Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

BAR

ATLAS4LAR: Kartlegging og behandling av lungesykdom i legemiddelassistert behandling

Pasienter med ruslidelser som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en gruppe med høy sykdomsbyrde, redusert livskvalitet og høy risiko for tidlig død [1, 2].

Pasientar med ruslidingar som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har høg sjukdomsbyrde, låg livskvalitet og stor risiko for tidleg død.

Lungesjukdom og røyking er ein viktig del av denne sjukdomsbyrda. Tobakksrøyking åleine fører til om lag 7 millionar dødsfall kvart år og tap av 171 millionar leveår justert for sjukdom. Kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS) og luftvegsinfeksjonar, saman med hjarte- og karsjukdom, utgjer hovuddelen av skadane frå røyking. KOLS åleine gir over 3 millionar dødsfall og tap av 50 millionar leveår kvart år. I Noreg har 14–19 prosent av befolkninga KOLS. Sjukdomen gir tung pust og periodar med forverring, som gjer både lungefunksjon og livskvalitet dårlegare og kostar samfunnet mykje.

Blant personar i LAR røyker over tre firedelar tobakk, og lungesjukdom er vanlegare enn i befolkninga elles. Mange ønskjer å slutte eller redusere røyking, men tilbodet er ofte lite tilgjengeleg og dårleg tilpassa.

Forsking viser at det er vanskelegare å lukkast med røykeslutt hos personar med rusliding enn hos andre, men tiltak er likevel kostnadseffektive. Cannabisrøyking gir mindre sjukdomsbyrde globalt, men er vanleg i denne gruppa og kan skade lungene.

Full røykeslutt er krevjande, men skadereduksjon er mogleg. Nikotinerstatning (plaster, tyggegummi) kombinert med motiverande samtale ser lovande ut. E-sigarettar har i studiar vist betre effekt enn nikotinerstatning i normalbefolkninga, men få studiar er gjort på rusavhengige.

Det er behov for betre forsking på korleis vi kan redusere sjukdomsbyrda hos LAR-pasientar med lungesjukdom.

Kvifor er dette viktig?

Rusavhengige har ofte dårleg tilgang til helsetenester. Målretta tiltak, som behandling av kroniske infeksjonar, kan gi god effekt. For å nå denne gruppa treng vi tverrfaglege metodar, god tilgjenge og tett oppfølging. INTRO-HCV-studien viser at integrert behandling av hepatitt C i LAR gir betre helseutfall. Vi vil bruke same modell for lungesjukdom.

Ved LAR-poliklinikkane i Bergen og Stavanger blir pasientar følgde opp dagleg av helse- og sosialfagleg personell. Dette gir ein unik sjanse til klinikknær forsking. Vi har allereie samarbeid med infeksjonsmedisinske spesialistar og har behandla over 200 pasientar for hepatitt C i ein stor studie.

Regional satsing

Vi vil utvide samarbeidet til lungemedisinske spesialistar. BAR (Bergen Addiction Research) og KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking) vil saman med Helse Bergen og Helse Stavanger etablere forsking på lungesjukdom hos rusavhengige. Hypotesen vår er at ein integrert modell for kartlegging og behandling vil gi betre livskvalitet og funksjon.

Mål og arbeidspakkar

Hovudmålet er å byggje opp forsking og infrastruktur for behandling av somatiske sjukdomar hos rusavhengige (ATLAS4LAR). Vi vil optimalisere behandling av både fysisk og psykisk helse.

Fire arbeidspakkar:

  1. Kartlegging: Finne ut kor vanleg lungesjukdom er hos LAR-pasientar (KOLS, lungefibrose).
  2. Risikofaktorar: Måle effekt av tobakk og cannabis.
  3. Tiltak: Teste multimodal behandling mot lungesjukdom og risikofaktorar.
  4. Oppskalering: Gjennomføre intervensjonsstudie med faktoriell design.
tabell bar.png

Figur 1: Tidsforløp for ATLAS4LAR-studiene. WP: Arbeidspakke (se nedenfor for detaljer om arbeidspakkene)


Studiedesign, metodevalg og analyser

ATLAS4LAR-studien består av fire delstudium (arbeidspakkar) som vi skildrar nærare nedanfor.

Første fase blir gjennomført som ein prospektiv kohort utan intervensjon. Målet med denne arbeidspakka er å kartleggje kor vanleg kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS), lungefibrose, andre lungesjukdomar og lungerelaterte symptom er hos personar med rusavhengigheit som får oppfølging ved LAR-poliklinikkane i Bergen og Stavanger.

Vi ønskjer å kartleggje om lag 600–700 pasientar ved LAR Bergen og om lag 200 pasientar ved LAR Stavanger. Planlagt oppstart for datainnsamling er desember 2019. Alle pasientane ved dei valde poliklinikkane blir inviterte til undersøkinga. Deretter blir det gjort halvårlege innsamlingar for å vurdere endringar i lungerelaterte symptom og plager.

Over er ei tidslinje som viser planlagt forløp for studien (figur 1), og nedanfor er tidsforløpet for undersøkingane i arbeidspakkene (figur 2).

I målgruppa planlegg vi å utvide den årlege helseundersøkinga med innsamling av relevante kliniske data (LAR-helseundersøking). Undersøkinga vil inkludere klinisk sjekk, spirometri, blodprøver og sjølvrapportert informasjon. Data frå den årlege helseundersøkinga hos deltakarar som samtykkjer, blir brukt både til klinisk oppfølging og forskingsanalyse.

Pasientoppfølginga blir gjort av lege i spesialisering eller overlege i rus- og avhengigheitsmedisin, saman med sjukepleiar, psykolog og sosionom. Lungekartlegginga blir gjort av eller i samarbeid med lungespesialistar. Datainnsamlinga blir effektivisert ved at informasjonen som blir brukt i forskingsprosjektet, også er klinisk relevant og inngår i standard behandling ved LAR-poliklinikkane. Dette gir liten ekstra arbeidsbyrde for helsepersonell og pasientar, sjølv om registrering krev noko ekstra innsats utover normal drift.

Ekstra innsats blir løyst ved å tilsetje forskingssjukepleiarar i Bergen og Stavanger. I tillegg finansierer Avdeling for rusmedisin i Bergen sjukepleiarstillingar tilsvarande om lag to årsverk per år.

Det blir gjort spirometri med EasyOne Air spirometer og minst éin reversibilitetstest med bronkodilator (400 μg inhalert salbutamol). KOLS blir påvist ved spirometri når forholdet mellom forsert ekspiratorisk volum på eitt sekund (FEV1) og forsert vitalkapasitet (FVC) er under 0,7 etter inhalasjon av bronkodilator. Vi vil også henvise til røntgen thorax og ved behov CT-undersøking av lungene.

Utvida blodprøver blir tekne som del av årskontrollen og inkluderer kartlegging av kroniske infeksjonar (hepatitt, HIV) og biokjemiske prøver (hematologi, stoffskifte, glukose, HbA1c, transaminasar). Sjukepleiarar med forskingsopplæring tek blodprøver som blir analysert ved Laboratorium for klinisk biokjemi ved Haukeland universitetssjukehus. Dei gjennomfører også leverundersøking med elastografi (FibroScan®) og EKG av hjartet.

I tillegg blir det gjort klinisk undersøking for å kartleggje annan somatisk sjukdom, måling av blodtrykk og vekt. Det blir gjennomført klinisk intervju med standardiserte skjema for lungerelaterte plager (MRC-skala, CAT), rusmiddelbruk (modifisert DUDIT-E), livskvalitet (EQ-5D-5L), trøyttheit (FAS), psykiske plager (HSCL-10/25), fysisk form og infeksjonsrelatert risikoåtferd. Opplysningar som er relevante for både klinisk behandling og forsking blir lagra i DIPS og forskingsdatabase via CheckWare, som Helse Vest har lisens på og som kan integrerast med DIPS.

Målet med arbeidspakke 2 er å kartleggje risikofaktorar for lungesjukdom hos rusavhengige. Vi vil undersøkje korleis endringar i ulike eksponeringar påverkar lungefunksjon og luftvegssymptom over tid, mellom anna ved bruk av mixed models-regresjonsanalysar.

Vi planlegg også registerbaserte analysar med data frå Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret (NorPD) og Dødsårsaksregisteret. Her vil vi sjå på:

  • Påvist lungesjukdom hos personar som får LAR-behandling
  • Bruk av andre legemiddel, inkludert inhalasjonsmedikament
  • Hyppigheit av innleggingar og dødsfall
tabell2.png

Figur 2: Datainnsamlingsplan for arbeidspakke 1+2 (WP1&2) og 3+4 (WP3&4).

I arbeidspakke 3 vil vi teste effekten av ulike tiltak for å betre lungefunksjon og redusere luftvegssymptom. Tiltaka vi ønskjer å prøve ut, skal særleg rette seg mot:

  • Røykeslutt, røykereduksjon og skadereduksjon ved tobakksrøyking
  • Betre fysisk funksjon gjennom aktivitet og treningsrettleiing
  • Rådgiving og optimalisering av bruk av inhalasjonsmedikament

Tiltak mot tobakk blir planlagt som ein trappetrinnsmodell. Målet er å motivere pasientane til å setje realistiske mål for betre lungefunksjon, anten gjennom:

  • Substitusjonsbehandling med nikotin (nikotinplaster, tyggegummi, e-sigarettar, vasspipe osv.)
  • Røykereduksjon eller røykeslutt når det er mogleg, kombinert med motiverande samtale og medikamentell støtte (t.d. vareniklin eller bupropion)

Eit team med sjukepleiar og lege vil kartleggje og rettleie pasientane om tiltak og val av intervensjon. Effekten blir vurdert med desse hovudmåla:

  • Endring i bruk av tobakk og cannabis (sjølvrapportert)
  • Endring i FEV1 og FEV1/FVC-ratio (målt med spirometri)
  • Betre fysisk yteevne (sjølvrapportert og testa)

Inklusjonskriterium: Personar som får LAR-behandling, røyker tobakk dagleg og/eller cannabis, og samtykkjer til å delta i skadereduserande intervensjon.

I arbeidspakke 4 ønskjer vi å skalere opp til ein randomisert klinisk studie med faktoriell design. Her vil vi evaluere effekten av dei ulike intervensjonane som er testa i arbeidspakke 3.

Vi planlegg å berekne nøyaktig storleik på studien og avgjere kva for komponentar i den multimodale intervensjonen som skal inkluderast, basert på resultata frå arbeidspakke 3. Truleg vil om lag 300 personar bli inkluderte i intervensjonsstudien. Vi vil søkje om tilleggsfinansiering til denne arbeidspakka og beskrive designet meir detaljert der.

Inklusjonskriterium: Personar som får LAR-behandling, røyker tobakk dagleg og samtykkjer til å delta i skadereduserande intervensjon.

Vi planlegg å bruke dei same utfallsmåla i arbeidspakke 4 som i arbeidspakke 3.

Organisering og samarbeid

Prosjektet blir gjennomført i tett samarbeid mellom Helse Bergen og Helse Stavanger, i regi av Bergen Addiction Research (BAR) ved Rus- og avhengigheitsklinikken, Haukeland universitetssjukehus. Prosjektgruppa er tverrfagleg og inkluderer personar med brei klinisk erfaring innan rusmedisin og lungemedisinsk forsking.

Prosjektgruppa består av:

Spesialist i allmennmedisin og seniorforskar ved Rus- og avhengigheitsklinikken i Helse Bergen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og leiar for Bergen Addiction Research Group (BAR). Han har forskingserfaring innan rusrelatert forsking, hepatitt C, HIV og ernæring, og har arbeidd med både kontrollerte kliniske studiar, kohortstudiar og registerdata. Fadnes vil leie og koordinere studien og rettleie stipendiatar.

Overlege ved Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus, og professor/førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Dei har forskingserfaring innan lungemedisin, særleg på kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS), og har arbeidd med kohortstudiar, mikrobiom og genetikkforsking. Eagan og Nielsen vil bidra med design, rettleiing, analyse og skriving av arbeidet.

Spesialist i allmennmedisin. Arbeider som overlege og forskingsleiar (50 %) ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking i Helse Vest (KORFOR) i Helse Stavanger, postdoktor (50 %) ved Helse Vest og førsteamanuensis (20 %) ved Universitetet i Stavanger. Han har forskingserfaring frå rusrelatert forsking i både allmennmedisin og sjukehus. Han vil bidra med design, rettleiing, implementering, evaluering og skriving av studien.

Overlege ved Lungeseksjonen ved Stavanger universitetssjukehus. Har forskingserfaring innan tuberkulose og lungefunksjonstesting. Vil bidra med design, implementering og evaluering av studien, og rettleie stipendiat.

Overlege ved Rus- og avhengigheitsklinikken. Ho vil vere involvert i design, implementering og evaluering av studien.

Overlege ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling i Stavanger og har bidratt med implementering av INTRO-HCV prosjektet. Ho vil vere involvert i design, implementering og evaluering av studien.

Overlege og seniorforskar ved Rus-og avhengigheitsklinikken i Helse Bergen og professor ved Universitetet i Bergen. Han arbeider klinisk med rus- og avhengigheitsmedisin og helseprioriteringar. Han har særleg kompetanse på evaluering av innføring av ny teknologi i helsetenesta, har eit stort internasjonalt forskarnettverk og har erfaring med fleire epidemiologiske metodar. Han vil bidra med design og analyse av studien.

Leger og stipendiater ved Rus- og avhengigheitsklinikken i Helse-Bergen og jobber med rus- og avhengighetsmedisin med klinisk erfaring fra LAR og vil bidra inn mot i implementering og analyse av studien.

Professor ved Universitetet i Bergen. Ho arbeider med rus- og avhengigheitsmedisin, nevrokognisjon, psykose og brukarmedverknad. Ho leier eller har leia forskingsprosjekt knytt til hjernefunksjon, psykose, traume, rus, genetikk, behandlingsstudiar og pasientnær forsking. Løberg vil bidra med evaluering av psykiske helseutfallsmål i studien og er prosjektansvarleg.

​

 

ATLAS4LAR studiegruppe (alfabetisk etter etternamn)

Bergen

Vibeke Bråthen Buljovcic, Siv-Elin Leirvåg Carlsen, Jan Tore Daltveit, Karl Trygve Druckrey-Fiskaaen, Lars T. Fadnes (prosjektleiar), Trude Fondenes, Per Gundersen, Else-Marie Løberg, Mette Hegland Nordbotn, Maria Olsvold, Marianne Cook Pierron, Christine Sundal, Beate Haga Trettenes, Jørn-Henrik Vold.

Stavanger

Maren Borsheim Bergsaker, Tine Selmer Cruickshank, Eivin Dahl, Tone Lise Eielsen, Torhild Fiskå, Einar Furulund, Eirik Holder, Torgeir Gilje Lid, Tesfaye Madebo, Ewa Joanna Wilk.

Vi vil òg rekruttere eit internasjonalt rådgjevande utval (advisory board) som skal vere med i planlegging og evaluering av studiane.

Det blir minst tre møte i løpet av prosjektperioden, inkludert nett- og telefonmøte. Minst eitt av møta blir arrangert som eit kombinert rådgjevande møte for prosjektgruppa og samarbeidspartnarar, i tilknyting til ein nasjonal eller internasjonal konferanse om ruslidingar og somatisk helse.

Budsjett

Mykje av arbeidet blir knytt tett til det kliniske arbeidet, men vi treng ekstra ressursar til datainnsamling. Vi ønskjer å tilsetje forskingssjukepleiarar i Bergen og Stavanger (ein i kvar by) samt ein koordinator.

Vi søkjer òg om midlar til:

  • Éin stipendiat i Bergen og éin i Stavanger
  • Frikjøp av postdoktor i 20 % stilling
  • To brukarrepresentantar i 20 % stilling gjennom prosjektperioden

I tillegg kjem kostnader til:

  • Samarbeidsmøte
  • Publiseringsavgifter for open publisering
  • Kobling mot registerdata
  • Tilpassing av CheckWare
  • Innkjøp av EasyOne Air-spirometer
  • Nikotinsubstitusjon (nikotintyggis, røykeplaster m.m.)

Dei fleste i prosjektgruppa er tilsette ved helseføretak eller universitet og har løn frå desse under implementering, dataanalyse og skriving av artiklar.

Totalt budsjettbehov: 18 974 000 kroner fordelt over prosjektperioden (sjå detaljar i websøknad).

Plan for framdrift og publisering

Figur 1 viser tidslinja for ATLAS4LAR-studiane med milepålar. Vi har allereie ein studie med pågåande innsamling våren 2020 og planlegg å starte datainnsamling for arbeidspakke 1 kort tid etter innvilga søknad.

Vi planlegg å fullføre analysar og skriving innan slutten av 2024. Aktivitetsplan er vedlagt i eSøknad.

Formidling av resultat og publisering

Resultata blir publiserte i om lag 15 fagfellevurderte artiklar i tråd med ICMJE-retningslinjene. Prosjektet og funn blir presenterte på relevante nasjonale og internasjonale konferansar.

Fleire i forskargruppa har lang erfaring med å formidle forskingsresultat til allmennheita gjennom media, sosiale medium, pasientinformasjon og undervisning for studentar og helsepersonell.

Kommunikasjon til brukarar

Brukarar (pasientar og helsepersonell) blir inkluderte i alle fasar frå planlegging til implementering. Resultata blir formidla til deltakarane. Vi planlegg òg eit eige arrangement i samarbeid med brukarar med fagleg formidling kombinert med konsert.

Plan for implementering

Dersom intervensjonane er effektive, vil vi arbeide for nasjonal oppskalering gjennom:

  • Formidling av resultat
  • Kontakt med helsemyndigheiter og helseføretak
  • Arbeid med retningslinjer
  • Kurs og opplæring

Forskinga er relevant for andre helseføretak og har stort internasjonalt potensial.

Brukarmedverknad

Vi samarbeider med brukarorganisasjonane ProLAR Nett og A-larm. KORFOR har etablert godt samarbeid med A-larm i forsking og fagutvikling. Alarm vil bidra i planlegging og gjennomføring.

To medforskarar med brukarbakgrunn i 20 % stilling blir involverte i utvikling av kartlegging, intervensjon, tolking og skriving av resultat.

Etiske omsyn

Studien er vurdert til ikkje å ha negative konsekvensar for deltakarane. Ved uheldige hendingar blir nødvendig behandling gitt i samarbeid med klinikarar ved LAR-poliklinikk eller sjukehusavdeling.

Studien blir gjennomført i tråd med Helsinki-deklarasjonen og sendt til godkjenning hos Regional komité for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk (REK Vest). Vi har allereie godkjenning for biobank og LAR-helse­register (REK 2016/1080).

Informert samtykke blir innhenta skriftleg etter munnleg og skriftleg informasjon. Data blir lagra sikkert og kryptert, og forskingsfiler blir avidentifiserte/anonymiserte. For registerkobling blir det søkt om godkjenning etter dialog med personvernombod og registereigarar, og det blir gjennomført Data Protection Impact Assessment.

Intervensjonsstudien blir registrert på  ClinicalTrials.gov

.Referansar

  1. Mortality GBD, Causes of Death C: Global, regional, and national age-sex specific all-cause and cause-specific mortality for 240 causes of death, 1990-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. Lancet 2015, 385(9963):117-171.
  2. Hjellum K, Wåde-Engelsen M: BrukerPlan 2015: En kartlegging av
    kommunale tjenestemottakere over 18 år med psykiske problem,
    rusrelaterte problem, eller samtidige rus- og psykiske problem (ROP). In.: Bergen kommune; 2016.
  3. Collaborators GBDRF, Forouzanfar MH, Alexander L, Anderson HR, Bachman VF, Biryukov S, Brauer M, Burnett R, Casey D, Coates MM et al: Global, regional, and national comparative risk assessment of 79 behavioural, environmental and occupational, and metabolic risks or clusters of risks in 188 countries, 1990-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. Lancet 2015, 386(10010):2287-2323.
  4. Collaborators GBDCoD: Global, regional, and national age-sex-specific mortality for 282 causes of death in 195 countries and territories, 1980-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet 2018, 392(10159):1736-1788.
  5. Waatevik M, Skorge TD, Omenaas E, Bakke PS, Gulsvik A, Johannessen A: Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population. Respiratory medicine 2013, 107(7):1037-1045.
  6. Buist AS, McBurnie MA, Vollmer WM, Gillespie S, Burney P, Mannino DM, Menezes AM, Sullivan SD, Lee TA, Weiss KB et al: International variation in the prevalence of COPD (the BOLD Study): a population-based prevalence study. Lancet 2007, 370(9589):741-750.
  7. Donaldson GC, Wedzicha JA: COPD exacerbations .1: Epidemiology. Thorax 2006, 61(2):164-168.
  8. Zirakzadeh A, Shuman C, Stauter E, Hays JT, Ebbert JO: Cigarette smoking in methadone maintained patients: an up-to-date review. Curr Drug Abuse Rev 2013, 6(1):77-84.
  9. Cooperman NA, Lu SE, Richter KP, Bernstein SL, Williams JM: Pilot Study of a Tailored Smoking Cessation Intervention for Individuals in Treatment for Opioid Dependence. Nicotine Tob Res 2018, 20(9):1152-1156.
  10. Hall SM, Humfleet GL, Gasper JJ, Delucchi KL, Hersh DF, Guydish JR: Cigarette Smoking Cessation Intervention for Buprenorphine Treatment Patients. Nicotine Tob Res 2018, 20(5):628-635.
  11. Healey A, Roberts S, Sevdalis N, Goulding L, Wilson S, Shaw K, Jolley C, Robson D: A Cost-Effectiveness Analysis of Stop Smoking Interventions in Substance-Use Disorder Populations. Nicotine Tob Res 2019, 21(5):623-630.
  12. Martinasek MP, McGrogan JB, Maysonet A: A Systematic Review of the Respiratory Effects of Inhalational Marijuana. Respir Care 2016, 61(11):1543-1551.
  13. Yee A, Hoong MC, Joyce YC, Loh HS: Smoking Cessation Among Methadone-Maintained Patients: A Meta-Analysis. Subst Use Misuse 2018, 53(2):276-285.
  14. Hajek P, Phillips-Waller A, Przulj D, Pesola F, Myers Smith K, Bisal N, Li J, Parrott S, Sasieni P, Dawkins L et al: A Randomized Trial of E-Cigarettes versus Nicotine-Replacement Therapy. The New England journal of medicine 2019, 380(7):629-637.
  15. Vold JH, Aas CF, Leiva RAM, Vickerman P, Chalabianloo F, Løberg E-M, Johansson KA, Fadnes LT: Integrated care of severe infectious diseases to people with substance use disorders; a systematic review. BMC Infect Dis 2019.
  16. Mravcik V, Strada L, Stolfa J, Bencko V, Groshkova T, Reimer J, Schulte B: Factors associated with uptake, adherence, and efficacy of hepatitis C treatment in people who inject drugs: a literature review. Patient Prefer Adherence 2013, 7:1067-1075.
  17. Iversen J, Grebely J, Topp L, Wand H, Dore G, Maher L: Uptake of hepatitis C treatment among people who inject drugs attending Needle and Syringe Programs in Australia, 1999-2011. J Viral Hepat 2014, 21(3):198-207.
  18. Lindenburg CE, Lambers FA, Urbanus AT, Schinkel J, Jansen PL, Krol A, Casteelen G, van Santen G, van den Berg CH, Coutinho RA et al: Hepatitis C testing and treatment among active drug users in Amsterdam: results from the DUTCHC project. Eur J Gastroenterol Hepatol 2011, 23(1):23-31.
  19. Integrated Treatment of Hepatitis C Virus Infection (INTRO-HCV)
    https://clinicaltrials.gov/ct2/show/record/NCT03155906  
  20. http://www.icmje.org/recommendations/

    ​

Sist oppdatert 16.01.2026