Hvordan stilles diagnosen endometriose?

Samtale og god beskrivelse av sykehistorie hos legen

Utredningen av endometriose starter som regel med en grundig samtale om symptomene dine. Legen vil blant annet spørre om:

• menstruasjonssmerter
• smerter mellom menstruasjonene
• smerter ved samleie
• symptomer fra tarm eller urinveier
• utmattelse (fatigue) og energinivå
• hvordan symptomene påvirker skole, jobb og hverdagsliv
• om det finnes endometriose i familien

Mange kvinner har hatt symptomer i flere år før diagnosen stilles. Derfor er det viktig at du forteller hvordan plagene påvirker hverdagen din, og hvordan de varierer gjennom menstruasjonssyklusen.

Det finnes foreløpig ingen blodprøve som kan påvise endometriose. Flere nye tester, blant annet spyttprøver, er under utvikling, men de er foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentert til å brukes i vanlig klinisk praksis i Norge.

Hos de fleste kan legen stille en sannsynlig diagnose ved å kombinere sykehistorien med gynekologisk undersøkelse og bildediagnostikk. Ved sterke menstruasjonssmerter anbefales det oftest å starte hormonell behandling som stopper eggløsning og dermed menstruasjon. Dersom smertene og andre symptomer bedres av behandlingen, styrker dette mistanken om endometriose og gir tilstrekkelig grunnlag for å fortsette behandlingen så lenge du ikke planlegger graviditet eller symptomene endrer seg.

Gynekologisk undersøkelse

En gynekologisk undersøkelse hos fastlegen kan gi legen viktig informasjon om årsaken til symptomene.

Legen kan blant annet undersøke:

• om det er ømhet i bekkenet
• om det finnes knuter eller fortykkelser bak livmoren
• om livmoren er mindre bevegelig enn normalt

Alle disse tegnene kan gi legen informasjon som brukes til å evaluere om det er høy eller lav sannsynlighet for at det er endometriose som er årsak til plagene dine. Det er imidlertid viktig å vite at en normal gynekologisk undersøkelse ikke utelukker endometriose. Mange, spesielt unge kvinner, kan ha endometriose uten at det finnes tydelige funn ved undersøkelsen.

Ultralyd og MR

Ultralyd er den viktigste bildediagnostiske undersøkelsen ved mistanke om endometriose. Utført av en gynekolog med erfaring innen endometriose kan ultralyd blant annet påvise:

• endometriomer (endometriosecyster på eggstokkene)
• dyp endometriose
• endometriose i endetarm eller urinblære
• adenomyose
• sammenvoksinger i bekkenet

Dersom det er mistanke om dyp endometriose og hormonell behandling ikke gir tilstrekkelig symptomlindring, eller du har problemer med å bli gravid, kan gynekologen henvise deg til sykehus for videre utredning og vurdering av kirurgisk behandling eller assistert befruktning. Det brukes ofte MR med endometrioseprotokoll for å kartlegge sykdommens utbredelse, særlig dersom tarm, urinveier eller andre organer kan være involvert.

Det er viktig å være klar over at både ultralyd og MR kan være normale ved overfladisk endometriose. Normale bilder utelukker derfor ikke sykdommen. MR anbefales først og fremst når det er mistanke om dyp endometriose, eller når en detaljert kartlegging er nødvendig før eventuell kirurgi.

Laparoskopi

Laparoskopi er en kikkhullsoperasjon hvor kirurgen undersøker innsiden av bukhulen med et lite kamera. Tidligere ble laparoskopi ofte brukt for å bekrefte diagnosen endometriose ved å se etter endometrioseforandringer og ta vevsprøver.

Laparoskopi anbefales ikke rutinemessig for diagnostikk

Hos de fleste kan diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorie, gynekologisk undersøkelse og bildediagnostikk, og behandlingen kan starte uten kirurgi.

Dersom det er mistanke om dyp endometriose, eller hormonell behandling ikke gir tilstrekkelig symptomlindring, kan laparoskopisk kirurgi være aktuelt. Målet er da å fjerne all synlig endometriose. Hos kvinner med dyp endometriose viser studier at kirurgi ofte kan gi betydelig smertereduksjon og bedre livskvalitet, men ved overfladisk endometriose er nytten av kirurgi mindre sikker. Siden kirurgi også kan føre til arrvev og gjøre senere operasjoner mer krevende, forsøker man i dag å begrense antallet operasjoner når det ikke er en klar forventning om gevinst.

Hvorfor det kan ta tid å stille diagnosen

Mange opplever at det går flere år fra de første symptomene oppstår til diagnosen endometriose stilles. Dette kan skyldes flere forhold:

• Menstruasjonssmerter blir ofte oppfattet som «normale» av både kvinnen selv, pårørende og helsepersonell.
• Symptomene kan ligne andre tilstander, som irritabel tarm (IBS) eller sykdommer i urinveiene.
• Endometriose kan gi svært ulike symptomer fra person til person.
• Gynekologisk undersøkelse, ultralyd og MR kan være normale, særlig ved overfladisk endometriose.
• Mistanken om endometriose og hensikten med hormonbehandlingen blir ikke alltid forklart tydelig nok. Mange får hormonell behandling mot antatt endometriose uten å være klar over at behandlingsresponsen også er en viktig del av den diagnostiske vurderingen.

Heldigvis er kunnskapen om endometriose blitt betydelig bedre de siste årene. Målet er at flere kvinner skal få riktig diagnose tidligere og komme raskere i gang med behandling.