Allergi

In vitro undersøkelser av immunoglobulin E i serum (total IgE og spesifikk IgE)

Avd. for medisinsk biokjemi og farmakologi benyttar ImmunoCAP^TM systemet, Thermo Fisher Diagnostics, Phadia. Vi omtalar her rekvirering av in vitro undersøking av IgE screeningpanel, enkeltallergen og total IgE.

Det er viktig å væra klar over at in vitro undersøking kun er ein test for sensibilisering av IgE antistoff, og er ikkje i seg sjølv ein diagnose på allergi. Testane må difor alltid vurderast i samråd med relevant sykehistorie og klinikk hos pasienten. In vivo diagnostiske modalitetar omtalast ikkje vidare her.

Screeningpaneler for sIgE

Synonym

• Kallast også alllergenmikser, allergenpaneler, screeningmikser eller screeningpaneler.

Indikasjon

• Paneltester kan brukast til screening for in vitro sensibilisering ved mistanke om type I, strakstype allergi mot vanleg forekommande allergener. Paneltestane består av fleire allergener, der ein miks av allergen er inkorporert i ein analyse som kan analyserast i ein seanse som er betydeleg ressursbesparande.
• Det er viktig å væra klar over at paneltestane har lågare analytisk sensitivitet enn allergenspesifikk IgE (sIgE). Det anbefalast difor ved mistanke om éin eller få allergenkildar som allergifremkallende substans (f.eks. nøtter, melkeprotein) å testa målretta mot dei enkelte allergenekstraktane i staden for å rekvirera allergenpanel.
• Paneler kan vurderes dersom det er lite serum tilgjenglig og mistanke om IgE-mediert allergi er lav.

Avd. for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus tilbyr to panel:

• Inhalasjonspanel (tidligare kalt ‘Phadiatop’)
• Matpanel (tidligere kalt ‘FX5’)

Rekvirenten får eit kvalitativt svar (positiv eller negativ). Dersom ein får et positivt resultat på eit panel, veit man at pasienten fremviser ein in vitro sensibilisering mot ett eller fleire av allergena som inngår i panelet. Laboratoriet gjennomfører vidare analyse av desse allergena (som der lista opp i tabell 1 ovanfor).

* D2 Husstøvmidd (Derm. farinae), T9 Oliven og  W19 Blidnesle analyserast ikkje rutinemessig, men dersom det er negativ in vitro utslag mot samtlege av de 8 andre allergena som inngår i panelet.

Sjå Analysepversikten.no, inhalasjonspanel og matpanel for ytterligare praktisk informasjon.

Ved negativt resultat på panelet må ein likevel væra klar over at dette ikkje i alle tilfeller kan utelukka sensibilisering mot enkeltallergena i panelet, ettersom enkeltanalysene har bedre sensitivitet enn det sammensatte screeningpanelet.

Dersom det foreligger ein distinkt klinisk mistanke om at pasienten har ein allergi mot eit gitt allergen, og ein likevel får negativt panel, anbefales det at ein går vidare med å rekvirera enkeltanalyse mot det aktuelle allergenet.

Kvifor kan ein få positivt resultat på eit allergipanel, men samtidig få negative svar på enkeltallergena som panelet inneheld?

Det er ei moglegheit for at det blir rapportert ut eit «positivt» panel og at alle enkeltallergena er rapporterte som «negativ» (< 0.35 ku/L).

Dette betyr at panelanalysen er «positiv», men samtidig har kvart av enkeltallergena som inngår i panelet ikkje gitt sterkt nok utslag i seg sjølv til å overstiga rapporteringsgrensa for enkeltallergen (< 0.35 ku/L). Dette scenarioet finst for ca. 1% av rekvirerte inhalasjons- og matpanel.

Ved slike tilfelle, kan ein kontakta laboratoriet direkte på tlf: 55 97 31 00 for å få gitt ut eksakte instrumentverdiar for enkeltallergena (mellom 0.10 – 0.35 ku/L). Vurder konfr. med allergolog eller annan spesialist med kompetanse innanfor allergologi for å rettleiing for tolking ved slike tilfelle.

Allergenspesifikk IgE (sIgE)

Synonymar

• Kalles også spesifikk immunoglobulin E, spesifikk IgE eller sIgE

Tolking
Ein positiv test, er etter historisk konvensjon ved målte konsentrasjoner ≥ 0,35 kU/L. Dette vil sei at pasienten er IgE-sensibilisert, men ikkje nødvendigvis at pasienten blir allergisk sjuk av å bli eksponert for det aktuelle allergenet. Nedre kvantifiseringsgrense (måleområde) for allergenspesifikk IgE er på 0.10 kU/L. 

Viktig å observera
Diagnostikk av allergi og anna oversensibilitet baserer seg primært på kliniske metodar som sjukehistorie, klinisk undersøking, hudtesting og – når nødvendig – eliminasjons-, eksponerings- og provokasjonsforsøk. Laboratoriemetodar kan bidra til å peika på moglege operative sjukdomsmekanismar og årsaker, men vil åleine, utan kunnskapane frå den kliniske utgreiinga, aldri vere diagnostiske for allergisk sjukdom.

Tolking og bruk av total IgE
Bør vurderast til å bli teken med ved allergiutgreiing sjølv om analysen er for lite sensitiv og spesifikk til eintydig å skilje mellom IgE-mediert og ikkje-IgE-mediert allergi. 

Bør òg vurderast til å bli teken med ved kontroll og oppfølging av allergi da det over tid kan bidra til å overvake den allergiske utviklinga: stigande verdi ved vedvarande eller aukande allergeneksponering, fallande verdi etter intervensjonar med sikte på opphøyr av eksponering.

Nivået av total IgE kan vere nyttig å kjenne til når ein skal vurdere kva IgE-nivåa har å seie for gitte enkeltallergen.

Ved verdiar over om lag 3000 kU/L kan ein no og då sjå låggradig positive verdiar på allergenspesifikt IgE som skriv seg frå uspesifikk binding og derfor er utan klinisk betyding.

Oppdaterte referanseintervall hos en frisk populasjon er som følger:

Oversikt over spesifikke IgE undersøkelser Avd. for medisinsk biokjemi og farmakologi tilbyr på ImmunoCAP TM plattformen