Blodprøve hos barn

Forbered barnet på blodprøvetaking

Barn som er godt forberedt, blir mindre engstelig og stresset. Ved å gi informasjon tilpasset alderen kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til blodprøvetaking.

For barn fra rundt ett til fem år kan det å lese en barnebok eller se en film med fortelling om blodprøve være en god måte å forberede barnet.

For barn fra seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det være en leken måte å forklare hvordan blodprøvetaking foregår. Dere kan «hoppe» dere igjennom stegene sammen.

1. Reise til sykehuset og ta på bedøvelseskrem/plaster
2. Innsjekk og kø-system
3. Vente på venterom (forberede seg og leke). Ta av bedøvelseskrem/plaster
4. Gå til prøvetakingsrom - oppgi fullt navn og fødselsnummer til prøvetaker
5. Sitte i stol. Vaske arm. Strikk rundt armen
6. Nål føres inn - holde armen i ro - små rør fylles
7. Fjerne nål og ta på plaster
8. Ferdig! Få premie
9. Reise hjem og vente på resultatet

Ved forberedelser til blodprøve kan dere være oppmerksomme på hvordan dere snakker om blodprøver.

• Snakk hjemme om hvordan en blodprøve tas. Svar på barnet spørsmål, og vær ærlig. 
• Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen (lenke) for gode tips til hva man kan si.
• Si gjerne «å lage en blodprøve» i stede for «å ta en blodprøve»
• Hvis du selv er usikker og redd, så kan følelsene smitte over på barnet. Unngå for eksempel å si «Jeg liker heller ikke blodprøver».
• Fortell barnet at det er viktig å ta blodprøven, at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin.

Les mer om forberedelser og hvordan du snakker med barn (helse-bergen.no)

Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen for gode tips til hva du kan si.

Dere møter én bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøven. Noen ganger kan det være to personer – en som støtter armen og en som tar blodprøven. Ha barnets fulle navn og fødselsnummer klart, dette må dere gi til prøvetaker. Husk at dere må ha en rekvisisjon fra lege for å ta blodprøven. Rekvisisjonen kan være på papir eller bestilt elektronisk.

Fortell gjerne prøvetaker om dere har noen tidligere opplevelser med blodprøvetaking.

Små barn vil gjerne sitte på fanget, mens eldre barn vil gjerne sitte i stolen og heller holde pårørende i hånden. Fysisk kontakt gir mer trygghet. Prøvetaker vil foreslå hva som passer best. Noen barn vil gjerne se på blodprøvetakingen, mens andre gjerne vil se vekk eller på noe annet.

Ha tillit til at ditt barn kan klare det sammen med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noe farlig – anerkjenn heller barnets følelser ved å for eksempel si «Jeg ser at du er redd, men jeg er med deg og vi skal klare det sammen». Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk, da barnet vil se på deg og vurdere situasjonen.

Hvis ditt barn er utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte oppmerksomheten over på noe annet – for eksempel ved å synge en sang eller se en tegnefilm på mobilen. Å bruke avledning er veldig effektivt. Dersom det ikke lykkes med å få tatt blodprøve, kan det være lurt å ta en pause. En pause kan innebære at barnet og pårørende går seg en runde og snakker sammen, eller at barnet og pårørende blir enige om å komme tilbake en annen dag. Fokuser uansett på det positive, og hva dere har klart å mestre.

Ros barnet ditt for å ha gjort en god jobb for kroppen sin. Hvis ditt barn har behov for det, så kan dere snakke om opplevelsen. For små barn kan det å leke igjennom opplevelsen etterpå være en god måte å bearbeide hva som har skjedd.

Å gi en belønning for en vel utført jobb er ofte en god ting, for eksempel å gjøre noe gøy sammen, eller noe annet kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre selve blodprøven.

Ha alltid fokus på mestring – hva dere har klart å gjøre – uavhengig av om prøvetaking ble gjennomført eller ikke.

Noen barn kan lure på hva som skjer i kroppen når blodet er tatt ut. Da kan det være lurt å fortelle at kroppen er smart, at den lager nytt blod igjen.

Resultatet får du som pårørende – via Helsenorge eller fastlegen.