Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Overvåking av barn i mors mage, nynorsk

Fødselen er krevande for både mor og barn, og jordmor / lege vil følge med barnets tilstand gjennom heile fødselen.

Fødselen er viktig for å førebu barnet på livet utanfor livmora. Trykket og presset mot barnet frå riene og under passasjen gjennom fødselskanalen, er viktig for det som skjer med barnet i overgangen frå livet i magen til livet utanfor. 

Før

Fosterbevegelser og spark

Etter svangerskapsuke 18 vil de fleste gravide daglig kjenne bevegelser og spark fra fosteret. Du lærer deg etter hvert barnets rytme og aktivitetsmønster. Noen barn er mer aktive deler av dagen, andre reagerer med spark og aktivitet ved høye lyder eller når du er i aktivitet, nettopp har spist og liknende.

Som en tommelfingerregel kan man si at det er sjelden at et friskt barn sparker mindre enn ti spark i løpet av to timer på en tid av døgnet hvor det vanligvis er aktivt.

Etter hvert som magen vokser og det blir mindre plass til bevegelse i livmoren, kjenner du barnets aktivitet på en annen måte enn tidlig i svangerskapet. Du skal likevel regelmessig merke at barnet er i aktivitet.

Se også mer informasjon på kjennliv.no

Vær oppmerksom

Er du usikker på om du har kjent aktivitet på en stund, så kan du prøve å framkalle bevegelse/spark. Gjør noe som du vet pleier å vekke barnet; sett på musikk, drikk noe søtt og kaldt eller liknende. Kjenn etter hvilken respons du får. Får du gode spark og bevegelser, er det en tilbakemelding om at barnet har det bra.

Dersom du ikke får ønsket respons, ta kontakt med jordmor, lege eller fødeavdelingen for å få en ekstra vurdering og eventuelt kontroll.

Under

Jordmor eller lege kan på ulike måter følge med på hvordan barnet har det før og under fødselen. I hvilken grad fosteret overvåkes under fødselen, vurderes ut i fra hvordan svangerskapet ditt har vært; om du og barnet er friske og alt ligger til rette for en normal fødsel eller om det er faktorer hos deg eller barnet som krever mer overvåkning.

Jordmorstetoskop er et hult trerør som plasseres på magen din, rett over det området hvor hjerteslagene til barnet kan høres best. Ved hjelp av jordmorstetoskop kan jordmor eller lege lytte på barnets hjertefrekvens/puls. Barnets hjertefrekvens omtales som fosterlyden under fødselen. Fosterlyden blir angitt i frekvens og regelmessighet. Normalt vil fosterlyden variere mellom 110 – 150 slag per minutt.

Fosterlyd sammen med informasjon om fostervannet (når det har gått) og barnets aktivitet, gir viktig informasjon om hvordan barnet har det og hvordan barnet takler fødselen.

Jordmor lytter på fosterlyden gjennom hele fødselsforløpet. Mot slutten av fødselen, når barnet passerer den trangeste delen av fødselskanalen, lytter jordmor oftere på fosterlyden enn tidlig i fødselsforløpet. Den siste delen av fødselen er den mest anstrengende for barnet.

Undersøkelse med jordmorstetoskop. Foto
 

Doppler er et elektronisk apparat som brukes til å lytte på barnets hjertefrekvens/puls, på samme måte som et jordmorstetoskop. Forskjellen er at Doppler er et elektronisk apparat med høytaler som gjør at fosterlyden kan høres av alle i rommet.

Undersøking med Doppler-apparat. Foto
 

Om jordmor eller lege er usikker eller finner tegn på at barnet ikke har det optimalt, blir barnet overvåket over tid, eventuelt kontinuerlig gjennom hele fødselen.

CTG er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag. Ved hjelp av denne overvåkningen kartlegges barnets hjerteslag og hvor ofte riene kommer. Dette gir et godt bilde av hvordan barnet har det, og hvilke ressurser det har til å takle fødselen.

Ved CTG-overvåkning blir to elektroder plassert på magen din og festet med elastiske bånd. Den ene registrerer hjertefrekvensen til barnet, den andre registrerer riene. Både hjertefrekvens og riene som registreres, vises på et display på CTG-apparatet – og registreringen kan skrives ut.

Undersøkelse med CTG. Foto
 

Barnets spark eller bevegelser kan også registreres, enten av apparatet eller ved at du trykker på en knapp hver gang du kjenner aktivitet hos barnet.

Dersom barnet viser tegn på stress eller har få ressurser til å takle fødselen (for eksempel dersom det har vært komplikasjoner i svangerskapet eller ved sykdom hos mor eller barn), så blir barnet overvåket kontinuerlig. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

For å få en mer nøyaktig og sikker overvåkning, kan det bli aktuelt å feste en elektrode direkte på barnet. Jordmor eller lege vil i slike tilfeller feste elektroden i huden på barnet under en vaginalundersøkelse. Barnet kjenner dette som et lite stikk.

Metoden er utviklet for å oppdage barn som blir utsatt for surstoffmangel i hjertemuskelen under fødselen. Denne metoden gir mer informasjon om barnets tilstand enn CTG alene.

Mens CTG er registrering av fosterets hjertefrekvens, inneholder STAN-analysen informasjon om den delen av fosterets EKG som forandrer seg under surstoffmangel. Denne delen av EKG heter ST, og derfor heter overvåkningen STAN (ST-ANalyse).

Når du er i aktiv fødsel og det er aktuelt å overvåke med STAN, festes en elektrode i huden på barnets hode (barnets rumpe ved seteleie) etter at fosterhinnen er brutt. En plaster-lignende elektrode vil også festes på låret ditt. For ri-registrering må man ha et belte over magen. Alt blir tilkoblet et STAN-apparat, og registreringen analyseres av jordmor eller lege.

Etter

Jordmor eller lege informerer deg fortløpende om barnets tilstand. Når barnet er født tas det i enkelte tilfeller blodprøve fra navlestrengen. Denne blodprøven analyseres fordi den kan gi indikasjon på om barnet har vært utsatt for surstoffmangel under fødselen.

Kontakt

Voss sjukehus Føde poliklinikk Voss

Kontakt Føde poliklinikk Voss

Oppmøtestad

Voss sjukehus

Voss sjukehus

Sjukehusvegen 16

5704 Voss

Finn fram

Transport

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Bergen med tog, ca 1t og 20 min​
  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.

Informasjon om togtider finn du på Vy sine nettsider​

Praktisk informasjon

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

​​​Generell besøkstid
​15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
​
Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro

Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste.
Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.

For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.