En ortoped vil vurdere om skaden skal opereres eller ikke og eventuelt foreslå kikkhullsoperasjon (artroskopi) av kneet. Du får informasjon om møtetider, medisiner og faste i innkallingsbrev.
Meniskskade
Meniskane er to små støytdemparar som finst i kvart kneledd. Desse to bruskane ligger på kvar sin side av kneet, i sjølve leddet.
Dei viktigaste funksjonane
- danne ei «grop» som lårbeinet kan bevege seg i utan at beinet «går ut av ledd» i forhold til leggbeinet
- fordele vektbelastninga på leddflata slik at slitasjen blir så liten som mogleg
- fordele leddvæske slik at leddet kan bevegast med minst mogleg motstand
- stabilisere kneet
Årsaker til skade
Menisken kan bli skadd av ulike årsaker, men skade oppstår hyppigast i samband med idrett. Det kan også førekomme på grunn av slitasje på menisken som følge av generell slitasje i kneleddet. Dei vanlege symptoma er smerter, stivleik og hevelse. Nokon kan også få låsing i kneet, slik at dei ikkje klarer å strekke det ut.
Tilvising og vurdering
Ein lege vil vurdere mistanke om meniskskade etter å ha sett på symptom og sjukehistorie og gjort ei undersøking av kneet. Av og til må også ei MR-undersøking utførast for å styrke mistanken. Behandling er avhengig av type meniskskade.
Av og til er ikkje operasjon aktuelt, men dersom plagene er vedvarande vil ein ofte velje operasjon. Dersom fastlegen din meiner dette er nødvendig, vil du bli tilvist til ortopedisk poliklinikk.
Utredning
Under
Operasjonen går som regel føre seg i narkose. På framsida av kneet vert det laga to snitt på ca 1 cm, der kikkert og instrument vert ført inn for å reparere eller fjerne deler av menisken. I dei aller fleste tilfelle vil den delen av menisken som er skada bli fjerna, mens resten av menisken blir igjen.
Inngrepets varigheit varierer avhengig kva ein skal gjere under operasjonen. Dei fleste operasjonene der ein fjernar deler av menisken tar om lag 15-20 minutt (reseksjon), mens meir omfattande operasjonar (sutur) kan ta opp mot ein time.
g_f2403438_7cc5_41f6_9c9f_bc3ebade39d8
Oppfølging
Når operasjonen er ferdig blir såråpningen lukket med sting eller strips og dekkes med bandasje. Det er viktig å komme i gang med bevegelsestrening for å unngå at kneet stivner og for å forhindre blodpropp. Du skal ha på en støttebandasje som går fra låret til foten de første dagene etter operasjonen.
Du skal bruke krykker de første dagene og får på en støtteskinne (ortose) med borrelås som du får låne med deg hjem. Denne er låst i nesten full strekk og du skal som regel avlaste kneet de første ukene, dette kan variere ut ifra inngrepet. Skinna skal gradvis stilles inn i økt fleksjon fra uke til uke.
Du vil få med henvisning til fysioterapeut for opptrening av muskulatur og bevegelse. I tillegg til fysioterapirekvisisjon, vil du få med deg resept på smertestillende medisiner og blodfortynnende sprøyter. Vanligvis trenger du sykemelding for åtte til tolv uker, avhengig av ditt yrke. Du bør vente med å kjøre bil til du ikke lenger er avhengig av krykker og foten føles sterk nok. Du skal ikke kjøre bil så lenge du bruker smertestillende med rød varseltrekant.
Du vert innkalla til kontroll etter to veker.
Ver merksam
Oppsøk lege ved tegn på infeksjon: Rødme, hevelse, feber dunkende eller økende smerter.
Sist faglig oppdatert 22.04.2025
Kontakt
Kysthospitalet i Hagevik
Kysthospitalet i Hagevik
Ventetid: 2 - 22 uker
Kysthospitalet i Hagevik
Kysthospitalet i Hagevik
Ventetid: 2 - 22 uker
Ventetid: 2 - 22 uker
Kontakt Kysthospitalet i HagevikKysthospitalet i Hagevik
Hagaviksbakken 25, 5217 Hagavik