Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Vestibulær rehabilitering

Vestibulær rehabilitering er en type trening som hjelper personer med svimmelhet og balanseproblemer. Forskning viser at denne behandlingen kan redusere symptomer og forbedre livskvaliteten hos personer med sykdommer i balanseorganet i det indre øret.

Mann på tur strekker ut hånd til kvinne ved passering av bekk på fjellet. Foto
Foto: Colourbox

Pasienter med sykdom i balanseorganet eller balansenerven (vestibulære sykdommer) opplever ofte svimmelhet og/ eller balanseproblemer. Noen blir raskt kvitt symptomene mens andre kan være plaget med langvarig svimmelhet (>3 mnd.). Å være fysisk aktiv kan hjelpe uansett om du kun er plaget av svimmelhet eller om du også strever med andre tilleggssymptomer. 

Vestibulær rehabilitering er en treningsbasert behandling som hjelper mot svimmelhet, ustøhet og problemer med å fokusere. Den kan også styrke den fysiske formen. 

Ved skade i balanseorganet er det vanlig å føle seg bedre over tid. Hjernen kan lære å bruke andre sanser – som synet, kroppsbevissthet og balanseorganet på motsatt side – for å kompensere. 

Noen trenger spesifikke øvelser for å få denne bedringen. Målet med rehabiliteringen er å hjelpe hjernen med å tilpasse seg raskere. Det er anbefalt at øvelsene tilpasses den enkeltes behov, basert på en grundig undersøkelse. 

Vanlige metoder i behandlingen: 

  • Tilvenning: Øvelser som gjør kroppen vant til bevegelser som gir svimmelhet. 
  • Blikkstabilisering: Trening for å holde blikket rolig under bevegelse. 
  • Balansetrening: Øvelser som styrker balansen. 

Tilvenningsøvelser brukes når svimmelhet oppstår ved bevegelse eller synsinntrykk. De passer spesielt godt for personer som blir mer svimle når de: 

  • beveger seg 
  • gjør raske hodebevegelser 
  • bøyer seg fremover eller bakover 
  • ser på skjermer  
  • er på steder med mye bevegelse i omgivelsene 

Eksempler på slike situasjoner: 

  • Kjøpesentre og butikker 
  • Store folkemengder 
  • TV, mobil og nettbrett (spesielt ved bevegelse i bildet) 
  • Blanke gulv, sterke mønstre eller skarpt lys 

Øvelsene går ut på å gjenta bevegelser eller synsinntrykk som gir svimmelhet. Over tid kan hjernen øke toleransen for bevegelse eller sanseinntrykk, fordi hjernen lærer å ignorere de signalene som gir svimmelhet. 

Fokuseringsøvelser passer for personer som har problemer med å se klart i bevegelse. Mange opplever at omgivelsene "rister" eller at det er vanskelig å finne fokus etter raske hodebevegelser. Øvelsene trener samspillet mellom øynene og hodet for å gi et mer stabilt blikk. Øvelsen kan gjøres sittende, stående eller gående. Det er forventet at du blir svimmel under bevegelsene, men ved pause skal svimmelheten roe seg raskt ned. 

Øvelse 1: Blikkfokusering

  • Side til side (nei-nei): Sitt komfortabelt, se på symbolet, og beveg hodet med korte bevegelser fra side til side. Begynn rolig og øk tempoet gradvis. Det er meningen å bli litt svimmel, men fortsatt klare å se symbolet tydelig. Start med 15-20 sekunder, men målet er å klare ca. 60 sekunder. 
  • Opp og ned (ja-ja): Samme prinsipp, men beveg hodet opp og ned. 

Blikkfokusering

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen

 

Øvelse 2: Øye-hode koordinasjon 

  • 2 punkter: Plasser to symboler foran deg og fokuser på det ene (du skal se det andre symbolet i sidesynet). Flytt først blikket til det andre symbolet og deretter hodet slik at nesen også peker mot punktet. Gjenta i motsatt retning; først blikket - så hodet osv. Forsøk å øke hastigheten på hodebevegelsen etter hvert som du blir vant med øvelsen. Gjør gjerne øvelsen både horisontalt, vertikalt og diagonalt 

Øye-hode koordinasjon

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen​

 

Øvelse 3: Fokusering i gående 

Hvis du blir svimmel eller kjenner på ubalanse når du går på butikken eller når du går på tur og ser rundt deg er det veldig lurt å trene på dette. Bruk gjerne staver eller andre hjelpemidler hvis du er redd for å falle.  

Fokusering i gående

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen

 

Balansetrening hjelper kroppen med å holde stabiliteten, slik at du kan bevege deg trygt. Øvelsene bør tilpasses den enkeltes funksjon og skal være utfordrende, men trygge – uten risiko for fall. Stå gjerne i et hjørne med en stødig stol foran deg. 

Du kan gjøre øvelsene mer krevende ved å variere: 

  • Synet – f.eks. lukke øynene eller bevege på hodet 
  • Underlaget – stå på mykt eller ustøtt underlag. 
  • Bevegelse – f.eks. knebøy, tåhev eller utfall. 
  • Kombinasjonsoppgaver – f.eks. kaste ball mens du balanserer. 

​​Balansetrening

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen

Øvelser for å utfordre svimmelheten

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen​

Vestibulær rehabilitering skjer som regel på en poliklinikk eller på et institutt, men kan også starte opp under et sykehusopphold. 

Oppstart 

Behandlingen begynner med en samtale der man kartlegger: 

  • Hvilke symptomer du har 
  • Hvordan de påvirker hverdagen 
  • Når og hvor ofte symptomene oppstår 
  • Syn, hørsel og førlighet 
  • Bruk av medisiner, fallhistorikk og aktivitetsnivå 

Undersøkelser 

Du får ulike tester for å vurdere: 

  • Balanseorganets funksjon 
  • Øyebevegelser og fokusering 
  • Muskelstyrke, bevegelighet og koordinasjon 
  • Holdning, balanse og gangmønster 

Treningsplan og informasjon 

Basert på samtalen og testene lages en personlig treningsplan med øvelser som du kan gjøre hjemme. Du får også informasjon om hvordan balansesystemet fungerer og hvordan øvelser og egentrening kan påvirke symptomene dine. Dette kan gi bedre forståelse og redusere bekymring. Lege eller fysioterapeut veileder deg og forklarer hva du kan forvente av behandlingen. 

Øvelsene er lette å lære, men krever at du er motivert og gjør dem jevnlig. De kan oppleves litt kjedelige, så det er lurt å gjøre dem til en del av dine daglige rutiner. 

Det er vanlig at symptomene blir litt verre i starten, men med regelmessig trening vil de gradvis bli bedre. Da blir også hverdagslige aktiviteter lettere å gjennomføre. 

Personer som har vært gjennom en vestibulær sykdom og nå er i en stabil fase, som etter virus på balansenerven eller etter vellykket behandling for krystallsyke, har ofte god effekt av øvelser, aktivitet og trening. Også de med langvarig svimmelhet (>3 mnd) kan ha veldig god effekt av vestibulær rehabilitering.  

De som har varierende symptomer, som ved Mèniéres sykdom eller vestibulær migrene, kan ha mindre effekt når symptomene er aktive – men kan ha god nytte i rolige perioder. 

Effekten avhenger også av hvor mye balanseorganet er skadet: 

  • Hvis bare én side er rammet, er det større sjanse for bedring. 
  • Ved skade på begge sider tar det lengre tid, og resultatene er ofte mer begrenset – men rehabilitering kan fortsatt hjelpe. 

Forskning viser også at personer med skade i hjernens balanseområder (sentral vestibulær skade) kan ha helsegevinst av treningen. 

Flere faktorer kan gjøre det vanskelig å få god effekt av rehabiliteringen: 

1. Lite aktivitet 

Hvis man beveger seg lite, kan kroppen bli mer følsom for bevegelse og svimmelhet. Dette kan føre til at man beveger seg enda mindre. Løsningen er å starte rolig og øke treningen gradvis. Det er viktig å minimere stress og unngå for høy totalbelastning. 

2. Smerter 

Smerte kan gjøre det vanskelig å bevege seg og utføre øvelser. Dette kan føre til mer inaktivitet og dårligere effekt av treningen. Smerte bør vurderes og behandles, slik at man kan få mest mulig ut av rehabiliteringen. 

3. Andre sykdommer 

Hvis man har flere helseplager, som hjerteproblemer, leddgikt, dårlig syn eller nevrologiske sykdommer, kan det være vanskeligere å trene. Noen av tilstandene kan øke risikoen for fall og gjøre øvelsene mer krevende, men kanskje desto viktigere å gjennomføre for å forebygge forverring. 

4. Medisiner 

Noen medisiner kan gi bivirkninger som svimmelhet, tretthet og ustøhet. Dette kan forverre balanseproblemene. Det er viktig å sjekke om medisinene tas riktig, og om noen kan byttes ut eller fjernes. 

5. Bekymring og angst 

Mange med balanseproblemer opplever angst, panikk eller depresjon. Dette kan føre til at man unngår aktivitet, noe som hindrer bedring. Gradvis eksponering for bevegelse kan hjelpe, og noen kan ha nytte av samtaleterapi eller medisiner. 

Sist oppdatert 28.11.2025