Pasienter som tar direkte kontakt, har størst nytte av eBehandling i mental helse
Terapeut-veiledet, internettbasert kognitiv atferdsterapi (veiledet ICBT) har vist seg å være effektivt for depresjon, panikklidelse og sosial angstlidelse i vanlig klinisk praksis. Men bruken av veiledet ICBT i spesialisthelsetjenesten har imidlertid vært begrenset, delvis på grunn av lave andeler henvisninger fra fastleger. Dette kan blant annet skyldes mangel på bevissthet, begrenset kunnskap om behandlingens effektivitet, eller negative holdninger til behandlingsformatet.
For å kunne øke tilgangen på veiledet ICBT ble selvhenvisning, eller direkte kontakt, innført i Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen for rundt ti år siden. Men vi har lite kunnskap om hvordan de ulike henvisningsveiene kan påvirke behandlingsresultatet i veiledet ICBT.
Ny artikkel i det internasjonale tidsskriftet JMIR Mental Health
Doktorgradsstipendiat ved Forhelse Jill Bjarke har publisert artikkelen:
Effectiveness of General Practitioner Referral Versus Self-Referral Pathways to Guided Internet-Delivered Cognitive Behavioral Therapy for Depression, Panic Disorder, and Social Anxiety Disorder: Naturalistic Study
Artikkelen er basert på en studie som sammenligner behandlingseffekten av fastlegehenvisning med direkte kontakt til veiledet ICBT for pasienter med depresjon, panikklidelse eller sosial angstlidelse i spesialist helsetjenesten. Studien undersøker også om behandlingseffekten varierer mellom henvisningsveier og mellom de tre diagnosene.
Metode
Behandlingseffekt ble sammenlignet fra før til etter behandlingsslutt, og fra før behandling til 6-måneders oppfølging, på tvers av de to henvisningsveiene. Alle pasientene fikk modulbasert veiledet ICBT med en varighet på opptil 14 uker. Modulene inneholdt informasjon om lidelsen, arbeid med negative eller automatiske tanker, eksponeringstrening og forebygging av tilbakefall. Pasientene fikk ukentlig terapeutveiledning via SMS og/eller epost. Pasientene rapporterte selv symptomer før, under, rett etter og 6 måneder etter behandlingsslutt. Symptomnivå og endringer i alvorlighetsgraden av disse ble målt på tvers av alle diagnosene.
Totalt deltok 460 pasienter i studien, hvorav 305 ble henvist av fastlege og 155 hadde tatt direkte kontakt. I hele utvalget var det omtrent 60 % kvinner, gjennomsnittsalderen var 32 år og gjennomsnittlig sykdomsvarighet var 10 år. Ved behandlings start var det ingen statistisk signifikante forskjeller i pasientenes symptomnivå, verken mellom henvisningsveiene eller mellom diagnosene.
Best behandlingseffekt for pasienter som tok direkte kontakt
Studien viste betydelig symptomreduksjon for alle pasientene fra før, til etter behandling, og ved 6 måneders oppfølging, uavhengig av diagnose. I tillegg viste studien statistisk signifikante forskjeller i behandlingseffekt mellom henvisningsveiene.
Pasienter med depresjon og panikklidelse som tok direkte kontakt, hadde bedre behandlingseffekt enn pasienter henvist via fastlege. For pasienter med sosial angstlidelse, ble det ikke funnet forskjeller i behandlingseffekt mellom de to henvisningsveiene. Studien fant også en rekke sosiodemografiske forskjeller mellom pasientene i de to henvisningsgruppene.
Studien fremhever potensialet i direkte kontaktformatet som en vei til å bedre tilgangen til kunnskapsbasert psykologisk behandling, til forbedret behandlingsresultat og til økt pasientautonomi.
Oppsummert kan man si at mens direkte kontakt kan senke terskelen for noen pasientgrupper, er ordinær fastlegehenvisning fortsatt viktig for å sikre tilgang til god behandling for andre.
— Med to henvisningsveier når vi flere mennesker, tidligere,
sier doktorgradsstipendiat Jill Bjarke ved Forhelse SFI.
Les også saken i bergensavisen BA, som skriver at flere nå kan få behandling for sosial angst, panikklidelser, depresjoner, ADHD og pengespill avhengighet: Helse Bergen satser stort på digital hjelp for psykiske lidelser.