Irritabel tarm-syndrom (IBS)

Irritabel tarm-syndrom (Irritable Bowel Syndrome, IBS) kjennetegnes av tilbakevendende smerter i magen, forandring i frekvens og utseende på avføringen, samt oppblåst mage.

IBS-C - Hovedsakelig forstoppelse

IBS-D - Hovedakelig diaré

IBS-M - Vekslende mellom forstoppelse og diaré

IBS-U - Ikke klassifisert

Det er mange som også veksler mellom gruppene.

Årsakene til IBS er ikke fullstendig kartlagt, men flere faktorer synes å være innblandet utvikling av tilstanden.

Arvelighet (genetikk)

Forskning viser at IBS kan skyldes arvelige faktorer. Det er funnet 60 ulike genkandidater som kan disponere for IBS. Det er i imidlertid ikke kartlagt hvilke av disse genene som spiller en avgjørende rolle.

Tykktarmsbakterier

Tykktarmen er kolonisert av milliarder av bakterier og hvert individ har sin egen unike og bestemte sammensetning av disse bakteriene. Hos enkelte personer med IBS har sammensetning av tykktarmsbakterier vist seg å avvike fra de bakteriene man finner hos friske personer. Man kan grovt sett dele inn bakteriene i "slemme" og "gode" bakterier. Hos personer med IBS er det funnet flere "slemme" bakterier og det er disse som resulterer i oppblåst mage og smerter eller ubehag som følge av at ufordøyd sukker og uløselige fibre brytes ned i tykktarmen.

Lavgradig inflammasjon

Noen kan ha en lav grad av betennelse i tykktarmens vegg, spesielt de som lider av postinfeksiøs IBS.  

Kosthold

Mange med IBS får utløst symptomer av enkelte matvarer, såkalte FODMAPs (fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler). Dette er matvarer som er rike på korte karbohydrater, og disse karbohydratene brytes ikke ned i tynntarmen. Videre absorberes de dårlig og kommer ufordøyd til siste delen av tynntarmen og tykktarmen hvor de øker trykket og blir grunnlag for bakteriegjæring som resulterer i gassproduksjon, oppblåst mage og ubehag/smerte.

Stress

Forskning viser at personer med IBS kan ha et endret mønster av kommunikasjon mellom hjernen og tarmen, noe som resulterer i at man blir mer sensitiv for stimuli. Det vil si at stress og psykiske plager påvirker sykdomsforløpet ved IBS fordi følelser og hvordan man har det påvirker hjernen i en hypersensitiv og hyperreaktiv hjerne-tarm-akse. For eksempel kan økonomiske vansker, problemer på arbeidsplassen eller samlivsproblemer være stressfaktorer som gir utslag i IBS-symptomer. Det er imidlertid kronisk stress som er problemet, ikke akutt stress.

Symptomer som støtter diagnosen IBS:

• endret avføringshyppighet
• endret utseende på avføringen; klumpet, hard, blyanttynn, sauelort eller løs/vandig
• endret avføringsmønster; smerte, hasteavføring, ufullstendig avføring
• slim i avføringen
• luftplager eller følelse av oppblåsthet
  

Graden av symptomer varierer fra person til person, og fra akseptabel til alvorlig. Symptomene kan også variere hos en og samme person over tid, med lette til moderate symptomer i perioder, til alvorlige i andre. Noen merker dette daglig, mens andre kan ha symptomer som kommer og går med intervaller på uker eller måneder.

IBS involverer ofte ulike tilleggsplager, og en del personer med IBS opplever ett eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. 

Ca. 20-50 % opplever brystsmerteanfall (ikke hjerterelaterte) hvor smerten er lokalisert i midten av brystkassen. Ca. 10-40 % av personer med IBS lider i perioder av smerter  eller symptomer i øvre del av magen. Dette kalles gastritt eller dyspepsi. Noen lider også periodevis av kolikksmerter i øvre del av buken på høyre side som kan ligne på gallesteinsanfall. Undersøkelser viser at hjertet er friskt, og undersøkelser av spiserør, magesekk og galleblære viser normale funn. Mange med IBS har også plager med halsbrann (refluks). 

Ca. 30-50 % av personer med IBS lider av hodepine. Andre plager er muskelsmerter (fibromyalgi), kronisk trøtthet, depresjon, angst, søvnproblemer og smerter i underlivet. 

Ved IBS påvises det ikke fysiske forandringer som forklarer plagene, og vanlig utredning med for eksempel røntgen, gastroskopi, kolonoskopi, biopsier eller ultralyd viser normale funn. 

Det finnes altså ingen test eller blodprøve man kan ta som direkte kan påvise IBS. Dette betyr at andre mage-tarmsykdommer som gir lignende symptomer som IBS må utelukkes først.

Det er vanlig at legen:

• går gjennom sykehistorie og nåværende symptomer
• gjør en kroppslig undersøkelse
• tar blodprøver
• tar avføringsprøver ved diaré
• gjør en vurdering om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser som koloskopi, gastroskopi, røntgenundersøkelse, ultralyd etc. for å utelukke andre sykdommer                                                                                                                          ​​​

Sykdommer som må utelukkes:

• cøliaki
• laktoseintoleranse
• annen matvareallergi
• sår i magesekk eller tolvfingertarm
• inflammatorisk tarmsykdom som Ulcerøs Colitt eller Morbus Crohn
  
• bukspyttkjertelsvikt
• kreft i tarm

Et "alarmsymptom" er et symptom som ikke kan forklares av IBS og som krever spesiell oppmerksomhet med ytterligere undersøkelser:

• alder 50 eller eldre og kort sykehistorie
• feber eller tegn på betennelse i kroppen
• blod i avføringen eller anemi (lave blodverdier)
• nattlige smerter/diaré
• utilsiktet vekttap
  
• endring i typiske IBS-symptomer (som ny og annen smerte)
• familiehistorie på kreft, inflammatorisk tarmsykdom eller cøliaki
  

IBS er vanligvis en livslang lidelse. Det vil si at man må gjøre det man kan selv for å redusere plagsomme symptomer, og lære å leve med tilstanden gjennom økt forståelse og kunnskaper om sykdommen. IBS er en sammensatt lidelse, hvor alle tilfeller er unike og derfor ulike, og derfor er det ofte vanskelig å finne en løsning som passer for alle. Det handler om å forstå, å bli forstått, og bli tatt på alvor!

Kostråd

Brosjyren kostråd ved irritabel tarm

Fysisk aktivitet

Regelmessig mosjon kan være med å minske symptomer og forbedre livskvaliteten. Fysisk aktivitet er med på å regulere tarmbevegelsen. Den økte mage-tarmmotorikken kommer av stimulering av vagusnerven og/eller minsket blodstrøm til mage-tarmkanalen, som igjen kan føre til en økning i fordelingen av viktige mage-tarm hormoner. Økt tarmbevegelse kan føre til at tarmen kvitter seg med gass, og dermed kan oppblåsthet og smerte reduseres. Muskelarbeid frisetter også kroppens eget morfin (endorfiner) som også virker smertelindrende. Regelmessig mosjon 2-3 ganger i uken over minst 30 minutter anbefales. Man kan velge den treningsformen man liker best, for eksempel rask gange, jogging, svømming, trening på treningssenter, ballsport eller lignende.

Medikamentelle råd

Legemidler har ingen dokumentert plass i behandlingen av IBS. Behandling med legemidler er symptombasert og fokuserer på det symptomet som er mest plagsomt. Legen din kan skrive ut medisin som et supplement til livsstilsendring, om tilstanden krever det. Om man har så mye plager at man ikke fungerer sosialt, familien påvirkes, man er borte fra jobb etc så kan medikamenter være aktuelt. Dette kan være medisiner som er ment for å lindre magesmerter og/eller oppblåsthet, forstoppelse og diaré. På lang sikt bør man imidlertid ha en tilværelse uten medisiner.

Psykoterapi

Ettersom IBS-symptomer ligner veldig på magens reaksjon på stress så kan det være nyttig å bruke behandlingsformer for avslapning og stresshåndtering. Kjernen i terapi er støtte til å mestre sine problemer, og samtidig hjelp til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og adferd som er forbundet med plagene. Samtidig som de kanskje har bidratt til å opprettholde noen av problemene. Mange har endt opp med tilpasnings- og mestringsstrategier som kan ha negativ innflytelse på symptomene. Her kan en manuellterapeut eller fysioterapeut hjelpe med å identifisere dette og til å endre strategier om nødvendig. Les mer om stressmestring ved IBS her​

Alternativ behandling

Det finnes en mengde preparater og metoder som påstås å hjelpe uten at det er vitenskapelig bevist. Veldig mange tyr til alternative medisiner, men fortell gjerne om det til legen. Lytt til din fornuft, din kropp og din lege.