MYBPC3-genfeil og hypertrofisk kardiomyopati
MYBPC3-genet inneholder oppskriften på et protein som er viktig for at hjertemuskelen skal trekke seg sammen og fungere normalt. En genfeil i MYBPC3 kan påvirke hvordan hjertemuskelcellene arbeider og føre til at hjertemuskelen gradvis blir tykkere enn vanlig. Dette kan gi økt risiko for å utvikle hypertrofisk kardiomyopati (HCM), en hjertesykdom som kan påvirke hjertets pumpefunksjon. Mange som har en genfeil i MYBPC3 er imidlertid friske, og ikke alle utvikler HCM. Genfeil i MYBPC3 er den vanligste kjente arvelige årsaken til HCM.
Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) er en hjertemuskelsykdom der hjertemuskelveggen blir tykkere enn normalt. Denne fortykkelsen skyldes oftest arvelige genfeil som påvirker oppbygningen og funksjonen til hjertemuskelen. Hjertemuskelen kan også bli tykkere av andre årsaker, som langvarig høyt blodtrykk eller sykdom i hjerteklaffene. Ved HCM er det viktig å avklare om fortykkelsen skyldes en arvelig tilstand, fordi dette kan ha betydning både for oppfølging av den som er syk og for andre familiemedlemmer.
Fortykkelsen rammer som regel venstre hjertekammer, som er hjertets viktigste pumpekammer. Når hjertemuskelen blir tykkere, kan hjertet få vanskeligere for å fylle seg med blod mellom hvert hjerteslag. Hos noen kan fortykkelsen også delvis blokkere blodstrømmen ut fra hjertet. Dette kan gjøre at hjertet må arbeide hardere for å pumpe blod rundt i kroppen.
Mange med HCM har få eller ingen symptomer, mens andre kan oppleve tungpust, brystsmerter, hjertebank, svimmelhet eller besvimelser, særlig ved fysisk aktivitet. Tilstanden kan også gi økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser. De fleste med HCM lever godt med sykdommen, men hos noen kan den være forbundet med økt risiko for alvorlige hjertehendelser. Derfor er regelmessig oppfølging viktig for å vurdere risiko og behov for behandling.
Mange personer med HCM har få eller ingen symptomer, særlig i yngre alder. Andre kan oppleve symptomer som:
- Tungpust eller nedsatt fysisk kapasitet
- Brystsmerter
- Hjertebank eller uregelmessig hjerterytme
- Svimmelhet
- Besvimelse
Hvor mye sykdommen påvirker den enkelte, varierer betydelig. Noen lever hele livet uten plager, mens andre kan utvikle symptomer eller tegn til sykdom over tid.
Det er viktig å være klar over at personer som har arvet en genfeil som gir økt risiko for HCM, kan ha normale funn ved både EKG og ultralyd av hjertet i mange år. Et normalt resultat betyr derfor ikke nødvendigvis at sykdom aldri vil utvikle seg. Av den grunn anbefales regelmessige hjertekontroller for personer som har arvet en sykdomsgivende genfeil eller som har økt risiko for HCM på grunn av familiehistorien. Dette gjør det mulig å oppdage eventuelle forandringer i hjertet på et tidlig tidspunkt og tilby oppfølging ved behov.
MYBPC3-relatert HCM følger det som kalles autosomal dominant arv. Dette betyr at det er nok å arve genfeilen fra én av foreldrene for å ha økt risiko for å utvikle sykdommen. Både kvinner og menn kan arve genfeilen og føre den videre til sine barn.
Dersom du har en genfeil i MYBPC3-genet, vil hvert barn du får ha:
- 50% sannsynlighet for å arve genfeilen
- 50% sannsynlighet for ikke å arve genfeilen
Sannsynligheten er den samme for hvert svangerskap, uavhengig av om tidligere barn har arvet genfeilen eller ikke.
Det er viktig å være klar over at det å arve en genfeil i MYBPC3 ikke nødvendigvis betyr at man vil utvikle hjertesykdom. Mange som har genfeilen forblir symptomfrie, mens andre utvikler tegn på sykdom i løpet av livet. Risikoen for å utvikle HCM øker generelt med alderen, men både tidspunktet for sykdomsdebut og hvor alvorlig sykdommen blir, varierer betydelig fra person til person. Selv nære familiemedlemmer med den samme genfeilen kan være påvirket i svært ulik grad.
Derfor anbefales personer som har arvet en sykdomsgivende MYBPC3-genfeil regelmessige hjertekontroller, slik at eventuelle forandringer kan oppdages og følges opp på et tidlig tidspunkt.
Prediktiv gentesting innebærer at man undersøker om en person som ikke har kjent hjertesykdom, har arvet en genfeil som tidligere er påvist hos et familiemedlem. Formålet med testen er å avklare om du selv har økt risiko for å utvikle den aktuelle hjertesykdommen, og om det er behov for videre oppfølging.
Før prediktiv gentesting krever bioteknologiloven at du får tilpasset genetisk veiledning. Hensikten med veiledningen er å sikre at du har fått informasjon om hva testen kan og ikke kan fortelle, hvilke mulige resultater du kan få, og hva disse kan bety for deg og familien din. Veiledningen skal også gi deg anledning til å stille spørsmål og ta et informert valg om du ønsker testing.
Ved vår avdeling kan denne genetiske veiledningen gis på to måter:
- Gjennom en samtale med genetisk veileder eller lege.
- Gjennom dette digitale pasientforløpet, der du får skriftlig informasjon om genfeilen, sykdommen den kan være knyttet til, arv og oppfølging, før du tar stilling til om du ønsker testing.
Det er frivillig å ta en gentest. Du kan når som helst velge ikke å gå videre med testing, eller be om genetisk veiledning dersom du ønsker en individuell samtale før du bestemmer deg. Gentesten utføres ved analyse av en blodprøve. Dersom du velger å gjennomføre testen, vil prøven bli undersøkt for den genfeilen som er kjent i familien. Svartiden er vanligvis omtrent 6 uker. Du får skriftlig svar uansett om genfeilen påvises eller ikke.
Hvis testen viser at du har arvet genfeilen, vil du få tilbud om genetisk veiledning for å gjennomgå resultatet, hva det kan bety for din egen helse, og om det har betydning for andre familiemedlemmer. Hvis testen ikke påviser den kjente genfeilen i familien, har du som regel ikke økt risiko for å utvikle den arvelige hjertesykdommen som genfeilen er knyttet til, og du kan vanligvis følges som resten av befolkningen.
Dersom gentesten viser at du har arvet genfeilen i MYBPC3-genet, vil du få tilbud om genetisk veiledning. I denne samtalen går vi gjennom hva resultatet kan bety for deg, hvilken oppfølging som anbefales, og om resultatet kan ha betydning for andre familiemedlemmer.
Siden sykdommen kan utvikle seg gradvis over tid, anbefales regelmessige hjertekontroller for personer som har arvet genfeilen. Målet med oppfølgingen er å oppdage eventuelle forandringer i hjertet tidlig, slik at du kan få råd, behandling eller videre oppfølging ved behov.
Oppfølgingen tilpasses den enkelte og kan omfatte:
- EKG (registrering av hjertets elektriske aktivitet)
- 24-timers EKG (Holter-registrering) for å undersøke hjerterytmen over tid
- Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)
- MR-undersøkelse av hjertet
- Vurdering av behov for behandling eller andre forebyggende tiltak
Selv innen samme familie kan sykdommen arte seg svært forskjellig. Noen utvikler tydelige forandringer i hjertet og får symptomer, mens andre har få eller ingen plager gjennom hele livet. Det er derfor ikke mulig å forutsi nøyaktig hvordan sykdommen vil utvikle seg hos den enkelte, selv om man kjenner genfeilen.
Dersom sykdom utvikler seg, finnes det flere former for behandling og oppfølging som kan redusere symptomer, bedre livskvaliteten og bidra til å forebygge komplikasjoner. Regelmessig oppfølging gjør det mulig å tilpasse behandlingen til dine behov og følge utviklingen over tid.
Dersom testen viser at du ikke har arvet genfeilen i MYBPC3-genet som er påvist i familien, betyr det at du ikke har den økte arvelige risikoen for hypertrofisk kardiomyopati (HCM) som er knyttet til denne genfeilen. Du kan heller ikke føre denne genfeilen videre til egne barn.