Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Ryggoperasjon ved spinal stenose (forsnevret ryggkanal)
Spinalstenose er ein tilstand kor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i sjølve ryggmargskanalen eller der nerverøtene passerer ut frå ryggmargskanalen. Målet med operasjonen er å lage betre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.
Spinal stenose kan gi ulike plager og symptom. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når ein står og går og ofte betre når ein bøyer seg framover. Spinal stenose rammer oftast frå 40-års alderen og oppover, og er den vanlegaste årsaka til ryggkirurgi hos dei som er eldre enn 60 år.
Tilvising og vurdering
Fastlege tilviser til undersøking på poliklinikken.
Generelt: Arbeidsstatus, andre sjukdomar, medikament eller andre stimulantia (midler som aukar funksjonen eller aktiviteten til eit av kroppens system).
Sjukehistorie: Varigheit av symptom, smertelokalisasjon (rygg + utstråling) og grad av smerter. Funksjonsnivå inkludert gangdistanse, pareser (delvis eller ufullstendig lamming).
Hold deg i aktivitet helt fram til operasjonen. Det er viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Vi anbefaler røykeslutt før og etter operasjonen.
Operasjonsdagen
Ta med liste over de medisiner du bruker. Du må også ta med deg skjema til Ryggregisteret.
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.
Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.
Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Hvis dette gjelder deg, vil du få beskjed.
Under
Operasjonen foregår vanligvis i narkose. Normalt benytter vi en mikrokirurgisk teknikk der vi bruker mikroskop og opererer gjennom et 2-4 cm langt hudsnitt på ryggen. Av og til må vi utføre inngrepet som åpen prosedyre med litt lengre snitt. Under operasjonen fjerner vi ben og bindevev slik at det blir bedre plass i ryggmargskanalen.
Dersom det blir lagt inn urinveiskateter blir dette fjernet samme dag eller dagen etter.
Vanligvis syr vi operasjonsåret med tråd som løser seg opp av seg selv. Huden er tapet med strips.
Dei vanlegaste komplikasjonane ved dekomprimerande ryggkirurgi er:
Rift i den tynne hinna som omgir nervevevet (duralesjon). Ved første gongs operasjon (5-10 %), men vanlegare (opptil 20 %) viss ein er operert i same område i ryggen tidlegare. Desse tilfella blir behandla med tetting av rift. Durarifter påverkar ikkje langtidsresultatet av operasjonen i seg sjølv.
Skade på nerve kan gi seinskade, f.eks. i form av ankellamming (”droppfot”). Mindre enn 1 % risiko.
Blodopphoping i ryggmargskanalen som kan gi trykk og skade på nervevevet.(0,2-2%)
Djup venetrombose og lungeemboli (”blodpropp”)
Urinvegsinfeksjon
Infeksjon i operasjonsområdet (2-3%)
Etter
Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. De fleste blir på sykehuset en til to dager, men noen kan reise samme dag.
Aktivitet
Selv om du føler deg i fin form, er det viktig at du tar det med ro de første dagene. Dersom du blir akutt uvel eller svimmel, skal du legge deg flatt ned og legge beina høyt.
Du kan bevege deg fritt etter operasjonen og vi anbefaler at du er i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig. Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på institusjon etter du har kommet hjem fra sykehuset.
Mat
Generelt sett vil det være lurt å være noe tilbakeholden med spising det første døgnet etter at du kommer hjem, da du lett kan bli noe kvalm. Det er imidlertid viktig at du får i deg nok væske. Du kan gjerne starte med noe lettfordøyelig mat.
Smerter
Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring. Du får smertestillende medisiner som du gradvis skal trappes ned fra. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av den som opererer deg før du reiser hjem.
De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen, men det kan ta noen uker. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen.
Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år.
Sting
Sting/hudstifter/strips fjerner du hos fastlegen din 10-14 dager etter operasjonen.
Kontroll
De fleste som blir operert for spinal stenose får en oppfølging på telefon etter 6 – 8 uker. Noen pasienter skal på poliklinisk kontroll.
Etter utskriving
Dei fleste blir på sjukehuset i 1-2 dagar. Det er ikkje nødvendig med rehabiliteringsopphald eller fysioterapi etter utreise. Gjer øvingar og ver i daglegdags aktivitet når du kjem heim. Du kan gradvis starte opp med fritidsaktivitetar/trening.
Du vil få med resept på smertestillande medisinar. Normalt er det naudsynt med sjukmelding frå 2 veker og oppover, avhengig av yrke.
Bandasje skal brukast i ca 14. dagar etter operasjonen. Om du skal dusje, må operasjonssåret lufttørkast før du legg på ein ny, steril bandasje. Det er normalt ikkje sting å fjerne, dei ligg under huda og vert løyste opp av seg sjølv. Om du har sting/stiftar i huda, skal desse fjernast etter 12-14 dagar hos fastlegen din.
Dei fleste vil få ein reduksjon av smerter etter operasjonen. Hos nokon kan det ta nokre veker med minkande smerter. Det er normalt å kjenne stivheit og smerte i sår nedst i ryggen den første tida etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerta er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt ei gradvis betring.
Dersom du har vore nummen eller plaga av lammingar før operasjon, kan desse plagene halde fram i fleire månader og år.
Etter inngrepet kan du få ein lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dagar er vanlegvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høgare eller ikkje normaliserer seg, kan du ta kontakt med fastlegen din eller legevakta.
Det er uvanleg at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel vere merksam på aukande smerter frå operasjonssåret eller stigande feber etter operasjonen.
Aktivitet
Generelt er det viktig å komme raskt i gong med aktivitet. Dei fleste kan komme opp å stå/gå same dag som ein er operert. Gå turar og beveg deg så naturleg som mogleg etter operasjonen.
Du får time til kontroll på poliklinikken vår ca. 3 månader etter operasjonen.
Du må ikkje køyre bil før du er i stand til det etter Vegtrafikklova.
Informasjon frå fysioterapeut
Ryggøvingar etter ryggoperasjon.
1. Vektoverføring, sidelengs + fram og tilbake: Sidelengs: Finn midtstilling: overfør kroppstyngda frå høgre til venstre bein, finn midten. Gjenta. Fram og tilbake: Overfør så kroppstyngda frå tå til hel, finn midten. Gjenta. Kjenn at du står godt og har god kontakt med golvet når kroppstyngda er plassert i midten.
2. Samantrekking av skulderblad: Stå med armane hengande ned langs sida. Trekk skulderblada saman og litt ned, hald i 3-5 sek, slapp av og gjenta.
3. Knebøy: Stå med ei hoftebreiddes avstand mellom føtene. Bøy i hofte og kne. (tenk at du skal sette deg ned på ein stol). Strekk i hofte og kne og kom tilbake til ståande stilling. Gjenta.
4. «Armhevingar» mot vegg: Støtt deg mot veggen - med armane i brysthøgd. Hald kroppen strak. Senk kroppen mot veggen og skubb tilbake. Gjenta.
5. Rette magemusklar: Ligg på rygg med bøygde kne, armane langs sida. Aktiver magemuskulaturen, rull overkroppen opp og strekk armane fram. Rull ned igjen og kvil hovudet mot underlaget/puta. Gjenta.
6. Skrå magemusklar: Løft hovudet og strekk venstre arm/alboge mot høgre kne. Rull roleg ned att og kvil hovudet mot underlaget. Gjer det same til venstre side. Gjenta.
7. Seteløft: Ligg på rygg med bøygde kne. Knip setet (rumpeballane) saman og løft bekken og nedre del av rygg frå underlaget. Hald i 3-5 sek. Kvil og gjenta. Gjenta.
8. Mageliggande diagonalhev: Ligg på magen med strake armar og bein. Løft den eine armen og det motsette beinet ca 5cm opp frå golvet. Hald ca 3sek. og slapp av. Løft motsette bein og arm. Gjenta.
Ver merksam
Feber
Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Vær oppmerksom og ta kontakt med fastlege eller legevakt dersom:
Temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg
Økende smerter fra operasjonssåret
Hvis du innen 4 uker etter operasjonen opplever sivning av væske fra operasjonssåret, kraftsvikt i beina og manglende kontroll av vannlating/avføring, må du ta kontakt med avdelingen.
Har det har gått mer enn 4 uker siden operasjonen må du kontakte fastlegen.
