Å vere pårørande til ein nærståande med ein avhengigheitslidning, kan vere svært tappande.
Forsking viser at det finst tre hovudkategoriar for korleis pengespelavhengigheit påverkar pårørande:
· Forverring av familierelasjonar
· Emosjonelle problem
· Økonomiske vanskar
Forverring av familierelasjonar handlar ofte om sinne, frustrasjon og auka konflikt i familiesituasjonen. I tillegg er det vanleg at det oppstår tillitsvanskar og vanskar med å stole på den avhengige igjen, fordi løgn og tilbakehald kan ha opprettheldt spelinga. Forverra kommunikasjon, vanskar med samarbeid i familien og mindre tid brukt på kvalitetstid er òg vanleg.
Emosjonelle vanskar som sinne, tristheit, depresjon og angst er vanleg hos pårørande.
Økonomiske vanskar handlar både om å måtte forhalde seg til gjeld, og å få vete om gjeld som kan ha vore underrapportert av den pengespelavhengige. Utover dette kan økonomiske belastningar påverke kor bekymra den pårørande er for økonomien. I tillegg kan den pårørande ta på seg meir ansvar for å ivareta familieøkonomien, noko som gir ekstra belastning knytt til å ta meir ansvar i familiesituasjonen.
Undersøkingar viser at dei vanlegaste emosjonelle reaksjonane hos pårørande til pengespelavhengige er kjensler av forvirring, håpløyse og sinne/bitterheit. Dette kan vidare påverke det sosiale livet til pårørande, ved at dei tar meir ansvar i familien, nedprioriterer sitt eige sosiale liv og får større ansvar for økonomien.
Belastninga av å vere pårørande kan altså påverke negativt, både relasjonen mellom den pårørande og den speleavhengige, familiesituasjonen og dei emosjonelle belastningane for den pårørande. Det er viktig som pårørande å jobbe aktivt med å ivareta seg sjølv og eigne behov, for å takle belastninga på best mogleg måte. Som dei seier når ein flyr: «Ta på din eigen oksygenmaske, før du hjelper andre».