Å stoppe menstruasjon er grunnlaget for all endometriosebehandling
Menstruasjonsstoppende behandling mot endometriose er grunnlaget for all endometriosebehandling. Det er en kronisk tilstand, og det anbefales å stå på hormonell behandling i alle perioder hvor man ikke planlegger graviditet frem til etter overgangsalderen. Dersom man ønsker hormonell behandling videre er det viktig å gi kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen. Ensidig østrogenbehandling kan fremdeles påvirke gjenværende endometriosevev.
Smertelindring
Smertestillende medisiner kan være et viktig supplement i behandlingen av endometriose. De virker ikke på selve sykdommen, men kan redusere smerter og gjøre det lettere å fungere i hverdagen.
Betennelsesdempende og smertestillende legemidler (NSAIDs), som ibuprofen (Ibux), naproksen og diklofenak, er ofte førstevalget ved menstruasjonssmerter. De virker ved å redusere produksjonen av prostaglandiner – signalstoffer som gir smertefulle sammentrekninger i livmoren og bidrar til betennelse.
For best effekt bør NSAIDs tas når smertene starter, eller gjerne rett før forventet menstruasjon dersom du vet når smertene kommer. Legemidlene virker best når de tas regelmessig de første dagene av menstruasjonen. Siden NSAIDs kan irritere mageslimhinnen, bør de alltid tas sammen med mat. Noen trenger også et medikament som beskytter magesekken.
Paracetamol kan brukes alene ved lettere smerter, men mange opplever best effekt ved å kombinere paracetamol med NSAIDs. Dersom reseptfrie smertestillende ikke gir tilstrekkelig lindring, bør du diskutere andre behandlingsalternativer med fastlegen din.
Hormonbehandling
Hormonell behandling er førstevalget ved mistanke om, eller påvist endometriose. Målet er å hemme eggløsningen, redusere kroppens egen østrogenproduksjon og stoppe menstruasjonene. Dette demper betennelsen og reduserer smerter hos de fleste.
Empirisk behandling
Mange starter hormonell behandling allerede ved mistanke om endometriose, uten at diagnosen er bekreftet med kirurgi. Dette kalles empirisk behandling og anbefales i dagens retningslinjer.
Vanligvis prøves behandlingen i minst seks måneder. Dersom smertene reduseres betydelig, styrker det mistanken om endometriose, og de fleste trenger ikke videre utredning med kirurgi. Dersom medikamentell behandling ikke har effekt, eller bare delvis effekt, bør man utredes videre hos gynekolog med tanke på dyp endometriose. Andre årsaker til smerte må også alltid vurderes.
Valg av hormonbehandling
Hvilken behandling som passer best, avhenger blant annet av alder, symptomer, eventuelle bivirkninger og om du ønsker å bli gravid.
For mange er kombinerte p-piller førstevalg. P-plaster og p-ring kan være gode alternativer. Ved mistanke om adenomyose anbefales ofte hormonspiral (Mirena). Hormonbehandlingen tas som regel kontinuerlig uten pauser for å stoppe menstruasjonene.
Det er ikke uvanlig å måtte prøve flere preparater før man finner den behandlingen som gir god symptomlindring med minst mulig bivirkninger. Å finne riktig hormonbehandling kan sammenlignes med å finne riktig kjole – det er sjelden at du kommer ut av butikken med den første kjolen du prøver.
Kirurgisk behandling
De fleste kvinner med endometriose oppnår god symptomlindring med hormonell behandling, og trenger ikke operasjon. For noen er kirurgi likevel en nødvendig behandling, særlig ved dyp endometriose med påvirkning av organfunksjoner, eller når medisinsk behandling ikke gir tilstrekkelig smertereduksjon. Les mer om kirurgisk behandling av endometriose.
Oppfølging hos fastlegen
Etter oppstart av hormonell behandling anbefales kontroll hos fastleg
en etter omtrent seks måneder for å vurdere effekt og eventuelle bivirkninger.
Endometriose er en kronisk sykdom, og hormonell behandling er grunnlaget for behandlingen hos de fleste. Selv om noen trenger kirurgi, anbefales hormonell behandling ofte også etter en operasjon for å redusere risikoen for tilbakefall av symptomer.
Når bør du henvises til gynekolog?
Dersom hormonell behandling ikke gir tilstrekkelig symptomlindring, eller det er mistanke om dyp endometriose, bør fastlegen henvise deg til gynekolog med erfaring i endometriose. Gynekologen vil som regel gjøre en vaginal ultralydundersøkelse. Dersom mistanken om dyp endometriose blir bekreftet, og man lurer på om sykdommen vokser inn i andre organer som tarm eller urinblære, henvises det ofte til MR endometrioseprotokoll. Da kan man kartlegge sykdommens utbredelse, og vurdere om kirurgi er en aktuell behandlingsmulighet.
Oppsummering om behandling av endometriose
Behandlingen av endometriose må tilpasses symptomer, alder, graviditetsønske og livssituasjon. Hormonell behandling er grunnlaget for behandlingen hos de fleste, med mål om å redusere kroppens østrogenproduksjon og dermed dempe sykdomsaktivitet og smerter. Smertestillende medisiner kan brukes som tillegg.
Ved vedvarende plager eller mistanke om dyp endometriose anbefales det videre utredning hos gynekolog. Kirurgi vurderes når medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig, ved dyp endometriose eller påvirkning av organfunksjon, og i enkelte tilfeller ved infertilitet.
Endometriose er en kronisk sykdom. Før og etter kirurgisk behandling anbefales vanligvis hormonell behandling dersom graviditet ikke er ønsket, for å forebygge tilbakefall av betennelse og smerter.
Lisens: Creative Commons 4.0 International CC-BY. Forfatter: Anne Veddeng.