Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Informasjon til leger: Kostråd ved irritabel tarm-syndrom
En stor andel pasienter med irritabel tarm-syndrom (IBS) opplever at symptomene deres har sammenheng med maten de spiser. Det kan da være hensiktsmessig å starte med kostbehandling.
Mange har allerede gjort endringer på egen hånd ved å utelukke enkelte matvarer eller matvaregrupper. Vær obs på at dette kan for noen ha resultert i et svært begrenset kosthold som videre kan gi næringsmangler eller et forstyrret spisemønster. Kostråd vil derfor noen ganger være å reintrodusere/utvide kostholdet igjen der det vurderes som unødvendig begrenset, heller enn å fjerne mer.
Pasienter som skal gjennom kostforsøk bør ideelt henvises klinisk ernæringsfysiolog (KEF), spesielt pasienter med store ernæringsutfordringer eller som skal følge strengere diett. Dette fordi det å følge (strenge) dietter gir økt risiko for feilernæring eller underernæring.
Vi anbefaler at generelle råd ved IBS (NICE guidelines) forsøkes før en eventuelt går videre med mer omfattende dietter som lav FODMAP-dietten. Sistnevnte er heller ikke egnet for alle pasientgrupper.
Før en starter kostforsøk bør generelt kosthold kartlegges. Har pasienten et kosthold med mye "fast food" og hel-/halvfabrikata erfarer vi at det kan være gunstig å legge om til et kosthold mer i tråd med de norske kostholdsrådene, inkludert grove kornprodukter, frukt og grønnsaker.
Mange opplever symptomlindring ved å følge noen generelle råd og det anbefales derfor å starte med disse. De generelle rådene ved IBS baserer seg på NICE guidelines og inkluderer blant annet:
Måltidsrytme: Få og store måltider kan gi økte plager. Å fokusere på mindre og hyppigere måltider kan da virke positivt på symptomer.
Melkeprodukter: Inntar pasienten større mengder laktoseholdige produkter eller opplever økte plager ved inntak av disse, kan det forsøkes et bytte til laktosereduserte/-frie produkter. Dette gjelder også dersom gentest for laktoseintoleranse er negativ.
Koffein/kaffe: Kaffe og koffeinholdig drikke stimulerer tarmen og en reduksjon i inntak (eventuelt kutte ut dette) kan bedre symptomer, da hovedsakelig diaré. Er pasienten plaget med treg avføring/forstoppelse kan inntak av kaffe derimot virke postivt.
Fiber: Nok fiber i kosten er viktig ved obstipasjonsproblematikk, men også ved diaré. Det er anbefalt å fokusere på kilder til løselige fiber, for eksempel havregryn, linfrø, chiafrø, frukt (sitrus) og grønnsaker (rotgrønnsaker). Eventuelt kan også tilskudd som Vi-Siblin vurderes. En gradvis opptrapping kan være hensiktsmessig ved dårlig toleranse. Vær obs på at for mye fiber kan bidra til økte mageplager, og for noen kan det faktisk være nyttig å redusere inntaket (uløselige) fiber om det vurderes som veldig høyt. Andre kan ha positiv effekt av å bytte om fra kilder til uløselige fiber (kli, fullkornsprodukter) til løselige fiber.
Væskeinntak: Et tilstrekkelig væskeinntak (helst koffeinfri drikke) er viktig for alle, men særlig viktig ved obstipasjonsproblematikk. Et inntak på ca. 1,5-2 liter vil være adekvat for de fleste voksne.
Sukkeralkoholer (for eksempel Sorbitol): Kan, også i små mengder, gi luftplager og løs avføring. Disse finnes ofte i sukkerfrie pastiller eller sukkerfri tyggis.
Det er nødvendigvis ikke slik at alle rådene vil gjelde for alle, og individuelle tilpasninger kan være nødvendig.
Ved utilstrekkelig symptomlindring av generelle råd kan en bygge på med lav FODMAP dietten som neste steg. Vær oppmerksom på at denne har best dokumentert effekt veddiaré og luftplager, og mindre ved forstoppelse. Det er viktig at pasienten får god informasjon om dietten i forkant.
FODMAP er en forkortelse for fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og (and) polyoler. Dette er små, osmotisk aktive karbohydrater som absorberes dårlig og fermenteres av bakterier i kolon. Økt væske i tarmen og gassproduksjon bidrar til utvidelse av tarmlumen som gir symptomer som oppblåsthet, flatulens, abdominale smerter og avføringsforstyrrelser hos personer med IBS. Mange med IBS opplever derfor symptomlindring ved å redusere på disse karbohydratene.
For noen pasientgrupper er lav FODMAP-dietten ikke nødvendigvis egnet og bør brukes med forsiktighet. Det gjelder:
Pasienter med aktiv spiseforstyrrelse (ikke anbefalt) og eventuelt historikk med spiseforstyrrelse
Pasienter som er underernærte eller i risiko for underernæring
Pasienter som allerede har begrensninger i kostholdet, for eksempel cøliaki eller matallergier
Pasienter med andre tilstander som kan påvirkes negativt av en diettendring (for eksempel IBD, graviditet)
Eldre
Barn
For disse pasientene vil generelle råd eller en forenklet tilnærming til lav FODMAP-diett være mer hensiktsmessig. Lav FODMAP-dietten kan også være mer utfordrende ved andre kostformer som ved et vegetarisk eller vegansk kosthold. I disse tilfellene vil det også være spesielt nyttig med henvisning til KEF for individuell vurdering og veiledning.
Her finner du mer informasjon om forenklet lav FODMAP-diett
