Fertilitet og graviditet ved endometriose

Kan jeg bli gravid selv om jeg har endometriose?

Ja, de fleste kvinner med endometriose blir gravide, enten naturlig eller ved hjelp av fertilitetsbehandling. Mange får barn uten problemer, og det er viktig å vite at en diagnose med endometriose ikke betyr at du er infertil.

Samtidig kan endometriose gjøre det vanskeligere å bli gravid for noen. Hvor stor påvirkningen er, avhenger blant annet av sykdommens utbredelse, alder og om eggstokker eller eggledere er påvirket. Endometriose er en av de vanligste årsakene til redusert fertilitet, og hos kvinner som utredes for infertilitet finner man endometriose hos omtrent 30–50 %. Heldigvis finnes det gode muligheter for utredning og behandling dersom graviditet lar vente på seg.

Hvordan kan endometriose påvirke fertiliteten?

Endometriose kan påvirke fertiliteten på flere måter, men hvordan sykdommen påvirker den enkelte, varierer. Mange kvinner med endometriose blir gravide uten problemer, mens andre kan ha behov for fertilitetsbehandling.

Ved endometriose kan den kroniske betennelsen i bekkenet påvirke miljøet rundt eggstokkene og egglederne. Dette kan gjøre det vanskeligere for egg og sædceller å møtes og redusere muligheten for befruktning.

Endometriomer (endometriosecyster på eggstokkene) kan over tid redusere mengden friskt eggstokkvev og dermed påvirke eggreserven. Samtidig kan sammenvoksinger føre til at egglederne blir mindre bevegelige eller i noen tilfeller tette, noe som kan redusere sjansen for naturlig graviditet.

Risikoen for redusert fertilitet er størst ved mer utbredt sykdom, men også kvinner med mild endometriose kan oppleve fertilitetsutfordringer.

Hva er eggreserve?

Alle kvinner fødes med et bestemt antall umodne eggceller i eggstokkene. Dette lageret av eggceller kalles eggreserven.

Gjennom livet blir antallet egg gradvis mindre. Dette er en naturlig prosess som skjer hos alle kvinner, og nedgangen blir tydeligere med økende alder.

Eggreserven sier noe om hvor mange egg som er igjen i eggstokkene, men forteller ikke alene hvor lett det er å bli gravid. Fertilitet påvirkes også av blant annet alder, eggkvalitet, eggledernes funksjon, sædkvalitet og eventuell utbredelse av endometriose.

Det er derfor fullt mulig å bli gravid selv om eggreserven er redusert, samtidig som kvinner med normal eggreserve kan oppleve fertilitetsutfordringer av andre årsaker.

Hvordan måles eggreserven?

Eggreserven kan vurderes ved hjelp av to undersøkelser som ofte brukes sammen.

AMH-blodprøve

AMH (Anti-Müller-hormon) produseres av små, umodne follikler i eggstokkene.

En blodprøve som måler AMH kan gi et estimat på eggreserven. Høye AMH-verdier tyder som regel på at det finnes flere egg igjen i eggstokkene, mens lave verdier kan tyde på en redusert eggreserve.

Det er viktig å være klar over at hormonell behandling, som p-piller, hormonspiral, gestagener eller andre hormonpreparater, kan påvirke AMH-nivået. Dersom eggreserven skal vurderes mest mulig nøyaktig, kan det derfor være aktuelt å måle AMH etter en periode uten hormonell behandling. Dette må alltid vurderes individuelt i samråd med lege.

Antall antrale follikler (AFC)

Eggreserven kan også vurderes ved en vaginal ultralydundersøkelse.

Legen teller da antall små follikler (antrale follikler) i eggstokkene. Disse inneholder umodne eggceller.

Jo flere antrale follikler som sees på ultralyd, desto større er vanligvis eggreserven. AMH og telling av antrale follikler gir ofte den mest pålitelige vurderingen når resultatene tolkes sammen.

Hvorfor er eggreserve viktig ved endometriose?

Hos noen kvinner med endometriose kan eggreserven påvirkes av:

• endometriomer (endometriosecyster på eggstokkene)
• kronisk betennelse i eggstokkvevet
• tidligere kirurgi på eggstokkene
• naturlig økende alder

Kunnskap om eggreserven kan derfor være nyttig når man planlegger graviditet eller vurderer fertilitetsbehandling.

Viktig å huske

Eggreserve er bare én av flere faktorer som påvirker fertiliteten. Alder, eggkvalitet, eggledere, sædkvalitet og sykdomsutbredelse har også betydning for muligheten til å bli gravid. En AMH-verdi eller et ultralydfunn alene kan derfor ikke forutsi om du kommer til å bli gravid eller ikke.

Når bør jeg søke hjelp for problemer i forbindelse med å bli gravid?

Dersom du vet at du har endometriose og prøver å bli gravid, anbefales det å søke hjelp dersom graviditet ikke har oppstått etter seks måneder. Din partner må samtidig få sjekket sedkvalitet for å utelukke mannlig nedsatt fertilitet. 

Du bør vurdere å søke hjelp tidligere dersom:

• du er over 35 år
• du har store endometriomer
• du har dyp endometriose
• du tidligere har vært operert for endometriose
• du vet at du har tette eggledere eller omfattende sammenvoksinger

Tidlig rådgivning kan bidra til at du får riktig behandling til riktig tid.

Hvordan foregår fertilitetsutredning?

Ved en fertilitetsutredning vil legen kartlegge både endometriosen og andre forhold som kan påvirke fertiliteten.

Dette kan inkludere:

• samtale om menstruasjonssyklus og tidligere graviditeter
• gynekologisk undersøkelse
• vaginal ultralyd
• blodprøver som vurderer hormonstatus og eggreserve
• undersøkelser av egglederne
• eventuelt MR ved mistanke om dyp endometriose

Målet er å finne ut hvilke faktorer som påvirker fertiliteten og hvilken behandling som passer best.

Hvilke behandlingsmuligheter finnes?

Behandlingen avhenger av alder, sykdomsutbredelse og resultatene av fertilitetsutredningen.

Videre naturlige forsøk

Dersom du er ung, har regelmessig eggløsning og åpne eggledere, kan det være aktuelt å fortsette å prøve naturlig en periode.

Eggløsningsstimulering

Noen kvinner kan ha nytte av medisiner som stimulerer eggløsningen. Dette kan kombineres med inseminasjon i enkelte tilfeller.

IVF (prøverørsbehandling)

IVF anbefales ofte dersom:

• du er over 35 år
• du har prøvd lenge uten å lykkes
• egglederne er tette
• du har omfattende sammenvoksinger
• du har store endometriomer
• du har moderat eller alvorlig endometriose

Ved IVF hentes egg ut fra eggstokkene, befruktes i laboratoriet og settes tilbake i livmoren.

Kirurgi og fertilitet

I enkelte tilfeller kan kirurgi være aktuelt før fertilitetsbehandling, spesielt dersom store endometriomer eller omfattende sammenvoksinger gjør det vanskelig å gjennomføre IVF eller påvirker fertiliteten betydelig. Fordi kirurgi på eggstokkene kan redusere eggreserven, vurderes alltid fordeler og ulemper nøye før en eventuell operasjon. Planlegging av behandling bør skje ved et samarbeid mellom fertilitetslege og endometriosekirurg.

Hvordan påvirker graviditet endometriose?

Mange kvinner opplever at symptomene på endometriose blir bedre under graviditeten. Dette skyldes blant annet hormonelle forandringer som gjør at endometriosevevet blir mindre aktivt. For mange betyr dette en periode med mindre smerter og færre symptomer.

Det er imidlertid viktig å vite at graviditet ikke kurerer endometriose. Hos mange kommer symptomene gradvis tilbake etter fødselen når menstruasjonene starter igjen.

Etter graviditet og eventuell redusert amming er det anbefalt å starte eller gjenoppta hormonell behandling for å redusere risikoen for tilbakevendende smerter og sykdomsaktivitet. Behandlingen tilpasses den enkeltes symptomer, amming og eventuelle ønsker om flere graviditeter.

Har endometriose betydning for svangerskapet?

De aller fleste kvinner med endometriose har et normalt svangerskap og føder friske barn.

Forskning viser at kvinner med endometriose har en noe økt risiko for enkelte svangerskapskomplikasjoner, blant annet:

• spontanabort
• prematur fødsel
• lav fødselsvekt
• lavtliggende morkake (placenta previa)
• keisersnitt

Risikoøkningen er størst hos kvinner med mer utbredt sykdom, men for de fleste forløper både svangerskap og fødsel helt normalt.

Det er derfor lurt å informere jordmor og lege om at du har endometriose, slik at dette registreres i svangerskapsjournalen og tas med i den individuelle oppfølgingen gjennom svangerskapet.