Prosjektoversikt ROAS

Oversikt over pågående forskningsprosjekter som bruker data fra ROAS.

  1.  Oppfølging ved primær hyperaldosteronisme

    Primær hyperaldosteronisme (PHA) skyldes overproduksjon av aldosteron fra en eller begge binyrer, og er den vanligste formen for sekundær hypertensjon. Estimert prevalens er 5-13 % av alle hypertensjonspasienter. PHA-pasienter har høyere kardiovaskulær morbiditet og mortalitet enn pasienter med essensiell hypertensjon. Korrekt diagnose og spesifikk kirurgisk behandling ved unilateral sykdom og medisinsk behandling ved bilateral sykdom gir signifikant reduksjon av blodtrykksnivå, elektrolyttforstyrrelser og kardiovaskulær morbiditet. Oppfølgingen av PHA-pasienter på Vestlandet har vært ustrukturert, uten systematisk vurdering av behandingseffekt. Vi ønsker nå å utføre en oppfølgingsstudie av pasienter med påvist PHA på Vestlandet, både de som allerede er behandlet siden 1999 frem til i dag, og de som vil diagnostiseres og starte behandling de nærmeste par årene. Både endokrinologisk og kardiologisk vurdering vil inngå i studien.

     

  2. Aldosteronrytme ved primær hyperaldosteronisme

    Den planlagte studien har som hensikt å gi bedre kunnskap om variasjon i hormonene aldosteron og renins utskillelse gjennom døgnet (diurnale rytme), samt fra time til time (ultradiane rytme), hos pasienter med overproduksjon av aldosteron (primær hyperaldosteronisme), sammenliknet med hos friske. Kunnskap om endringer i disse rytmene ved primær hyperaldosteronisme er til nå meget begrenset. I studien vil man ved hjelp av et mikrodialysekateter festet i underhuden på magen, gjøre kontinuerlige målinger av aldosteron i vevsvæske. Massespektometriske metoder vil bli brukt til analyse. Studien er planlagt som en pilotstudie, hvor man vil analysere hormonnivå i vevsvæske og blod gjennom ett døgn hos inntil 10 pasienter med primær hyperaldosteronisme, og sammenlikne med funn hos inntil 10 friske kontrollpersoner. Pasientene med primær hyperaldosteronisme vil rekrutteres fra pasienter som allerede er inkludert i studien "oppfølging ved primær hyperaldosteronisme

  3. Dynamisk hormondiagnostikk (Ultradian)

    Hormoner er kjemiske stoffer som skilles ut fra endokrine organer til blodbanen i et spesifikt rytmisk mønster, en døgnrytme kalles cirkadian rytme, og en raskere rytme kalles ultradian rytme. Dette rytmiske mønsteret opprettholder målcellenes følsomhet for hormonene, og det er vist at effekten av en rytmisk hormontilførsel skiller seg fra en kontinuerlig tilførsel, det er altså et dynamisk system for signaloverføring Til nå har diagnostikken av endokrine sykdommer basert seg på blodprøver på et bestemt tidspunkt, altså oppnår man kun et statisk bilde (øyeblikksbilde). I tillegg brukes diverse stimulasjons- og suppresjonstester, som tester det klassiske hormonelle feed-back systemet. Diagnostikken er ofte vanskelig, og leder i mange tilfeller til innleggelser. Ved hjelp av en ny mikrodialyseteknikk er det nå mulig å måle de circadiane og ultradiane hormonnivåene i underhudsvæsken. Vi vil undersøke disse rytmene hos friske og ulike pasientgrupper.

  4. Immunologiske og genetiske årsaker til organ-spesifikke sykdommer - identifisering av familiære recessive mutasjoner

    Vi har i ca 20 år samlet prøver og informasjon fra pasienter med Addisons sykdom fra hele landet i "Register for organspesifikke autoimmune sykdommer" (ROAS) og tilhørende "Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (FOAS). I mer enn 10 prosent av tilfellene ser vi at pasientene har minst et annet familiemedlem med Addisons sykdom eller med annen autoimmun sykdom i endokrine organ. Dette tyder på at mutasjoner i hittil ukjente enkeltgener kan disponere for familiær opphopning av organ-spesifikk autoimmunitet. For å identifisere sykdomsgener involvert i familiær Addison og polyendokrinopati ønsker vi å ta i bruk dypsekvensering. Ved slik sekvensering kan vi i prinsippet bestemme DNA-sekvens i alle kodende regioner. Vi vil ha mulighet til å finne genvarianter som går igjen hos de syke, mens friske medlemmer av familien ikke vil ha disse feilene. Dette er en ny teknologi som gir oss muligheten til å oppdage genfeil som en tidligere ikke kunne påvise.
    Immunologisk karakterisering av T celler i binyrebarken ved primær binyrebarksvikt
    Vi ønsker å karakterisere selv-reaktive, vevsødeleggende immunceller (T celler) i et autopsimateriale fra 5 pasienter med primær autoimmun binyrebarksvikt. Metoden vi ønsker å benytte vil gi en spesifikk karakterisering og kvantifisering av T cellene fra dette materialet. T celler som infiltrerer binyrene vil ha overflatereseptorer som bl.a gjenkjenner binyrens egne strukturer. Ved hjelp av DNA-sekvensering av disse overflatemarkørene kan vi nå beskrive sammensetningen av disse og studere hvordan de ulike immuncellene bidrar i en autoimmun reaksjon, både kvalitativt og kvantitativt, samt hvor like disse markørene er mellom pasienter.

  5. Genetisk analyse hos pasienter med Addison sykdom (GWAS)

    Dette prosjektet har vi som mål å identifisere genetiske variantar som er kopla til utvikling av autoimmun binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Vi vil nytte DNA-prøver fra norske og svenske pasientar med Addisons sjukdom i ein såkalla global assosiasjonsstudie (GWAS), der ein ser på vanlege genetiske genvariantar i heile genomet i ein køyring. Så samanliknar ein genvariantar hos alle pasientane mot friske kontrollar og identifiserer variantar som er meir (eller mindre) vanlege hos pasientar. Resultata vil ha interesse for pasientane og kunnskapsfeltet ettersom vi vil kunne få ein nøyaktig identifisering av gendefektar som er årsaksframkallande. Auka forståing av molekylære mekanismar som gir opphav til sjukdom kan vere viktig informasjon for diagnostikk og for å utvikle ny behandling av tilstanden.
  6. Acetylering av hormoner i hypofyse-binyrebarken

    Metabolske sykdommer som fedme regnes er et stort helseproblem. Proopiomelanocortin (POMC) -avledede peptidhormoner alfa-melanocytstimulerende hormon (?-MSH), betaendorfin (?-END) og adrenokortikotropt hormon (ACTH) regulerer appetitt, stoffskifte, stress, seksualitet og smerte. Aktiviteten til disse hormonene endres ved såkalt N-terminal (Nt) acetylering. Enzymene som utfører denne prosessen, N-terminale acetyltransferaser (NATs), er ukjent (NatX). Målet for dette prosjektet å identifisere NatX som regulerer aktiviteten til overnevnte hormoner, og å bruke kunnskapen til å utvikle nye legemidler mot metabolske sykdommer. Som sykdomsmodeller vil vi benytte Cushings sykdom er en metabolsk lidelse der overproduksjon av ACTH gir overproduksjon av kortisol, samt Addisons sykdom der sviktende binyrefunksjon gir høy ACTH. Kunnskapen kan gi informasjon som gjør det mulig å modulere ACTH aktiviteten og dermed sykdomsprosessen.

     

  7. Kortisol restproduksjon ved binyrebarksvikt

    Binyrebarksvikt er en kronisk alvorlig sykdom som medfører manglende egenproduksjon av hormonene kortisol og aldosteron, som derfor må tilføres i tablettform. Man har tidligere antatt at sykdommen utvikler seg gradvis, men at binyrebarken etter hvert destrueres og all hormonproduksjon opphører. Nyere forskning og nye laboratorieanalyser har antydet at en andel av pasientene har bevart noe egenproduksjon av kortisol. Dette kan ha betydning for affiserte pasienter, og gir muligheter for individualisering av substitusjonsbehandlingen og på lengre sikt muligheter for å identifisere pasienter som kan være aktuelle for regenerativ behandling ved binyrebarksvikt. Vi vil derfor gjennomføre en prospektiv studie for å undersøke hvorvidt og i hvilken grad pasienter med kjent binyrebarksvikt fortsatt har bevart noe egenproduksjon av kortisol og aldosteron, og undersøke hvorvidt pasienter med restproduksjon skiller seg fra pasienter uten restproduksjon.

     

  8. Hypoandrogenisme hos Addison pasienter

    Lave testosteronnivåer øker bla risikoen for redusert livskvalitet og infertilitet. Testosteron er det mest bioaktive av de androgene steroidhormonene. Andre steroidhormoner er kortisol, aldosterone, østrogen, progesteron. Steroidhormoner dannes hovedsakelig i binyrebarken og gonadene. Addisons sykdom skyldes en autoimmun destruksjon av binyrebarkens hormonproduksjon. Halvparten har også annen autoimmun sykdom, for eksempel primær ovarial insuffisiens (POI) som fører til nedsatt produksjon av steroidhormoner fra ovariene og infertilitet. Det eksisterer lite kunnskap om tilsvarende gonadeaffeksjon hos menn. Ved å se på data fra Register for Organ-spesifikke Autoimmune Sykdommer kan vi finne prevalensen av Addisonpasienter med hypoandrogenisme samt avklare hvorvidt svikten er primær/sekundær. Reseptregisteret, kan gi oss oversikt over hvilke substitusjonspreparater pasientene bruker og evt klinisk og biokjemisk effekt.

  9. Immunologiske og genetiske årsaker til Organspesifikke autoimmune sykdommer

    Addisons sykdom er den vanligste formen for binyresvikt i den vestlige verden. Mange av pasientene er også rammet av en annen autoimmun sykdom. Årsaken til tilstande ligger i et samspill av ugunstige gener og miljøfaktorer. I dette prosjektet vil vi kartlegge de immunologiske mekanismene, med fokus på funksjonelle studier av immunceller, som fører til Addisons sykdom og relaterte endokrinologiske tilstander, noe som er nødvendig for å finne ny og forebyggende behandling. Forskningsdeltagerne vil bli rekrutterte via registeret ROAS og biobanken FOAS. Prøver frå pasientene vil bli analyserte ved KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer/K2, UiB, og kjernefasiliteter ved UiB/Helse Bergen vil bli brukt for spesialmetoder. I særskilte tilfeller vil SciLifeLab, KI, serve prosjektet som et kommersielt laboratorium. Prosjektet vil inkludere genomikk-, proteomikk- og immunologisk metodikk for å identifisere kandidat-gener/proteiner som er opp/ned rergulert og å studere funksjonen til disse
  10. Helserelatert livskvalitet ved Addisons sykdom

    Pasienter med Addisons sykdom er avhengig av daglig tilførsel av kortisol for å overleve. Tross optimal etterlevelse erfarer mange vedvarende plager i form av ekstrem slapphet, svimmelhet og salthunger. Selv om flere lever godt med sykdommen, er Addisons sykdom på gruppenivå assosiert med økt sykelighet og redusert livskvalitet. Farene ved både for høy og for lav kortisondose er god beskrevet, og den reduserte helsen blant Addison-pasienter kan tilskrives både over- og underdosering. Det finnes imidlertid ingen objektiv metode for å tilpasse kortisondosene. I dag blir endringer i hovedsak gjort på grunnlag av legens kliniske vurdering. Livskvalitetskjema er nylig blitt løftet fram som et lovende verktøy for å tilpasse medikamentdoser. Vår gruppe utviklet nylig et diagnose-spesifikt livskvalitetskjema for Addisons sykdom (AddiQoL), og vi ønsker nå å undersøke om AddiQoL-skår er egnet til å lede justering av kortisondoser ved Addisons sykdom.

  11. Steroidproduserende celler ved binyresvikt

    Primary adrenal insufficiency (PAI), or autoimmune Addison's disease (AAD), results from an impairment of the adrenal cortex to maintain a sufficient production of corticosteroid hormones. Patients with AAD depend upon a lifelong replacement therapy regime that is far from optimal, as no synthetic steroid suitably mimic the diurnal and ultradian pattern of cortisol. Therefore, a demand for better treatment solutions clearly exists, which requires a deeper understanding of the disease causing mechanisms. In this context, this project aims to generate steroid-producing cells by reprogramming urine-derived stem cells from patients, in order to observe the pathogenesis of AAD, in vitro. This is highly significant as adrenal tissue biopsy material from these patients is virtually impossible to obtain. Therefore, this induced steroidogenic cell line provides an otherwise unavailable source of cells that can recapitulate the genetics and the pathobiology of AAD patients.15.10.2019
    Kartlegging av klinisk og biokjemisk forløp ved autoimmun tyroideasykdom hos pasienter behandlet med alemtuzumab for multippel sklerose

  12. COVID-19 infections in patients with primary adrenal insufficiency

    Primær binyrebarksvikt er en sjelden sykdom, hyppigst forårsaket av autoimmun ødeleggelse av binyrebarken, som fører til mangel på de livsviktige binyrehormonene kortisol og aldosteron. Behandling av sykdommen er livslang tilførsel av kortisol- og aldosteronderivater. Ved akutt sykdom ved primær binyrebarksvikt øker behovet for tilført kortisol, og dersom man får tilført for lite kortisol i forhold til behovet, kan binyrekrise med potensielt dødelig utgang oppstå. Pasienter med binyrebarksvikt er derfor generelt særskilt utsatt for alvorlig forløp ved alvorlige bakterie- eller virusinfeksjoner. Koronaviruset SARS-Cov-2 ble påvist første gang hos mennesker senhøsten 2019, og fører til luftveisinfeksjonen Covid-19. Smittemåten er dråpe- og kontaktsmitte. Viruset er svært smittsomt, og har vinteren 2020 forårsaket en global pandemi. Symptomene ved Covid-19 varierer fra milde luftveissymptomer til alvorlig sykdom med viruslungebetennelse, pustesvikt og død. Vår forskningshypotese er at personer med primær binyrebarksvikt er mer utsatt for å få COVID-19, og at de vil ha mer alvorlig forløp enn personer uten risikofaktorer. Dette prosjektet utgår fra Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) som er et samtykkebasert kvalitets- og forskningsregister primært for pasienter med binyrebarksvikt og polyendokrin svikt. Prosjektet vil kartlegge klinisk forløp av Covid-19 ved binyrebarksvikt, og forekomst av alvorlig forløp og død sammenliknet med befolkningen generelt. I studien vil også immunrespons mot SARS-COV-2 virus i blod kartlegges. Alle pasienter med kjent binyrebarksvikt og påvist Covid-19 innlagt ved landets sykehus vil bli spurt om inklusjon av lokale ROAS-leger, og biobankprøver vil bli tatt ved registrering, 4-6 uker og 6 mnd etter gjennomgått infeksjon. I studien vil ROAS-samtykke bli brukt, og pasienter som ikke er med i ROAS, vil bli forespurt om ROAS-samtykke. Alle personer med binyrebarksvikt inkludert i ROAS vil få tilsendt et egenrapporteringsskjema (PROMs) til utfylling i tilfelle Covid-19-infeksjon. Data om Covid-19 ved binyrebarksvikt finnes til nå ikke, og studien forventes å ha stor nytteverdi

  13. Immundefekter hos pasientar med endokrin autoimmunitet og psoriasis
    Formål: Forklare sjukdomsmekanismar relatert til soppinfeksjonar (Candida albicans) Inkludering av individ: Psoriasis, pasientar med autoimmunt polyendokrint sydrom type (I), moglegvis andre endokrine tilstandar, friske kontroller Prøvar: blodprøvar, hudbiopsiar Metodikk: For finne ut kva celler og signalvegar som er involvert i patogenesen vil vi bruke molekylærbiologiske teknikkar som RNA sekvensering, massecytometri og "imaging" massecytometri. Nytteverdi: Ved å bruke biologiske prøver frå pasientar som har hyppige soppinfeksjonar (APS-I), og sjeldan slike infeksjonar (psoriasis), og der ein veit at begge tilstandande har feil relatert til IL17/22/23-signalvegar vil ein søke å finne eit mønster for å forklare kva som skjer feil når personar opplever hyppige soppinfeksjonar. Kunnskapen vil leie til meir forståing av immunforsvaret, og meir innsikt i korleis vi kan hemme eller aktivere immunsystemet for å hindre soppinfeksjonar (og andre immunologiske tilstandar).
  14. Oral helse hos pasienter med APS-I

    Målet med dette prosjektet er å måle, beskrive og følge opp oral helse i norske APS-I-pasienter. Vi ønsker å danne et vitenskapelig grunnlag for å gi råd om oppfølging for denne pasientgruppen. Orale manifestasjoner hos APS-I er en del av sykdomsbildet og derfor er det veldig viktig å kartlegge og følge opp pasientene i forhold til oral helse. 
  15. Persontilpasset behandling ved Graves sykdom; basert på kunnskap om langtidsprognose og nyere biomarkører

    Graves sykdom er den vanligste årsaken til hypertyreose. Det finnes tre etablerte behandlingsalternativer. Førstelinjebehandling med medikamenter er forbundet med svært høy residivfrekvens. Permanent behandling med radiojod eller kirurgi gir risiko for varige komplikasjoner og redusert livskvalitet. I en studie fra 1998/-2000 studerte Nedrebø et al. residivrisiko ved ulike medikamentelle behandlingsregimer hos 218 pasienter med Graves sykdom på Vestlandet (Nedrebø et al, Eur J Endocrinol). Vi vil nå gjennomføre en forlenget oppfølgingsstudie av denne pasientkohorten, der vi kartlegger komplikasjoner, assosierte sykdommer og prognostiske biomarkører. Målet er at resultatene vil bidra til en mer persontilpasset behandling og oppfølging av pasienter med Graves sykdom.

  16. Autoimmun tyroidea ved Addisons sykdom

    Formålet med prosjektet er å kartlegge forekomsten av autoimmun tyreoideasykdom ved Addisons sykdom. Samtidig er det ønskelig å undersøke om diagnosen er stilt på riktig grunnlag, om sykdommen oppfører seg utypisk ved samtidig Addison og om det foreligger prognosetap.

  17. Emajledysplasi hos cøliaki-pasienter

    Ameloblaster danner utgangspunktet for emaljen i tennene våre. Feil i emaljedannelsen eller ødeleggelse av emaljen er en vanlig sykdomskomponent hos både pasienter med cøliaki og pasienter med den monogene autoimmunt polyendokrint syndrom type I (APS-I) (1-5). For å grave dypere i mekanismene til emaljesvikt ønsker vi her å utføre en studie der vi analyserer tenner og tannproblem samt autoantistoffer mot tannproteiner hos cøliaki-pasienter i en prospektiv studie. Vi vil kartlegge årsaksmekanismene til tannproblemer ved cøliaki.

     

  18. Vaksinerepsons mot Covid-19 i APS-1 pasienter

    Forskningsprosjeket vil studere vaksineresponsen mot Covid-19 hos personer med en sjelden autoimmun polyendokrin svikt, type I (APS-I). Disse pasientene har en feil i utviklingen av immunsystemet som gjør at de har autoimmunitet mot flere organer. De kjennetegnes også av at de har nøytraliserende antistoffer mot type I interferoner i blodet. Interferoner spiller en viktig rolle i forsvaret mot virusinfeksjoner og disse autoantistoffene kan dermed tenkes å forhindre kroppens virus-forsvar. En ny studie har nettopp vist at en stor andel APS-I pasienter har blitt innlagt med lungebetennelse etter Corona. Vaksinering utløser også en tidlig interferon-respons, og vi ønsker å studere om antistoffene kan påvirke hvordan immunsystemet reagerer på Covid-19 vaksinering. Vi ønsker å studere hvordan immunforsvaret responderer på vaksinering mot Covid-19 ved å blant annet studere generell og spesifikk immunrespons og måle mengden antistoffer mot Covid-19 i blod. For å ha noe å sammenligne pasientenes respons med, vil vi bruke prøver fra friske kontroller før og etter vaksinering
  19. Persontilpasset behandling ved Graves´ sykdom; basert på kunnskap om nyere biomarkører

    Graves sykdom er den vanligste årsaken til hypertyreose. Det finnes tre etablerte behandlingsalternativer. Førstelinjebehandling med medikamenter er forbundet med svært høy residivfrekvens. Permanent behandling med radiojod eller kirurgi gir risiko for varige komplikasjoner og redusert livskvalitet. I en studie fra 1998/-2000 studerte Nedrebø et al. residivrisiko ved ulike medikamentelle behandlingsregimer hos 218 pasienter med Graves sykdom på Vestlandet (Nedrebø et al, Eur J Endocrinol). Vi vil nå gjennomføre en forlenget oppfølgingsstudie av denne pasientkohorten, der vi kartlegger komplikasjoner, assosierte sykdommer og prognostiske biomarkører. Målet er at resultatene vil bidra til en mer persontilpasset behandling og oppfølging av pasienter med Graves sykdom.
  20. Mortalitet og kriseforekomst ved Addisons sykdom

    Den primære hensikten og målet med studien er å kartlegge forekomsten av, risikofaktorer for og forløpet av akutt binyrebarksvikt/krise, samt dødsårsaker og dødelighet ved autoimmun og idiopatisk primær binyrebarksvikt i Norge. Prosjektet kan potensielt gi ny kunnskap som kan forebygge og optimalisere behandling av kriser, samt forebygge prematur død.
  21. Cortad-studien

    Målet med Cortad er å undersøke om Plenadren er overlegen standardbehandling med Cortison hos nydiagnostiserte pasienter med primær binyrebarksvikt. Dette er ett nasjonalt register-basert randomisert studie der disse behandlingsregimene sammenlignes med livskvalitet, kognitiv funksjon og arbeidsevne som primære mål på effekt. Sekundære mål er kardiometabolsk helse, benhelse, kortisoneksponering og søvnkvalitetsmåling.
    Studien vil belyse kostnad og effekt ved behandlingen som vil være nyttig kunnskap både for leger, pasienter og helsepolitikere i Norge og andre land.

     

  22. Potensielle prediktive biomarkører for endokrin øyesykdom

    Målet med studien er å kunne detektere en ny prediktiv biomarkør for endokrin øyesykdom hos pasienter med Graves sykdom. Dette vil gi mulighet for å kunne forutsi om en pasient med Graves er i fare for å utvikle alvorlige øyekomplikasjoner, og dermed kunne gi en behandling for stoffskiftesykdommen som ikke induserer øyesykdom
  23. Eksomsekvensering av pasienter med Addisons sykdom

    Prosjektet ønsker å gjennomføre en eksomsekvensering av Addisonpasienter, pasienter med polyendokrine syndrom og eventuelt personer med autoantistoffer og kliniske tegn på endokrine sykdommer uten endelig diagnose. Dette er en oppfølging til en tidligere GWAS studie (ROAS 2018-1). Eksomsekvenseringen vil kunne detektere private eller tidligere ukjente varianter. Vi vil sammenligne pasienter med referansegenom for å finne forskjeller som går igjen hos pasientgruppen, men som er veldig sjeldne/aldri funnet i normalpopulasjonen. Dette kan bidra til å forklare årsakene til sykdom og eller kobling mellom gener og sykdomsmekanismer. Man skal filtrere vekk kjente sykdomsfremkallende gener for å redusere sannsynligheten for å finne genvarianter som er kjent å forårsake andre tilstander.
Sist oppdatert 26.01.2024