Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Utredning og behandling av endometriose

Hva er endometriose?

Endometriose er en kronisk betennelsessykdom. Vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren og kan gi smerter, utmattelse og en rekke andre symptomer.

Endometriose

Illustrasjon: Lisens: Creative commons 4.0 CC-BY: Anne Veddeng og Pål Frønsdal.

Illustrasjonen viser hvordan endometriose ulike steder i bekkenet kan se ut.

Endometriose er en vanlig sykdom hos omlag 1 av 10 kvinner i fertil alder. Ved endometriose finnes vev som ligner livmorslimhinnen (endometriet) utenfor livmoren. Dette vevet stimuleres av kroppens eget østrogen, noe som gjør at sykdommen kan utvikle seg og gi betennelse og smerter.

Endometriose finnes oftest på bukhinnen i bekkenet og på eggstokkene. I eggstokkene kan det dannes væskefylte cyster med gammelt blod, såkalte endometriomer.

Hos noen vokser endometriose inn i organer som ligger nær livmoren, for eksempel tarm, urinblære eller urinledere. Dette kalles dyp endometriose (DE, tidligere kalt dyp infiltrerende endometriose, DIE) og forekommer hos omtrent 25 % av kvinner med endometriose. Endometriose kan også finnes andre steder i bukhulen, og i sjeldne tilfeller i mellomgulvet, brysthulen, bekkennerver eller andre organer.

Hva skjer i kroppen ved endometriose

Livmorslimhinnen inne i livmoren reagerer på hormonelle endringer gjennom menstruasjonssyklus, det er dette som gjør at kvinner får menstruasjon. Endometriosevevet reagerer også på kroppens hormoner gjennom menstruasjonssyklusen. Når hormonnivåene endrer seg, og østrogenet utskilles fra eggstokken kan endometriosevevet bli aktivt og frigjøre stoffer som skaper betennelse. Betennelsen kan føre til smerter på grunn av hevelse og irritasjon i vevet, og etter hvert på grunn av arrvev og sammenvoksinger. Kronisk betennelse kan også føre til en del andre symptomer som endometrioserelatert tretthet.

Illustrasjon: Lisens: Creative commons 4.0 CC-BY: Anne Veddeng og Vegard Slettli Frønsdal.

Slik ser endometriosevev ut: Vevet reagerer på hormonelle svingninger i menstruasjonssyklusen og kan forårsake smerte og betennelse.

Hos noen kan det dannes væskelommer (cyster) i eggstokkene, fylt med gammelt blod. Det kalles endometriomer eller «sjokoladecyster» 

Illustrasjon: Lisens Creative commons 4.0 CC-BY: Anne Veddeng og Vegard Slettli Frønsdal

Illustrasjonen viser endometriom på eggstokken til høyre.

Endometriose er verken en kreftsykdom eller en smittsom sykdom. Det er en kronisk tilstand som kan påvirke både kroppen, energinivået og livskvaliteten. Hvor mye symptomer man har, varierer fra person til person. Noen har små endometrioseforandringer og sterke smerter, mens andre kan ha utbredt sykdom og få symptomer.

Årsaken til endometriose er fortsatt ikke fullt ut kjent. Forskning tyder på at både hormoner, immunsystem, arv og miljøfaktorer kan bidra til utviklingen av sykdommen. Endometriose forekommer 7–8 ganger hyppigere hos kvinner som har en mor eller søster med sykdommen.

Selv om endometriose er en kronisk sykdom som i dag ikke har en kur, finnes det flere gode behandlingsmuligheter. Med riktig behandling og oppfølging opplever mange betydelig symptomlindring og bedre livskvalitet.

Vanlige myter og misforståelser

Myter og misforståelser om endometriose kan føre til at pasienter ikke får hjelp tidlig nok eller føler seg mistrodd. Sterke smerter og funksjonstap er ikke noe man bare skal tåle. Endometriose er en reell medisinsk sykdom som fortjener alvor, forståelse og riktig behandling!

Kunnskap er viktig for å øke forståelsen av sykdommen, redusere stigma, forbedre utredning og fastslå diagnose, og sikre bedre behandling og støtte. Her er en rekke myter og feiloppfatninger som eksisterer i omtalen om tilstanden:

I studier hos unge kvinner under 20 år, rapporterer så mange som 50-80 prosent at de har smertefulle menstruasjonsblødninger. Dermed er menssmerter «vanlig». Smerte er imidlertid en subjektiv sanseopplevelse som kan måles på en skala fra 1 til 10. Menstruasjonssmerter som fører til at en jente eller kvinne kaster opp, bevimer eller ligger i fosterstilling og ikke evner å gå på skole eller jobb er IKKE vanlig og skal utredes hos fastlegen.

En innvendig gynekologisk ultralydundersøkelse skal kunne avdekke endometriosecyster på eggstokker og dyp endometriose som vokser i bekkenet mellom tarm og livmor, og noen ganger inn i tarmveggen. Undersøkelsen vil også kunne avdekke om organene beveger seg fritt i forhold til hverandre, og ikke er vokst sammen som følge av kronisk betennelse som endometriose kan gi. Overfladisk endometriose vil vanligvis ikke kunne ses ved ultralyd undersøkelse, men både sykehistorien og den øvrige gynekologiske undersøkelsen vil kunne gi både fastlegen og gynekologen en pekepinn på om endometriose er riktig diagnose. Behandlingen er uansett å stoppe menstruasjonen ved hjelp av hormonbehandling slik at videre utredning for å lete etter små endometrioseflekker på bekkenbukhinnen er i første omgang ikke anbefalt. Videre utredning med MR endometrioseprotokoll anbefales først dersom man ikke har god effekt av menstruasjonsstoppende behandling, og gynekologen finner mistanke om dyp endometriose ved vaginal ultralydundersøkelse. Overfladisk endometriose kan vanligvis heller ikke sees ved MR-undersøkelse.

Noen får høre at det ikke finnes hjelp, det er ikke riktig. Menstruasjonsstoppende behandling hjelper hos de aller fleste. I tillegg finnes det mange behandlingsmuligheter for smerter; fysioterapi, trening, og tverrfaglig behandling. Kirurgisk fjerning av endometriose kan også lindre smerter hos de som har alvorlig grad av endometriose og andre tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt.

Endometriose er en kompleks, systemisk sykdom. Den kan påvirke hele kroppen og gi kroniske smerter, fatigue/utmattelse, tarm- og blæresymptomer, smerter ved samleie, søvnproblemer, og psykiske belastninger.

Mange tror at alvorlig sykdom alltid er synlig. Endometriose er en kronisk sykdom som varierer i symptom, gjerne med menstruasjonssyklus. Personer med endometriose blir ofte flinke til å skjule smerter og presse seg gjennom hverdagen. Mange lever med betydelig smertebelastning uten at det synes utenpå. Dette kan være svært energikrevende.

Under graviditet produserer kroppen store mengder progesteron for å holde på svangerskapet.  Dette hormonet kan dempe aktiviteten i endometriosevev, redusere inflammasjon, og bremse vekst av forandringer. Endometriosen forsvinner vanligvis ikke i løpet av graviditeten. Symptomene dempes ofte, men kommer gjerne tilbake igjen kort tid etter fødselen. Man anbefaler også kvinner med endometriose å fullamme lengst mulig slik at menstruasjonen uteblir og kan forlenge symptomlindringen en god stund ut i barselperioden. Dette ligner noe av effekten man forsøker å oppnå med hormonbehandling ved endometriose. Graviditet påvirker også immunforsvaret og inflammasjonsnivået i kroppen. Disse endringene kan bidra til at enkelte får mindre symptomer. Forskning tyder på at inflammasjonsresponsen kan endres, smertefølsomheten kan påvirkes, og enkelte endometrioseforandringer kan bli mindre aktive. Det er imidlertid viktig å vite at graviditet ikke er en behandling for endometriose.

Endometriose kan starte tidlig etter første menstruasjon. Ungdom har oftere både kroniske smerter og menstruasjonssmerter, og oftere plager fra tarm og urinveier selv om de sjelden har dyp, alvorlig endometriose. Dette kan føre til skolefravær, mageproblemer, og betydelig funksjonstap og tro på egen kropp og helse. Det er derfor svært viktig å ta unge med sterke smerter skal tas på alvor. Dersom menstruasjonene er smertefulle og ikke lindres av NSAIDs (Ibux, Naproxen) så skal man behandle unge kvinner med hormonelle midler til menstruasjonsstopp, uansett alder. Tidlig hjelp er viktig for å forebygge kroniske smerter.

Endometriose kan være årsak til utvikling av kroniske smerter. Disse smertene er komplekse og kan påvirkes av inflammasjon, arrvev, nervesystemet, muskelspenninger og sentral sensitivering. Kirurgisk fjerning av endometriosevev og sammenvoksinger slik at anatomien bukhulen normaliseres gir derfor ikke alltid total bedring av smerter. Det er viktig å vite dette, slik at en ikke hopper rett på en kirurgisk løsning og blir skuffet, før andre viktige tiltak er prøvd først. Psykiske reaksjoner kan dessuten oppstå som følge av kronisk sykdom, men sykdommen er ikke innbilt.

Mange får mindre symptomer etter overgangsalderen fordi østrogennivået synker. Men noen kan fortsatt ha smerter på grunn av sammenvoksinger som sykdommen allerede har forårsaket. I tillegg kan dypere endometriosevev i bukhulen utskille hormoner som stimulerer til betennelse og vekst slik at sykdommen opprettholdes til tross for at den ikke lenger «mates» med kroppens eget østrogen.

Oppsummering om endometriose

Endometriose er en kronisk sykdom der vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren. Dette vevet reagerer på kroppens hormoner og kan føre til betennelse, smerter og sammenvoksninger. Endometriose finnes oftest på eggstokkene og i bekkenet, men kan også påvirke tarm, blære og andre organer.

Symptomer og alvorlighetsgrad varierer fra person til person. Det er ikke ikke noen klar sammenheng mellom hvor omfattende sykdommen er, og hvilke plager som oppstår. Selv om endometriose ikke kan kureres, finnes det gode behandlingsmuligheter som kan redusere plager og bedre livskvaliteten. Sterke smerter er ikke noe man skal måtte tåle, og det er viktig å søke hjelp ved mistanke om endometriose.

Lisens: Creative Commons 4.0 International CC-BY. Forfatter: Anne Veddeng.

Sist oppdatert 21.10.2026