Hvem har nytte av digital behandling for kognitive vansker etter depresjon?
Mange som har vært deprimerte og nå er i bedring (remisjon), opplever fortsatt utfordringer med konsentrasjon, hukommelse, planlegging og andre kognitive funksjoner. Slike kognitive vansker kan påvirke daglige funksjon og psykiske helse. For å kunne lage skreddersydde og personlige tiltak som styrker kognitiv funksjon for denne gruppen, trenger vi en bedre forståelse av hvilke kjennetegn som kan forutsi nytten av tiltakene.
Forsker ved Forhelse SFI Sunniva Brurok Myklebost (bildet) har nå publisert en artikkel basert på en undersøkelse av hvilke faktorer som predikerer forbedringer i kognitiv fungering etter digital behandling av kognitive vansker. Artikkelen som er publisert i det medisinske tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica, har orginaltittel:“Predictors of Improvement in Subjective Executive Functioning Following an Internet-Delivered Cognitive Enhancement Intervention for Adults in Remission From Depression”.
Metode
44 voksne i remisjon fra depresjon deltok i studien. Endringer i opplevd kognitiv funksjon ble målt før behandlingen og seks måneder etter, ved hjelp av et spørreskjema om eksekutiv fungering (BRIEF-A). Forskerne undersøkte hvordan faktorer som alder, depresjonshistorie og forventninger til behandlingen påvirket resultatene.
Viktige funn
- Studien viser at personer som har hatt depresjon i kortere tid fikk større forbedring i kognitiv funksjon sammenlignet med dem som har vært langvarig deprimerte.
- Behandlingsrespons ble også påvirket av høyt nivå av forventet nytte og opplevd troverdighet.
- De som hadde en partner, responderte bedre på behandlingen enn de som ikke hadde partner.
Utvalget i studien er lite, og funnene kan derfor ikke generaliseres til alle som har vært deprimerte. Studien målte bare subjektiv kognitiv funksjon, ikke objektiv kognitiv funksjon.
Forfatter og medforfattere på artikkelen er:
Sunniva Brurok Myklebost, Tine Nordgreen, Eivind Haga Ronold, Aleksander Heltne, Åsa Hammar