Søvn og rusmidler
Søvnen er ofte forstyrret ved rusmiddelmisbruk, og mange utvikler sitt misbruk etter langvarig selvmedisinering av søvnvansker.
Av Fred Holsten, dr.med.
Psykiater ved Bergen søvnsenter
Professor emeritus ved Universitetet i Bergen
Søvn og rusmidler
Søvnen er ofte forstyrret ved rusmiddelmisbruk, og mange utvikler sitt misbruk etter langvarig selvmedisinering av søvnvansker. Overlappingen mellom rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser er betydelig. Ved diagnostisering av søvnproblemer ved misbruk av rusmidler er det viktig å skille mellom insomni, døgnrytmelidelser, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier (for eksempel søvngjengeri, natteskrekk osv), hypersomnilidelser og søvnrelaterte respirasjonslidelser fordi disse behandles forskjellig. Søvnproblemer i barndommen (i alderen tre–fem år) ser ut til å være en risikofaktor for å utvikle alkohol- og hasjmisbruk senere i livet.
Alkohol
Inntak av alkohol vil hos de fleste lette innsovningen. Alkohol er også vist å øke mengden av den dype søvnen i første halvdel av natten, men deretter blir søvnen mer urolig og oppstykket. I siste halvdel av natten ses økende grad av søvnfragmentering, våkenhet, urolig søvn, reduksjon av dyp søvn og økning av REM-søvn med levende og angstladede drømmer. Ved kronisk alkoholbruk reduseres gradvis den sedative effekten av alkohol. Søvnvansker rapporteres hos rundt halvparten av alkoholavhengige, og søvnproblemer kan vedvare i uker og måneder etter at personen er tørrlagt. Alkoholavhengige med uttalte søvnforstyrrelser har betydelig økt sjanse for tilbakefall av sitt alkoholmisbruk. Særlig perioden under og etter seponering av alkohol er preget av ganske uttalte søvnvansker med søvnfragmentering og livlige og ubehagelige drømmer. Selv om disse plagene er avtakende, kan de vedvare i opptil et år etter tørrlegging – hvilket bekreftes av søvnregistrering, som viser vedvarende reduksjon av mengden med dyp søvn og økt søvnfragmentering.
Sentralstimulerende midler
Amfetamin er i likhet med kokain og ecstasy et sentralstimulerende stoff som blant annet innebærer at søvnbehovet undertrykkes. Sentralstimulerende stoffer kan føre til at brukeren har lange perioder med våkenhet, fulgt av perioder med uttalt tretthet, som igjen kan motivere til nytt inntak av slike stoffer. Abstinenssymptomer etter seponering av sentralstimulerende stoffer dukker gjerne opp i løpet av noen timer og kan vare noen dager. Symptomene kjennetegnes av dysfori, asteni, ubehagelige drømmer, insomni eller hypersomni, økt appetitt, paranoiditet og redusert kognisjon.
Søvnregistrering ved akutte overdoser av sentralstimulerende stoffer viser økt søvnlatens, redusert total søvnlengde, økt antall oppvåkninger med motorisk uro, forlenget REM-søvnlatens og redusert REM-søvn. Seponering etter langvarig bruk av slike stoffer er assosiert med redusert innsovningstid og økt søvnlengde.
Cannabis
Den akutte effekten av cannabis viser kun liten forstyrrelse av søvnen, mens langvarig bruk tydelig bidrar til mindre dyp søvn. Det er ikke uvanlig at pasienter med alvorlig insomni selvmedisinerer seg med cannabis før leggetid. I begynnelsen kan dette ha en gunstig effekt, men over tid utvikler man en mer hardnakket insomni.
Angstdempende midler og sovemidler
Misbruk av angstdempende midler og sovemidler kan føre til søvnproblemer og søvnighet. Søvnregistrering av pasienter med kronisk bruk av slike legemidler viser ofte forstyrret søvnmønster med økning av lett søvn og redusert mengde dyp søvn. Ved brå seponering av slike preparater ses ofte akutt insomni og angst. Kronisk bruk av angstdempende midler og sovemidler fører vanligvis til toleranseutvikling og behov for doseøkning, som igjen kan gi tretthet (hangover) og nedsatt funksjon på dagtid. Disse legemidlene kan også forverre søvnapné, fordi de virker avslappende på muskulaturen i hals- og svelgområdet.
(Versjon september 2021)