Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Frå kunnskap til krisehandtering

Ekspertise, retorikk og styring i møte med COVID-19 og AMR.

6.
juni
2025
  1. 06. juni 2025, 11:00 - 13:00

Tid og stad

Når

  1. 06. juni 2025, 11:00 - 13:00

Kvar

Auditorium på Ulrike Pihl
Professor Keysers gate 1
5007 Bergen
Arrangementet er gratis og åpent for alle, ingen påmelding.

Agenda

Møteleiar: Jens Kjeldsen, professor i retorikk, Universitetet i Bergen. 

11.00 - 11.35
Tema: Framing Resistance - how news images depict antimicrobial resistance

Lisa Keranen, prof. i kommunikasjon og prodekan for akademisk og strategisk planlegging, Universitetet i Colorado, Denver

11.35 - 12.00
Tema: Synet til den norske befolkninga på antimikrobiell resistens (AMR)

Sigurd Høye, leiar av Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og 1. amanuensis ved Institutt for helse og samfunn, UiO

12.00 - 12.15 
Tema: Korleis oppfattar norske borgarar AMR – og kva betyr det for utforming av politikk på feltet?

Anne Lise Fimreite, professor i statsvitskap, Institutt for politikk og forvaltning, UiB

12.15 - 12.30 
Tema: Styring av AMR i ei samfunnssetting med fleire nivå

Martin Stangborli Time , postdoktor, Institutt for politikk og forvaltning, UiB

12.30 – 12.45 
Tema: Faktorar som påverkar sjukehuspersonells evne og motivasjon til å utføre godt smittevern i møte med covid-19 og AMR

Kristin Kilhus, smittevernoverlege, Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Vest, HUS

12.45 - 13.00 
Tema: Korleis kommunisere ei snikande krise: Frå Instagram til handlingsplanar

Dorthea Roe, Phd-student, Institutt for informasjonsvitskap og mediestudium, UiB

Foredragshaldarar på AMR Lunch-seminaret om Covid-19 og AMR  

AMR byr på kommunikasjonsutfordringar, men visuell kommunikasjon kan forbetra offentleg og profesjonell forståing av vitskaplege og helserelaterte konsept. Eit av dei noverande forskingsprosjekta hennar undersøkjer korleis AMR «ser ut» i vanlege amerikanske og norske nyheitsmedium. Det gir ei grunnleggjande forståing av korleis AMR verkar visuelt og avdekkjer moglegheiter for å styrkja den offentlege synlegheita av AMR.

Forskinga hans fokuserer på antibiotikabruk og infeksjonar i primærhelsetenesta; kliniske studiar, registerstudiar, kvalitative studiar. Sidan kunnskapen, haldningane og praksisen til befolkninga kan spela ei rolle i forhold til   antibiotikabruk, er dette også eit av interesseområda hans.

Martins forsking fokuserer på styringskapasitet, betydninga av prinsipp for organisering og institusjonar i kriseførebygging og krisehandtering. Doktorgrada hans i offentleg administrasjon frå Universitetet i Agder (2022) omhandla koordinering av Amr-politikk i Noreg, Sverige og EU.  

Forskinga hennar fokuserer på offentleg forvaltning på ulike nivå, kriser og leiing, og politisk styring. Ho har publisert bøker og artiklar innan desse feltane. Ho har leidd fleire forskingsprosjekt, mellom anna evaluering av den norske velferdsreforma (NAV-reforma). Ho har hatt leiarroller ved UiB, sete i mange styre i akademia og anna, og delteke i ei rekkje statlege kommisjonar.

Det er lite kunnskap om sjukehuspersonells oppfatning eller erfaringar med smitteførebygging og -kontroll (IPC) i møte med utfordringar som Covid-19 og AMR. Hovudinteressa hennar innan forsking er å forstå helsearbeidarars oppfatning av risiko i sjukehus, identifisera forhold som påverkar korleis dei utfører smitteverntiltak, og korleis ein kan overvinna moglege barrierar for god smittevernpraksis.

Dorthea deltek i CAMRIA-prosjektet «Media og AMR», som studerer korleis antimikrobiell resistens blir kommunisert både i  det offentlege rommet og i helsesektoren, av ulike aktørar og gjennom ulike medium, inkludert sosiale medium. Ho er interessert i korleis Amr-krisa blir konstituert gjennom retoriske situasjonar, og ekspertise, etos og retoriske forteljingar.

Kontakt