Nye muligheter – og nye oppgaver for terapeuter i digital behandling

Studien er publisert i Journal of Medical Internet Research og undersøker hvordan veiledet internettbehandling påvirker terapeutersarbeid og profesjonelle roller. PhD-kandidat Beate Standal gjennomførte intervjuer og observasjoner med 31 terapeuter, ledere og administrativt personale ved tre norske klinikker som tilbyr veiledet internettbehandling i psykisk helsevern.

– Vi vet allerede mye om effekten av veiledet internettbehandling. I denne studien ønsket vi å undersøke hva som skjer med terapeutens arbeid og profesjonelle rolle når behandlingen tas i bruk i ordinær klinisk praksis, sier førsteforfatter Beate Standal.

Mer fleksibilitet og rom for faglige tilpasninger

Studien viser at veiledet internettbehandling kan gi terapeutene større fleksibilitet i arbeidshverdagen og nye muligheter til å tilpasse oppfølgingen til den enkelte pasient.

Fordi kommunikasjonen hovedsakelig skjer skriftlig og asynkront, kan terapeutene organisere oppfølgingen mer fleksibelt enn ved faste konsultasjoner.

Terapeutene brukte også klinisk skjønn til å tilpasse den standardiserte behandlingen. De kunne individualisere skriftlige tilbakemeldinger, legge større vekt på bestemte øvelser og tilpasse oppfølgingen ved å bruke telefon eller fysiske konsultasjoner når det var nødvendig.

«Funnene viser at digital behandling ikke erstatter terapeutens faglige vurderinger. Det kliniske skjønnet er fortsatt helt sentralt, men utøves i samspill med pasienten, behandlingsprogrammet, teknologien og organiseringen av tjenesten», sier Standal.

Fleksibiliteten hadde samtidig en mulig bakside. Digitale pasienter er ofte mindre synlige i den kliniske hverdagen enn pasienter som møter til faste konsultasjoner. De kan derfor lettere bli nedprioritert når andre oppgaver oppleves som mer akutte. Dette gir terapeuten et større ansvar for å prioritere digitale pasienter, regulere egen tilgjengelighet og sikre kontinuitet i behandlingen.

En terapeutrolle i endring

Forskerne fant at innføringen av digital behandling endret hvordan terapeuters arbeidet ble organisert og gjennomført i praksis. Terapeutene måtte blant annet håndtere dokumentasjon, registrering i flere systemer, tekniske utfordringer, koordinering og praktiske oppgaver knyttet til driften av tilbudet. Når behandlingsplattformen og journalsystemet ikke var integrert, kunne det oppstå dobbeldokumentasjon og hyppig bytte mellom systemer. Oppgavene var nødvendige for at behandlingen skulle fungere, men ble ikke alltid tatt høyde for bemanningsplaner, arbeidsbeskrivelser eller organiseringen av tjenesten. Studien beskriver dette som «usynlig arbeid». Studien har ikke målt om den samlede arbeidsmengden øker eller reduseres, men hvordan oppgaver flyttes, endres eller kommer i tillegg når behandling blir digital.

Terapeuten som ambassadør for digital behandling
Et annet funn var at terapeutene fikk ansvar for å informere om, legitimere og aktivt anbefale behandlingen overfor både pasienter og kolleger. Forskerne beskriver dette som en rolle der terapeuten blir en slags «profesjonell selger». Pasientenes kjennskap til og tilgang til tilbudet kunne dermed avhenge av den enkelte behandlerens kunnskap, erfaring og engasjement. Samtidig ble Terapeutenes vilje til å anbefale behandlingen også påvirket av hvor moderne, relevant og brukervennlig de opplevde den digitale løsningen. Teknisk kvalitet og brukervennlighet har derfor ikke bare betydning for pasientenes opplevelser, men også for klinikernes tillit til behandlingen og hvor aktivt de velger å anbefale den.

Terapeutrollen formes i samspill med flere aktører

Et overordnet funn er at terapeutens rolle og faglige handlingsrom utvikles i samspill med pasienter, teknologi, behandlingsprogrammer og organisatoriske rammer. Muligheten til å følge opp og tilpasse behandlingen avhenger derfor ikke bare av terapeutens vurderinger, men også av pasientens deltagelse, den digitale plattformens funksjonalitet, innholdet i behandlingsprogrammet og måten tjenesten er organisert på. Terapeuten beholder sin faglige autoritet, men utøver den innenfor et handlingsrom som formes av disse forholdene.

Viktige implikasjoner for helsetjenesten

Studien peker på flere forhold som kan være viktige når helseforetak innfører eller videreutvikler digitale behandlingstilbud. Særlig handler det om å organisere arbeidet på en måte som gir terapeutene tid, støtte og handlingsrom til å følge opp pasientene.

Forskerne trekker særlig frem behovet for å:

• gi digital pasientoppfølging en tydelig plass i terapeutenes arbeidsplaner
• sikre at digitale pasienter ikke nedprioriter i perioder med høyt arbeidspress i ansikt til ansikt poliklinikk
• redusere dobbeldokumentasjon og unødvendig å avklare hvilke oppgaver som krever klinisk kompetanse og ikke arbeid på tvers av flere systemer
• avklare hvilke oppgaver som krever klinisk kompetanse, og hvilke som kan ivaretas av andre yrkesgrupper
• etablere støttefunksjoner for tekniske og koordinerende oppgaver
• synliggjøre administrativt og koordinerende arbeid i planlegging, ressursfordeling og organisering
• involvere klinikere i utvikling, innføring og videreutvikling av digitale løsninger

Målet er å bevare fleksibiliteten og det faglige handlingsrommet terapeutene verdsetter, samtidig som ansvarsområder, arbeidsoppgaver og støttefunksjoner organiseres på en måte som gjør digitale behandlingstilbudet bærekraftige over tid.

Om studien

Studien er gjennomført som en del av arbeidspakke 4 i Forhelse SFI og artikkelen har tittelen Journal of Medical Internet Research - Therapists’ Professional Roles in Guided Internet-Delivered Cognitive Behavioral Therapy in Specialized Mental Health Care: Interview and Observational Study With Health Care Professionals

Forfatterne er Beate Standal, Robin Maria Francisca Kenter, Monika Knudsen Gullslett, Tine Nordgreen og Inger Lise Teig.

Kontakt

Beate Standal, PhD kandidat og førsteforfatter
Robin Maria Francisca Kenter, forsker og medforfatter