Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spiseforstyrringar

Spiseforstyrringar blir kjenneteikna av overinteresse for kropp, mat og vekt. Sjølvkjensla er i sterk grad knytt til kroppsbilde og opplevd kontroll over eiga vekt og eting. Dei vanlegaste spiseforstyrringane er anoreksi, bulimi og overetingsliding.

Anoreksi

Blir kjenneteikna av alvorleg undervekt og sterkt avgrensa matinntak. Mange har ei intens frykt for vektauke, trass i låg kroppsvekt.

Bulimi

Blir kjenneteikna av gjentatte episodar med stor overeting etterfølgd av tiltak (reinsing) for å unngå vektauke, redusere ubehag eller og vinne tilbake kontroll. Vanlege tiltak er sjølvframkalla oppkast og bruk av avførings- eller vassdrivande middel, faste eller overdriven fysisk aktivitet. Kroppsvekta er ofte innanfor normalområdet. 

Overetingsliding

Blir kjenneteikna av episodar med overeting og opplevd mangel på kontroll, men utan bruk av sjølvframkalla oppkast eller andre handlingar som skal forhindre vektauke. Mange har overvekt eller fedme, men ikkje alle. 

ARFID 

ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder) blir kjenneteikna av vedvarande avgrensa matinntak utan at dette kjem av bekymring for kroppsvekt eller kroppsbilde. Unngåelsen kan vere knytte til manglande interesse for mat, sensorisk sensitivitet eller frykt for ubehag (for eksempel kveling eller oppkast). Tilstanden kan føre til underernæring, ernæringsmanglar og redusert funksjon. 

OSFED (andre spesifiserte spiseforstyrringar) 

Samleomgrep for spiseforstyrringar som ikkje fullt ut oppfyller kriteria for anoreksi, bulimi eller overetingsliding, men som likevel gir store plager og funksjonsnedsetting. Tilstanden kan omfatte atypiske eller blanda symptombilde. 

Det finst også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrring. Her har ein ei spiseforstyrring og treng behandling, men manglar eitt eller fleire av dei mest sentrale kjenneteikna ved dei andre spiseforstyrringane. 

Meir om lidinga

Dei ulike spiseforstyrringane har same trekk, blant anna at sjølvkjensle og eigenverdi i stor grad blir påverka av kropp, vekt og eting. Samtidig varierer dette mellom diagnosane, og ikkje alle opplever dette i like stor grad. Det er ikkje uvanleg at ein over tid kan skifte mellom ulike former for spiseforstyrringar. 

Det finst også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrring. Her har ein ei spiseforstyrring og treng behandling, men manglar eitt eller fleire av dei mest sentrale kjenneteikna ved dei andre spiseforstyrringane.

Spiseforstyrringar førekjem hyppigast blant unge kvinner, men rammar også gutar og menn. Låg sjølvkjensle og negativt sjølvbilde er vanleg ved spiseforstyrring. Sjølvkjensla er gjerne sterkt knytt til kroppsvekt og utsjånad. Alvorsgrada varierer frå mild til livstruande. 

Spiseforstyrringar opptrer ofte saman med andre psykiske lidingar, for eksempel depresjon angst eller rusproblem. Dette noko kan ha noko å seie for korleis behandlinga blir lagd opp. 

Det kan vere vanskeleg både den som strevar og for omgivnadene å vite korleis ein best kan handtere situasjonen. Personen sjølv har ofte motstridande kjensler til om han eller ho ønsker hjelp eller ikkje. 

Ei spiseforstyrring kan ta mykje plass og fortrenge aktivitetar, relasjonar og opplevingar som kunne gitt meir glede og meining. Gjennom behandlinga er målet å få betre livskvalitet og større fridom til å leve i tråd med det som er viktig for deg. 

Årsaker til spiseforstyrring

Årsakene til ei spiseforstyrring varierer frå person til person. Problema blir utvikla og oppretthaldne ofte gjennom eit samspel av biologiske, psykologiske og sosiale faktorar.  

Spiseforstyrringar begynner gjerne med eit ønske om tap av vekt, men så blir ein stadig meir opptatt av kroppsfigur og vekt og over å ha kontroll over kva ein et. Gradvis tar dette all merksemd, og andre sider ved livet blir nedprioritert. 

Spiseforstyrringar blir ofte prega av vonde sirklar. Ein periode med sjølvpålagd svolt blir gjerne etterfølgt av ein periode med overeting og etterfølgande sjølvkritikk. Det fører ofte til ein ny periode sterkt redusert matinntak. Spiseforstyrringa forsvinn ikkje av seg sjølv og har dessverre ein tendens til å bli verre over tid. 

Saman med behandlaren din kan du utforske kva som kan ha bidratt til at vanskane dine oppstod og kva som held dei oppe.

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising, oftast frå fastlegen, men anna helsepersonell kan også tilvise. Tilvisinga blir vurdert opp mot prioriteringsrettleiaren for psykisk helsevern for vaksne. 

I nokre tilfelle kan det vere aktuelt med vidare tilvising til eit regionalt senter for spiseforstyrringar. 

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å kartlegge problemene du søker hjelp for.

Utredningen skjer i form av samtale og kartleggingsverktøy. Dine synspunkter på hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og ta dine erfaringer og oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Både i poliklinisk behandling og i døgnbehandling er det viktig å få informasjon om følgende forhold:

  • Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
  • Spisevaner og matinntak
  • Psykiske plager og lidelser
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Negative hendelser før og nå 
  • Utfordringer i privatliv og arbeid 
  • Behov for vurdering hos tannlege
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Sentrale spørsmål er hvordan spiseforstyrrelsen arter seg og hva som bidrar til å opprettholde den. Din motivasjon for og ønsker om endring er også et viktig tema. På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose.

Så setter du og behandler opp en plan for behandling, der dere tar hensyn til hvilke plager du har og hvor sterke de er, og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.

Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no

Individuell plan – helsenorge.no

Ved døgnbehandling vil et tverrfaglig behandlingsteam sammen med deg vurdere helsetilstanden din og behovene dine for ulike hjelpetiltak.

Behandling

Målene for behandlingen vil variere fra person til person, avhengig av helsetilstanden din, behovene og ressursene dine, og motivasjonen din. Det langsiktige målet vil ofte være å leve et vanlig liv, hvor overopptatthet av mat, kropp og vekt ikke lenger svekker livskvalitet og livsutfoldelse. Viktige delmål kan være:

  • Innsikt i fordeler og ulemper ved endring
  • Riktig mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpasset grad av fysisk aktivitet
  • Kunnskap om hva som utløser og opprettholder spiseforstyrrelsen, og om hva du selv kan gjøre for å bli bedre
  • Økt evne til problemløsning
  • Styrket selvfølelse og selvtillit
  • Bedring i forholdet til andre mennesker
  • Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
  • Kunnskap om hva du kan gjøre for å hindre tilbakefall

Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege.

I samtaler med behandleren din får du informasjon om spiseforstyrrelse og hvordan den kan forstås og mestres. Samtalene rettes også mot innsikt i og endring av negative handlingsmønstre og tenkemåter, og mestring av vonde følelser. Du får snakket om vansker og dilemmaer i hverdagen din og om tidligere hendelser som du tenker har betydning for problemene dine i dag. Du lærer mestringsstrategier som gir deg økt trygghet og kontroll. Du får hjelp til å løse problemer i skole eller arbeid. Dere samarbeider også om at du kan oppnå og holde vedlike et regelmessig matinntak og en stabil vekt. Dessuten får du kunnskap om hva du kan gjøre for å forebygge tilbakefall.

Behandlingen består av samtaler individuelt eller i gruppe. Dessuten er familiearbeid høyt prioritert. For noen kan det være aktuelt med medikamentell behandling. Det kan være nyttig å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, som har nyttig kunnskap om kropp og ernæring. Ved undervekt er det en fordel å føre en spisedagbok, som kan gi oversikt og nyttig informasjon.

Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk, der du kommer til jevnlige avtaler. Enkelte kan få et tilbud om innleggelse ved en døgnenhet, med en kombinasjon av ulike former for behandling, som miljøterapi, gruppesamtaler, fysisk trening, kostholdsrådgivning og familiesamarbeid i tillegg til vurdering av medikamentell behandling. Fordeler ved døgnbehandling er at hjelpetilbudet kan være omfattende med konsentrert innsats. Du får trygge rammer rundt deg i en vanskelig fase av livet.

Samvalg

For deg som har en spiseforstyrrelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Oppfølging

For mange tar det tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Ved døgnbehandling er det derfor viktig med en god overgang til videre oppfølging.

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten.

Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og fortsette å arbeide mot en normal vekt.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

Sist faglig oppdatert 15.06.2026

Kontakt

Les meir om Regional avdeling for spiseforstyrringar