Arbeidsliv, studier og NAV

Tilpasning på arbeidsplassen

Det er mange med endometriose som er i full jobb, mens noen jobber redusert. Hvis det er utfordrende for deg å være i jobb kan du få gjort tilpasninger på arbeidsplassen.

Vurder om du trenger å kunne veksle mellom å sitte og stå, bruke avlastende utstyr, eller justere arbeidsstillingen. Kanskje fungerer arbeidshverdagen bedre med flere korte pauser i stedet for én lang, eller med forskjøvet arbeidstid? Dersom formen er dårligst en fast tid på dagen, kan det være nyttig med slik tilpasninger.

For noen kan hjemmekontor på enkelte dager gjøre det lettere å stå i jobb. Ikke alle jobber lar seg tilrettelegge på denne måten. Enkelte yrker har faste rammer som ikke kan endres. En bussjåfør eller en sykepleier kan ikke gjøre jobben sin fra hjemmekontor. Da kan det være aktuelt å se på om arbeidsgiver kan gi andre oppgaver, bytte stilling, eller tilpasse rollen din i virksomheten sånn at det gis rom for større fleksibilitet.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å vurdere jobbskifte til en stilling som bedre kan tilrettelegges til dine behov. 

Vær åpen om situasjonen din, og ta selv initiativ. Kom med konkrete forslag til arbeidsgiver. Det er enklere for en arbeidsgiver å ta stilling til løsninger du foreslår, enn å skulle gjette hva som vil løse dine utfordringer og behov.

Skole/Studier 

For de som går på skole eller studerer, er det også en rekke tilpasninger som kan gjøre det mulig å gjennomføre skole/studier selv om man har plager. 

Vær åpen om situasjonen din, og ta selv initiativ. Kom med konkrete forslag til tilrettelegging. Skole og utdanningsinstitusjoner har større mulighet til å hjelpe deg når de vet hva du trenger, og når du selv er aktiv i å finne løsninger som fungerer for deg.

Vurder om du trenger mulighet til å variere arbeidsstilling, bruke hjelpemidler, eller få ekstra pauser i løpet av dagen. Kanskje fungerer hverdagen bedre med kortere økter, fleksibel oppmøtetid, eller redusert studiebelastning i perioder med mer symptomer. For noen kan digital undervisning, opptak av forelesninger, eller mulighet for å jobbe hjemmefra gjøre det lettere å fullføre utdanning.  

Ikke alle fag eller utdanningsløp kan tilrettelegges likt. Da kan det være nødvendig å se på alternative løsninger, som deltidsstudier, forlenget studietid, eller tilpasning av praksisperioder. I enkelte tilfeller kan et annet studieløp eller en annen studieretning gi bedre forutsetninger for å lykkes over tid. 

Jobb eller sykemeldt? 

Det finnes ikke ett riktig svar på hvor mye du bør jobbe når du lever med endometriose. Målet er ikke å jobbe mest mulig – eller minst mulig. Målet er å finne en balanse som gjør at du kan stå i arbeid uten at det går på bekostning av helsen eller andre deler av livet ditt. 

Mange med kroniske smerter kjenner seg igjen i å bruke all energi på jobb, for så å ha lite eller ingenting igjen når arbeidsdagen er over. Må du stadig ofre søvn, hvile, måltider, egenomsorg, eller alt sosialt liv for å klare å være på jobb? Det kan være et tegn på at jobb-belastningen er for stor. 

Hvor mye du kan og bør jobbe, påvirkes av flere faktorer. Blant annet: 

• hvilken type arbeid du har 
• muligheter for tilrettelegging 
• hvordan arbeidstid og arbeidsoppgaver kan tilpasses
• arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassen
• støtte og forståelse fra arbeidsgiver og kollegaer 
• hvordan sykdommen påvirker deg i hverdagen

For mange er jobben en viktig del av livet. Den kan være meningsfull, gi opplevelse av egenmestring og -nytte, gi tilhørighet, være et sosialt fellesskap, gi personlig utvikling og økonomisk trygghet. Målet er å finne løsninger som gjør det mulig å være i arbeid på en måte som er bærekraftig over tid. 

Om du bør være helt eller delvis sykemeldt, er noe du og legen din må vurdere sammen. Før samtalen kan det være nyttig å reflektere over hvordan energien din faktisk brukes i hverdagen. Det kan også være nyttig for både deg og arbeidsgiver at lederen din blir involvert i dialog om arbeidsevnen din. Med et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og medarbeider finnes det ofte mange muligheter som hver part vil overse når man sitter hver for seg. En tillitsvalgt, et verneombud på arbeidsplassen, eller en bedriftshelsetjenste har ofte kompetanse som kan bidra til et godt samarbeid mellom partene.

Her er en enkel prioriteringsliste: 

1. Dine grunnleggende behov:

Din egen helse må komme først. Kroppen trenger mat og drikke, søvn og hvile, personlig hygiene, litt bevegelse, og frisk luft. Hvis du ikke har energi til å dekke disse grunnleggende behovene over tid, er belastningen sannsynligvis for høy. Husk at den jobben du gjør hver dag, skal kunne gjøres hele året.

2. Ansvar for andre:

Har du barn, omsorgsansvar eller kjæledyr, er det viktig at deres grunnleggende behov blir ivaretatt. Det betyr ikke at du må gjøre alt selv, men at du har mulighet til å sikre at de får den omsorgen de trenger. 

3. Alt det andre:

Når de viktigste behovene er ivaretatt, kan resten av energien fordeles mellom jobb, studier, husarbeid, trening, fritidsaktiviteter, hobbyer og sosialt liv. 

Det er verdt å spørre seg selv: 

• Har jeg energi igjen etter jobb til å leve et godt liv, eller bare til å komme meg gjennom dagen? 
• Må jeg bruke hele helgen på å hente meg inn etter arbeidsuken? 
• Klarer jeg å dekke mine grunnleggende behov uten at det går på bekostning av helsen? 
• Er arbeidsmengden min bærekraftig også på lang sikt? 

Disse spørsmålene har ingen fasitsvar, men de kan gi et godt utgangspunkt for en ærlig samtale med lege om hva som er riktig for deg akkurat nå.

NAV 

Du kan ha rettigheter hos NAV, dersom du har kronisk eller langvarig sykdom som fører til hyppig sykefravær. Det inkluderer mulighet for fritak fra arbeidsgiverperioden ved sykepenger (støtte til arbeidsgiver når medarbeider har kronisk sykdom). Ved langvarig fravær (mer enn ett år), kan du søke om arbeidsavklaringspenger (AAP), og seinere eventuelt uføretrygd. 

Viktig i kontakten med NAV

Dokumentasjon

Det er avgjørende med gode legeerklæringer fra fastlege eller gynekolog som beskriver hvordan sykdommen påvirker din arbeidsevne. 

Klagerett:

Dersom du får avslag, spesielt basert på krav om operasjon, er det viktig å klage. 

Rett til selvbestemmelse

Pasienter har rett til å medvirke ved valg av behandling, og NAV kan ikke kreve at du gjennomgår en operasjon du ikke ønsker. 

Sykepenger 

Om du er i jobb og blir for syk til å jobbe, helt eller delvis, må du ha sykmelding fra lege. Det er NAV som avgjør om sykmeldingen gir deg rett på sykepenger. Som regel får du det samme beløpet i sykepenger som i arbeidsinntekt. Du får likevel ikke mer enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Arbeidsgiver kan ha ordninger som er økonomisk mer gunstige.

Du kan få sykepenger inntil 52 uker. Det gjelder også hvis du er delvis sykmeldt. For å tjene opp retten til sykepenger på nytt, må du jobbe full tid i 26 uker, i stillingsprosenten du hadde før du ble syk.  

Hvis du fortsatt er syk etter ett år, kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger, og etter hvert uføretrygd. Du må søke om arbeidsavklaringspenger hos NAV (nav.no) i god tid før sykepengene utløper. 

Arbeidsavklaringspenger (AAP) 

Dersom du ikke har rett til sykepenger, eller har brukt opp sykepengerettighetene dine, og fortsatt er syk, kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP skal sikre deg inntekt i perioder når du på grunn av sykdom har behov for hjelp fra NAV. I løpet av perioden du mottar AAP er målet at du sammen med NAV skal avklare mulighetene dine for å beholde, eller komme i arbeid. 

Du kan som hovedregel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år.  

Hva du vil få i AAP beregnes som hovedregel av inntekten du hadde i årene før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. AAP-utbetalingen er 66 prosent av det du tjente før du ble syk, men bare opp til et visst beløp. Dette beløpet er seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G).  

Du kan jobbe mens du mottar AAP, men du får mindre utbetalt i jo mer du jobber. Jobber du mer enn 60 prosent, vil du som hovedregel ikke få utbetalt AAP. 

Du får ikke automatisk innvilget AAP når sykepengene går ut. Det er derfor viktig at du søker om AAP i god tid.

Mer om arbeidsavklaringspenger finner du på nettsidene til NAV. 

Uføretrygd

Hvis du har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, kan du ha krav på uføretrygd fra NAV. For å få uføretrygd, må du som hovedregel ha minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne, og ha forsøkt all relevant behandling og arbeidsrettede tiltak.

Hva du får i uføretrygd er avhengig av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Du får 66 prosent av denne summen. Det er kun årlig inntekt opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) som tas med i beregningen, resten av inntekten ut over dette tas ikke med i beregningen. 

Før du søker om uføretrygd, må du ha gått igjennom AAP, og fått avklart med NAV at du ikke kan være i arbeid. På NAV-kontoret kan du få den veiledningen du trenger for å søke deg ufør.

Jobb ved siden av uføretrygd 

Du kan jobbe ved siden av uføretrygden. Dersom du mottar uføretrygd, får bedre helse, og ønsker å undersøke mulighetene dine til å være i arbeid, kan NAV hjelpe deg gjennom å tilby arbeidsrettet oppfølging.

Du kan tjene inntil 0,4G i året uten at det får konsekvenser for utbetalingen av uføretrygden din. Har du gradert (delvis) uføretrygd, har du en individuelt fastsatt inntektsgrense du må forholde deg til. Tjener du over den fastsatte inntektsgrensen, beholder du lønnsinntekten din, men uføretrygden reduseres.

Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi bare deler av inntekt over inntektsgrensen fører til redusert utbetaling av uføretrygd. Det er viktig å melde fra om endringer i inntekt, slik at du får riktige utbetalinger gjennom året. 

Informasjon om hvor mye du kan tjene ved siden av din uføretrygd finner du i vedtaket om uføretrygd. Finn ut hvor mye arbeidsinntekten påvirker utbetalingen av uføretrygd på nettsidene til NAV.

Trenger du råd om jobb og rettigheter?

Du trenger ikke finne ut av alt på egenhånd. Dersom sykdommen påvirker arbeidsevnen din, finnes det flere steder hvor du kan få råd og veiledning om arbeid, tilrettelegging, sykemelding og rettigheter.

Hvis du er tilknyttet et sykehus, kan du be legen eller sykepleieren om å henvise deg til en sosionom. En sosionom kan gi veiledning om blant annet arbeid, NAV, økonomiske rettigheter og hvordan sykdommen påvirker hverdagen.

Du kan også få hjelp gjennom NAV, hvor veiledere kan bistå med spørsmål om arbeid, tilrettelegging, ytelser og muligheter for å stå i jobb. I noen kommuner finnes det også sosionomer eller arbeids- og helseveiledere som tilbyr oppfølging ved langvarig sykdom.

Dersom du ønsker mer individuell oppfølging, finnes det også private sosionomer og arbeidslivsrådgivere som kan hjelpe deg med å finne gode løsninger tilpasset din situasjon.

Det viktigste er at du ikke blir stående alene med utfordringene. Å få riktig veiledning tidlig, kan gjøre det lettere å finne løsninger som gjør det mulig å ta bedre vare på både helsen og arbeidsevnen din.