Det overordna målet til Neuro-SysMed er å utvikle nye behandlingar og finne betre måtar å behandle sjukdom på. Senteret legg til rette for at pasientar frå heile Noreg kan få tidleg tilgang til nye behandlingar ved å delta i nasjonale og internasjonale kliniske studiar. Det langsiktige målet vårt er å redusere belastninga som sjukdom fører med seg for pasientar og samfunnet.
Senteret har etablert ein omfattande og nyskapande støttestruktur for å møte dei udekte behandlingsbehova til personar i Norge som må leve med desse fire sjukdommane. Dette gjer det mogleg for pasientar frå heile landet å delta i studiar av nye og lovande behandlingar. Samstundes arbeider vi med å utvikle persontilpassa medisin – behandling som i større grad er tilpassa den enkelte pasienten. Konkret arbeider Neuro-SysMed vidare med å:
-
finne nye stoff som kan brukast i behandling, ved hjelp av datamodellar (in silico) og forsøk med celler og biologisk materiale i laboratoriet (in vitro), og teste desse i nye modellar for sjukdom
-
gjennomføre kliniske studiar slik at ny forsking og nye behandlingar kan kome pasientane til gode
-
utvikle biomarkørar – målbare teikn i kroppen som kan hjelpe oss med å oppdage sjukdom, skilje mellom ulike pasientgrupper og finne ut kven som kan ha nytte av ei bestemt behandling
-
betre behandling og oppfølging slik at pasientane kan fungere betre i kvardagen og få betre livskvalitet
-
ta i bruk systemmedisin i norsk nevrologi, ei tilnærming der ein ser ulike typar informasjon om sjukdom og pasient i samanheng for å forstå sjukdommen betre
Plan og strategi
Dei kliniske studiane ved Neuro-SysMed er ein sentral del av arbeidet vårt. Gjennom desse studiane kan vi undersøkje om nye behandlingar er trygge og har effekt. Samstundes gir studiane biologiske prøver og ulike typar data som kan brukast i vidare forsking.
Forskarar frå fleire fagområde samarbeider om å analysere denne informasjonen. Det omfattar mellom anna nevrologi, genetikk, bioinformatikk (bruk av dataverktøy for å analysere biologiske data), medisinsk biletdiagnostikk og eksperimentell medisin. Dette tverrfaglege samarbeidet gjer det lettare å gjere nye forskingsfunn om til kunnskap og behandling som kan kome pasientane til gode.
Neuro-SysMed organiserer og gjennomfører randomiserte kliniske studiar. Det er studiar der deltakarane blir fordelte tilfeldig mellom ulike behandlingar eller grupper, slik at forskarane kan samanlikne effekten på ein mest mogleg påliteleg måte. Vi undersøker både heilt nye stoff og kjende legemiddel som blir prøvde ut mot andre sjukdommar enn dei opphavleg blei utvikla for.
Målet med studiane er å finne behandlingar som kan forseinke eller stanse utviklinga av sjukdom, redusere symptom og gi pasientane betre behandling og oppfølging.
Studiane samlar inn mange ulike typar informasjon. Det kan vere resultat frå kliniske undersøkingar, genetiske data, prøver av blod og cerebrospinalvæske (væska som omgjev hjernen og ryggmergen), analysar av vev og avanserte bilete av hjernen. Når vi ser denne informasjonen i samanheng, kan vi leite etter biomarkørar som kan bidra til tidlegare og meir presis diagnose. Dei kan òg hjelpe oss med å forstå forskjellar mellom pasientar, føreseie kven som vil ha nytte av ei behandling, og seie meir om korleis sjukdommen kan utvikle seg. På sikt kan dette gi behandling som er betre tilpassa den enkelte pasienten og årsakene til sjukdommen.
I 2025 nådde senteret ein viktig milepåle då seks randomiserte kliniske studiar blei fullførte: SMART-MS, OVERLORD-MS, TAF-MS 1, NO-PARK, N-DOSE AD og N-DOSE PD. Resultata frå studiane blir formidla gjennom 2026. Dei er venta å gje ny og viktig kunnskap som kan påverke korleis desse sjukdommane blir behandla i framtida.
Innan systemmedisin er Parkinson-noden (PD) i Neuro-SysMed spesielt internasjonalt leiande. Gjennom ParkOme-prosjektet har forskarane kartlagt molekylære kjenneteikn i vevsprøver frå meir enn 1300 hjernar som er donerte til forsking etter dødsfall. Prøvene kjem frå personar som hadde Parkinsons sjukdom eller liknande sjukdommar som gradvis skadar nervecellene i hjernen. Dette arbeidet har resultert i den største databasen i verda med denne typen omfattande biologiske data frå hjernen ved Parkinsons sjukdom.
Denne unike ressursen blir brukt i arbeidet med å finne biomarkørar som kan få praktisk nytte i diagnostikk og behandling innan alle dei fire sjukdomsområda ved senteret.
Forskarane våre har òg utvikla avanserte cellemodellar som gjer det mogleg å studere sjukdomsmekanismar og undersøkje moglege nye behandlingar i laboratoriet. Samstundes har det vore stor framgang i arbeidet med å bruke datamodellar og store mengder biologiske data til å finne lovande legemiddel. Ved å kombinere slike data med informasjon frå norske helseregister kan forskarane peike ut behandlingskandidatar som det er særleg interessant å undersøkje vidare.
Til saman gjer dette Neuro-SysMed i stand til å kople saman kunnskap frå pasientar, laboratorieforsking og dataanalysar. Målet er å få ny kunnskap raskare over i betre og meir presis behandling for pasientane.