Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Keisarsnitt
Keisarsnitt er eit kirurgisk inngrep. Samanlikna med ein normal fødsel, er det høgare risiko for komplikasjonar hos både mor og barn ved keisarsnitt. Derfor skal keisarsnitt berre utførast når det er heilt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligg bak avgjerda om å utføre inngrepet.
I Noreg skal det ligge føre ei medisinsk årsak for å gjennomføre eit planlagt keisarsnitt. Medisinske årsaker inkluderer også psykiske lidingar.
Tilvising og vurdering
Om du er gravid og har spørsmål om den kommande fødselen din, må du snakke med jordmor/lege som følger deg opp i svangerskapet. Dei kan gi deg svar på spørsmåla dine og eventuelt tilvise deg til sjukehuset der du skal føde, for å planlegge fødselen.
Før
Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre keisersnitt. Legen vurderer også om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Det blir alltid tatt hensyn til kvinnens ønske i denne vurderingen.
Etter
Etter operasjonen blir du flyttet til postoperativ avdeling. Hvor lenge du må være på postoperativ avdeling avhenger av årsaken til keisersnittet og tilstanden din. Her blir du overvåket fram til tilstanden din er stabil og kan bli flyttet til barselavdelingen.
Etter et keisersnitt vil du trenge mer hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelingen blir gitt ut fra dine og barnets behov. Hvor lenge du må bli på sykehuset kan variere, vanligvis noen dager.
Det er viktig at du følger med på om det kommer tegn til infeksjon i operasjonssåret. Tegn på infeksjon er:
rødflammet og irritert hud rundt såret
hevelse
væske fra såret
feber
smerter
Om du observerer noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløst med keisersnitt vil motta et spørreskjema cirka 4–6 uker etter operasjonen med spørsmål om forløpet etter operasjonen.
Hvis såret på magen er «sydd» med agraffer/stifter kan de fjernes hos fastlege etter cirka 5–10 dager ved bikinisnitt og 8–10 dager ved lengdesnitt eller reoperasjon. Samme prosedyre gjelder hvis du er sydd med tråd som ikke løser seg opp av seg selv.
Du vil trenge smertelindring for operasjonssåret ditt på barselavdelingen og du vil få dette etter behov. Mange har også luftsmerter etter keisersnittet. Det at du beveger deg kan hjelp for dette.
Om du reiser hjem tidlig etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillende de første dagene etter at du kommer hjem. Smertene skal gradvis avta så det er vanligvis ikke behovet for smertelindring utover 5–7 dager. På sykehuset vil du få råd om hvilke smertestillende du kan bruke.
Pusten
Sårsmerte og lite bevegelighet rett etter operasjonen, gjør at noen puster mer overfladisk enn vanlig. Dette kan gjøre at du får mer slim i lungene. Det kan hjelpe å gjøre disse pusteøvelsene:
Legg hendene dine nederst på magen og kjenn at magen beveger seg utover når du puster dypt inn. Slipp pusten og kjenn at magen beveger seg innover. Denne øvelsen kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5–10 ganger.
Pust dypt samtidig som du strekker en arm godt opp over hodet, og senk den rolig ned igjen. Hvil litt og gjør det samme med motsett arm. Gjenta 5–10 ganger.
Skift ofte stilling i sengen. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på ryggen eller på begge sidene. Om du ønsker det, kan du ligge på magen med 1–2 puter under magen. Putene avlaster både bryst, rygg og operasjonssåret på magen.
Be personalet om hjelp dersom du synes det er vanskelig å finne gode hvilestillinger.
Blodomløpet
For å øke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg tidlig etter operasjonen. Om du ligger mye i sengen de første dagene etter operasjonen, bør du gjøre øvelser i sengen.
Bøy og strekk i anklene.
Bøy og strekk vekselvis høyre og venstre ben, mens hælen har kontakt med underlaget.
Knip sammen rumpen, strekk bena, hold et sekund og slipp.
Gjør hver øvelse 5–10 ganger, helst flere ganger om dagen.
Dagen etter operasjonen er det fint om du sitter litt på sengekanten, og tar noen skritt i rommet. Etter en operasjon, er det ikke uvanlig å bli svimmel de første gangene du skal reise deg opp. Det gjør at du kanskje trenger litt hjelp i starten.
Operasjonssåret bør ikke bli belastet de seks første uker etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:
unngår tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask
unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposer, barnevogn inn og ut av bil og lignende
gjør lette treningsøvelser for magen, men vent i 12 uker før du tar situps
holder på operasjonssåret når du hoster og nyser
I barseltiden er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Hvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg flere gode hvilestunder hver dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips om gode hvilestillinger.
Det er flott at du beveger deg. Gå gjerne tur. Start med korte turer, så kan du øke lengden etter hvert. Du kan selv trille vognen, men prøv å unngå de bratteste bakkene i starten.
Bekkenbunnsmuskulaturen er svekket etter svangerskapet. Trening av bekkenbunnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisersnitt, som for deg som har født på vanlig måte. Start gjerne treningen med én gang etter fødselen.
Etter en fødsel – og kanskje spesielt når fødselen ikke skjer som forventet – vil man kunne sitte igjen med en rekke spørsmål som gjør det vanskelig å forstå hva og hvorfor det skjedde som det gjorde. Noen kan også få en psykisk og/eller fysisk reaksjon.
Om fødselsopplevelsen preger deg på en negativ måte, kan det være godt å få snakke med noen som var til stede under fødselen eller annet helsepersonell som kan forklare deg mer om hva som skjedde og hvorfor. Snakk med personalet på barselavdelingen, eller med jordmor/lege som fulgte deg opp under svangerskapet, om du ønsker en gjennomgang av fødselsforløpet.
Ver merksam
Som ved alle operasjoner er det en risiko for komplikasjoner etter et keisersnitt. De vanligste komplikasjonene er blødning, infeksjoner og vannlatingsproblemer. Etter at du har reist fra sykehuset, må du oppsøke lege om du får tegn på infeksjon eller føler at du ikke greier å tømme blæren skikkelig.
Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen.
Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.
Prisar
Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. Du kan betale med kort, kontant eller mobil.
Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .
Voss Taxi Telefon 56 51 13 40
Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen.
Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:
Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.
Generell besøkstid 15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00
Intensivavdeling Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk
Føde-/barselavdelinga Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro
Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste. Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.
For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.
Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.
Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.
Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
Lege og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus
Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.
