Forhelse SFI samlet partnere til erfaringsutveksling

Helse og omsorgsdepartementet ønsker tiltak for økt bruk av digitale helseverktøy

Seniorrådgiver Øystein Tveite fra Helsedirektoratet deltok på samlingen og presenterte et nytt oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet.: «Helsedirektoratet skal iverksette tiltak for å tilgjengeliggjøre og øke bruken av kvalitetssikrede digitale verktøy innen psykisk helse. 

I bestillingen og i løsningsforslaget vektlegges mer effektiv bruk av ressursene, økning av det digitale tilbudet på tvers av helseregionene og større nyttiggjøring av andre nordiske lands erfaring. Sammen med kommunene og spesialisthelsetjenesten skal Helsedirektoratet finne gode løsninger for å dekke feil og mangler i dagens tilbud.

I dag har vi dessverre lange ventelister, og slitne fagarbeidere. Målinger viser at tilliten til helsevesenet synker hos befolkningen. Vi er nødt til å utnytte muligheter og ressurser bedre. De digitale verktøy er i dag ikke tilstrekkelig integrert. Vi må få en bedre oversikt over hva som finnes av tilbud, og hva som fungerer. Fagfolk fra småkommunene rapporterer om vansker med å sørge for god pasientsikkerhet. Det meldes også om utfordringen med å gi et tilbud til pasienter som ikke møter opp til avtale, presenterte Tveite.

Problematisk organisering

Hvilke typer pasienter har vi, hvor er de, hvem skal behandle de, hvem får tilbud om digital behandling? Vi burde ha en nasjonal verktøykasse over våre tilbud. I dag har vi for liten oversikt, og behandlingen blir for tilfeldig. Helsedirektoratet ønsker at vi skal nytte våre nabolands erfaringer. F.eks. er Finland organisert slik at kommune- og spesialisttjenesten er på samme nivå. I Sverige har de fått til en strukturert overordnet god plan for sine helsetilbud, allà HelseNorge.

Hvordan kan flere få nytte av digitale helsetilbud uten omfattende og tidkrevende utredninger? Vi trenger nasjonale ordninger for godkjenning av verktøyene. I dag gjøres dette av hver kommune. Vi må også ha nasjonale rammer for utvikling av verktøyene, dette kan ikke utvikles av hvert sykehus. Det er også ønskelig med et samarbeid om vurdering av pasienter mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.

I Norge får spesialisthelsetjenesten for mange henvendelser fra fastlegene. Hele 40% av disse henvendelsene blir avvist. Et annet problem er at kommunene har svært varierende kapasitet.

Et stort potensial for økt bruk av digitale verktøy

Et felt det er særlig viktig å få på plass de digitale behandlingsverktøyene er innen alkoholavhengighet, da denne lidelsen viser seg å være tett knyttet sammen med selvmord. Men også for mindre krevende plager må ebehandling tilbys, det er viktig at vi her får etablert en lettere tilgang via HelseNorge. 96% av befolkningen kjenner til HelseNorge, og tilliten er høy. Dette må utnyttes og kommuniseres bedre. Særlig i Nord-Norge er kunnskapen om ebehandling lav, fortalte Tveite fra Helsedirektoratet.

Hvordan kan næringslivet, helsetjenesten og forskningen samles om utviklingen av bærekraftige, digitale tjenestene?

Forskerne fra TIPS Sør-Øst ved OUS, Kristin Lie Romm og Henrik Myhre Ihler, delte viktige erfaring om egne erfaringer knyttet til utvikling av digitale tjenester i klinikk: Hvordan kommer vi igang, og går det an å sette digitaliseringen inn en mer helhetlig kontekst?  

Vi må sikre at vi ikke låser oss for fast i vår kjærlighet til en type teknologi, men tenke på at ulike teknologier vil passe inn flere steder. For eksempel vil video/VR og AI være teknologier som kan støtte både pasienter, pårørende, opplæring og kontrollfunksjoner. Behandlingen må endres i takt med ny teknolog og nye vaner, men det må også opplæringen og støttestruktuerene. Et eksempel kan være bruk av chatbots som i dag brukes av ungdom i mange sammenhenger. Kunne man tenke seg at de ville kunne henvise seg selv via en enkel nettside om de fikk muligheten? Går det an å teste det ut? Kanskje kunne man utvidet tilbudet med en oppfølgende/avklarende samtale over video? De mener det ligger potensiale i flere gode ideer her.  

Forskerne poengterer videre at alle prosjekter må ledelsesforankres, og alle som berøres av innføring av ny teknologi, må høres. Det er vesentlig at vi forstår viktigheten av å involvere flere enn klinikere og ledere. Juss, økonomi, HR, kommunikasjon og forskning er viktige aktørere med områder som påvirkes og kan understøtte innføringen av nye løsninger.  

TIPS Sør-Øst har hatt god nytte av tjenestedesign i sine prosjekter. Tjenestedesign er en fagretning og metodikk som legger vekt på å forstå menneskers faktiske behov og hvordan man får til endring i komplekse strukturer. Viktige poeng for tiden fremover er at man må bygge kultur for tidlig testing og justering. Dette må danne grunnlaget for utvikling og implemetering. Det er de gode løsningen som skal innføres, vi må få til å justere dem på et tidlig stadie. Kun da vil vi kunne redusere motstand mot nye metoder.

Gruppen fra TIPS Sør-Øst ved OUS benyttet også samlingen til å samle inn synspunkt fra de ulike deltakerne på hva man assosierer med digitalisering i helsevesenet. Ved hjelp av Menitmeter fikk både forskere, næringslivet og helseforetakene anledning til å komme med sine synspunkter på digitalisering av helse. Ordskyene synliggjorde tematikk som strakte seg fra optimisme til motløshet: bedre folkehelse, mindre ventetid, lavere terskel, motstand, skepsis, effektivt og vanskelig. 

Dette er vel et temmelig godt bilde av virkeligheten. Vi lar oss ikke kue av den grunn – det opplevdes både meningsfylt og viktig å sette sammen næringslivet, klinikere og forskere. – Forskerne har fortsatt troen på at dette går riktig vei, informerte spesialist i psykiatri Kristin Lie Romm ved OUS.

Erfaring fra relevante forsknings- og innovasjonsprosjekter må nyttes

Utviklerselskapet CheckWares program benyttes i dag i bruker- og behovsstyrte poliklinikker i alle helseregioner i Norge. CheckWare delte på samlingen sine erfaringer fra både psykisk helse og somatikk, presentert ved Kim Mugaas, salgsdirektør i Checkware.

Mugaas fortalte om stor økning i antall brukere av de digitale verktøyene de siste 12 mnd. Verktøyet brukes hovedsakelig til kartlegging (før innleggelse el. operasjon), hjemmeoppfølging og pasientopplæring. Det poengteres at bruk av digitale verktøy innen psykiatri er mye mer kompleks enn innen somatikk, som feks bruk av eBehandling for diabetespasienter. Det er vanskeligere å ha et klart mål innen psykisk helsevern. Mugaas nevnte viktighet av styring fra toppledelsen, og å ha fokus på å dele erfaringer aktørene imellom. Lang erfaring viser at det har stor betydning at klinikerne leder utviklingen av helseverktøyene.

Hvordan bruker terapeuter tid i digitale psykiske helseintervensjoner?

Iris Brunner, forsker i Forhelses arbeidspakke 4 Implentering, viste til lovende tall fra litteraturen på målt effekt av digitale verktøy. Terapeutstøttet eBehandling viste særlig god effekt. Hun presenterte en planlagt litteratur studie og et forskningsprosjekt som undersøker faktisk tidsbruk i eBehandling. Pålitelige tall for terapeuters  tidsbruk er viktig for ytterlige implementering og oppskalering av digitale helsetjenester. 

Konsept for gevinstrealisering av digitale tjenester

Vestre Viken Helseforetak v/ helseøkonom Amund Leinaas, poengterte at reduserte ressurser krever smartere jobbing. Målet med registrering av gevinstindikatorer, må være å øke ledelsens oppmerksomhet i form av å synliggjøre gevinst og effekt av digital behandling. Det er nødvendig at klinikere registrerer sin tid, og pasienter må gi tilbakemeldinger på sin opplevelse av eBehandlingen. Enkle excelrapporter nyttes til registrering. Dagens metode fungerer godt, det er imidlertid ønskelig å få på plass standardindikatorer for god gevinstrapportering.

Hva kan ny teknologi gjøre for helsearbeiderens hverdag?

Sylvia Drange Sletten fra Helse Vest IKT presenterte temaet: Gevinstrealisering i privat og offentlig sektor.

For å få kunnskap om nytten av digitalisering må det foretas målinger. Gevinstrealisering må identifiseres, planlegges, gjennomføres og dokumenteres. Vi har i dag et rammeverk og malverk som fungerer godt, det er enkelt og tilgjengelig. Ny teknologi tas imidlertid i altfor liten grad i bruk, her er bruk av endringsledelse helt nødvendig for å bedre utnytte teknologien. Arbeidsprosesser og organisasjonsendring må vurderes samtidig som ny teknologi innføres. Vi må ha fokus på helsearbeidernes arbeidshverdag, på hvilken fordel og gevinst de kan få ved å ta i bruk det nye verktøyet, fortalte Drange Sletten.

Antall brukere av godkjente verktøy må økes kraftig. For å få dette til må alle delta, bruk av digitale verktøy kan ikke være et valgfag i fremtidens helsevesen. Lederforankring, innovasjonsledelse og tjenestedesign er viktige faktorer. Sist, men ikke minst, må informasjon om HelseNorge som felles plattform kommuniseres bedre ut til befolkningen.