehus for, og eventuelt kopier av tidligere epikriser. Deretter følger tekst med sykehushistorie og undersøkelser samt henvisninger til spesialundersøkelser og svar på disse. Avsluttes med sammendrag og konklusjoner. Pasienten har innsynsrett i sin egen journal. 

Epikrise - En skiftlig sammenfatning og avsluttende bedømming av et sykdomstilfelle med opplysninger om diagnose og behandling. 

Diagnose – Presis angivelse av en sykdom.

Kurativ – Helbredende, kurerende.

Klinisk – Studiet av sykdommer ved direkte iakttakelse av pasienter. Eks. klinisk psykologi.

Nivå 2-ledere – Ledere som rapporterer direkte til adm. dir. Det vil si klinikksjefer, avdelingssjefer, divisjonsdirektører og stabsdirektører. I Helse Bergen er det 25 Nivå 2-ledere.

Første - og andrelinjetjeneste – Førstelinjetjenesten er primærhelsetjenesten eks. fastlege. Andrelinjetjenesten er spesialisthelsetjenesten eks. Haukeland Universitetssykehus.

Kompetansesenter - Et senter som har spesifikke funksjoner og kompetanse når det gjelder forskning og undervisning innenfor et bestemt fagområde eller tema. Hensikten er at den kompetansen man har skal overføres til andre deler av virksomheten. Det finnes regionale og nasjonale kompetansesentre. (Det er departement og direktoratet har godkjent opprettelsen av disse.) Eksempel på kompetansesenter: Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer. For å få oversikt: www.helse-bergen.no/kompetansesentre/

Basalforskning - Grunnforskning - forståelse av grunnleggende mekanismer i sykdommer og i normal kropp. Grunnforskning trenger ikke ha noe anvendt siktemål, for eksempel biologisk forskning (herunder typiske laboratorieforsøk), for eksempel undersøkelse av menneskers gener og genenes funksjon. Forskning som ikke har direkte umiddelbar relevans for den daglige pasientbehandlingen. Basalforskning foregår hovedsakelig ved universiteter og det som kjennetegner et universitetssykehus er at vi er nært knyttet til slik grunnforsknings- miljøer.

Klinisk forskning - Er forskning som er nært relatert til pasienters diagnose, behandling og prognose. For å kunne utføre slik forskning er man avhengig pasientenes samarbeid og positive innstilling. Klinisk forskning er forskning som skaper grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, pasientbehandling, pleie av pasienter og bedre kostnadsutnyttelse av helsemidlene. Det er helseforetak som har et hovedansvar for å utføre klinisk forskning. Eksempel på klinisk forskning: Observasjonsstudier.
Translasjonell forskning -  "samarbeidsforskning" mellom den pasientrettede klinisk forskningen og den typiske (basale) laboratorieforskning. Samarbeid og overføring av ideer fra grunnforskning til klinisk forskning eller motsatt. Resultatet av translasjonell forskning er tverrfaglige forskningsprosjekter som knytter basal og klinisk forskning tettere sammen.

Du kan også abonnere på nyheter fra Helse Bergen. Se nederst på hovedsiden. www.helse-bergen.no.

 Utskriftsvennlig side

Sist oppdatert: 02.12.2008 av Geir Andrè Bakke