Analyse av helseøkonomi kan gi bedre prioriteringer for behandling av spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser innebærer store belastninger for pasienter, pårørende og helsevesen, og behovet for kunnskapsbaserte prioriteringer vil trolig bli stadig viktigere fremover.

I kronikken beskriver Linkas hvordan kostnadseffektivitetsanalyser kan brukes som et supplement til kliniske vurderinger, med mål om å forstå hvordan begrensede ressurser kan brukes på en måte som gir mest mulig helsegevinst.

Markov-modeller

Ved å nytte Markov-modeller deler man sykdomsforløpet inn i tilstander som “syk”, “bedring” og “tilbakefall”, og beskriver sannsynligheten for å bevege seg mellom dem over tid. Hver tilstand i modellen har to konsekvenser som bygger seg opp over tid, dette er kostnader og helseeffekter.

Når en pasient befinner seg i en tilstand som “syk”, vil det typisk være knyttet høyere behandlingskostnader til denne perioden, enten det er terapi, oppfølging eller innleggelse. Når pasienten er i bedre helse, faller disse kostnadene. Tilsvarende måles helseeffekt ofte i QALY (kvalitetsjusterte leveår), der ett år i perfekt helse tilsvarer 1, mens dårligere helse gir lavere verdi. 

Når vi følger en pasient over flere år, summeres både kostnader og QALY fra hver periode. På den måten blir et helt sykdomsforløp til en akkumulert sum av både ressursbruk og helsegevinst.

Les kronikken i Dagens Medisin: Kan matematiske modeller gi bedre prioriteringer i behandling av spiseforstyrrelser?

Jonas Linkas tar gjerne imot innspill og refleksjoner fra andre som er opptatt av psykisk helse, prioritering og helseøkonomi. Jonas er tilknyttet prosjektet UngMeistring i Forhelse.