Nyrekreft kontrollprogram

1. Kontrollene: Når, hos hvem og hva skal kontrolleres. 
   

2. Bakgrunnen for vår risikovurdering av hver enkelt pasient. 
   

Skrevet av Christian Beisland, Overlege PhD, Avdeling for urologi, Kirurgisk Klinikk, Haukeland universitetssykehus.

      
Skjema viser når, hos hvem og hva som skal kontrolleres.   

Ordforklaring: 
UR = Kontroll ved urologisk poliklinikk 
FL=Kontroll hos fastlegen 

​* As published in Am. J. Clin. Oncol.: Oken, M.M., Creech, R.H., Tormey, D.C., Horton, J., Davis, T.E., McFadden, E.T., Carbone, P.P.:
Toxicity And Response Criteria Of The Eastern Cooperative Oncology Group. Am J Clin Oncol 5:649-655, 1982​.

      
Bakgrunnen for vår risikovurdering av hver enkelt pasient 

Bakgrunnen for å skulle ha ett oppfølgingsregime for pasienter som radikalbehandles for nyrekreft er flere. I den tidlige fasen vil det være viktig å ha fokus på de mulige kirurgiske komplikasjoner som kan oppstå. Nyrefunksjonen må følges hos pasientene, særlig der hvor det foreligger risiko for senere nyresvikt (for eksempel ved hypertensjon eller Diabetes). 

På sikt er det vesentlig å oppdage lokale residiver og fjernmetastaser så tidlig som mulig. Man ønsker å kunne tilby tilleggsbehandling hvis dette er mulig. Eksempler på tilleggsbehandling kan nevnes reseksjoner av lungemetastaser eller lokale residiv, og en del pasienter kan ved residivet være kandidater for systemisk behandling. I løpet av 2007 har nye virksomme medikamenter ved metastaserende nyrekreft, de såkalte Tyrosinkinasehemmerene, blitt tilgjengelige. 

Historisk har fra 25-40 % av pasienter behandlet radikalt for nyrecancer fått tilbakefall av sykdommen. 50 % av disse får det i løpet av de første to årene, og fra 75-85 % innen de første 5 årene [1-4]. Det er imidlertid også en gjennomsnittlig 10 % risiko for tilbakefall av sykdommen etter et sykdomsfritt intervall på mer enn 10 år [4,5]. 

Mange artikler vedrørende oppfølgning etter radikal behandling er publisert, [1-3,6] men ingen konsensus foreligger. Den vanligste måten for å dele opp et oppfølgingsprogram er avhengig av primært av tumorstadium. Andre viktige prognostiske faktorer i denne sammenheng er histologiske faktorer, kliniske faktorer og molekylære faktorer. 

Det har blitt vanlig å bruke ulike nomogrammer for anslå prognosen [7-11], og på den måten kunne tilpasse oppfølgningen til risiko for residiv. Disse har blitt validert i andre populasjoner og brukes i ulike deler av verden[12,12]. Under er angitt Mayoklinikkens scoringssystem for å forutsi metastaser hos pasienter med klarcellet RCC[10]. 0-2 poeng betyr lav risiko (< 10% ila 10 år), 3-5 poeng betyr middels risiko (35 % ila 10 år) og > 6 poeng betyr høy risiko (75 % ila 10 år). 

Vi har ved Haukeland valgt å bruke dette systemet for å risikovurdere våre pasienter, med tanke på oppfølgningsrutiner. 

De fleste oppfølgingsprogram er mest intensive i de første årene etter primærbehandlingen, også vårt. Vi avslutter vår direkte oppfølgning etter 5 år. Pasientene opplyses at de skal gå til kontroller hos sin fastlege også etter dette. Fastlegene må vite at nyrekreftpasienter har økt sannsynlighet for å utvikle andre primærkreftformer senere[13]. De må derfor følges godt opp om de skulle få symptomer på annen sykdom senere. 

Ved påvist tilbakekomst av sykdommen skal fastlegen snarest ta kontakt med avdelingen for videre utredning og behandling.