Kartlegging av forstyrret spising hos barn med autisme

Kartlegging av spisevansker i spesialisthelsetjenesten

For å identifisere og vurdere spisevansker, benytter spesialisthelsetjenesten ulike kartleggingsverktøy. To av de mest brukte er PARDI-AR-Q og EDY-Q, som begge er utviklet for å avdekke symptomer på Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder (ARFID, på norsk: unnvikende/restriktiv spiseforstyrrelse).

PARDI-AR-Q

(Pica, ARFID, and Rumination Disorder Interview - Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder Questionnaire)

PARDI-AR-Q er et spørreskjema som estimerer symptomer på ARFID og gir en indikasjon på sannsynligheten for en ARFID-diagnose. Den endelige diagnosen må imidlertid bekreftes gjennom et klinisk intervju. Skjemaet kartlegger:

• Alvorlighetsgraden av selvrapporterte ARFID-symptomer.
• Tre typiske ARFID-presentasjoner:
  • Sensorisk sensitivitet (reaksjoner på matens smak, tekstur eller lukt).
  • Manglende interesse for mat eller spising (lav appetitt eller redusert matinntak).
  • Bekymring for negative konsekvenser ved matinntak (frykt for oppkast, kvelning eller smerter).

PARDI-AR-Q vurderer ikke eksklusjonskriteriene for ARFID, dvs. om spisevanskene kan forklares av andre diagnoser som anoreksi, bulimi, medisinske tilstander eller psykiatriske lidelser.

Tilgjengelige versjoner:

• PARDI-AR-Q Selvrapport 14+ – for ungdom og voksne (fra 14 år og oppover).
• PARDI-AR-Q Foreldre/Foresatte 4+ – for foreldre/foresatte til barn over 4 år.

Mer informasjon finnes her.

EDY-Q

(Eating Disturbances in Youth Questionnaire)

EDY-Q er et selvrapporteringsskjema utviklet for å registrere restriktive spiseproblemer. Skjemaet er basert på kriteriene for Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder (ARFID) og brukes ofte som et første kartleggingsverktøy.

Tilgjengelige versjoner:

• EDY-Q Selvrapport 8-13 – for barn og ungdom i alderen 8–13 år.
• P-EDY-Q Foreldre/Foresatte – for pårørende til barn over 3 år.

Klinisk vurdering: PARDI-intervju

Etter kartlegging med spørreskjemaer kan en eventuell ARFID-diagnose bekreftes gjennom et klinisk intervju, for eksempel PARDI (Pica, ARFID, and Rumination Disorder Interview).

PARDI er et semistrukturert intervju tilpasset flere informanter og brukes for å diagnostisere:

• Pica (inntak av ikke-spiselige substanser).
• ARFID (unnvikende/restriktiv spisevanske).
• Ruminasjonsforstyrrelse (ufrivillig oppgulping av mat).

PARDI-intervjuet måler også alvorlighetsgrad og gir en profilskår på de tre hovedområdene av ARFID-symptomer:

1. Sensorisk sensitivitet.
2. Manglende interesse for mat/spising.
3. Bekymring for negative konsekvenser ved matinntak.

Dette intervjuet gir en grundigere forståelse av barnets utfordringer og danner grunnlag for videre utredning og behandling.

For å få en helhetlig forståelse av barnets spiseutfordringer, kan ulike kartleggingsverktøy benyttes. Disse verktøyene gir innsikt i barnets spisehistorikk, måltidssituasjoner og hvilke tiltak som allerede er forsøkt.

1. Foreldreintervju

Foreldreintervjuet har som formål å:

• Kartlegge barnets spisehistorikk.
• Beskrive måltidssituasjoner som foreldrene opplever som utfordrende.
• Identifisere hvilke tiltak som allerede er prøvd.

Tilgang til skjema: 

2. Barnehage- og skoleintervju

For å supplere informasjonen fra hjemmet kan det være nyttig å kartlegge barnets spisevaner i barnehage eller skole. Her kan pedagoger beskrive:

• Hvordan barnet fungerer under måltider i barnehagen/skolen.
• Eventuelle tiltak som er prøvd ut.

Tilgang til skjema: 

Kartlegging på tvers av arenaer gir verdifull informasjon om hvordan ulike erfaringer samspiller og påvirker barnets spisesituasjon. Dette bidrar til en mer helhetlig forståelse og bedre tilrettelegging av tiltak.

For å få en grundig oversikt over barnets daglige matinntak, anbefales det å føre en kostregistrering (matdagbok) over en periode.

Kostregistrering (matdagbok)

• Registreringen bør gjennomføres i fire dager:
  • Tre hverdager og én helgedag.
  • Dette bør gjøres for hver arena barnet oppholder seg på (hjem, barnehage, skole).
• Alt inntak av mat og drikke må noteres, inkludert:
  • Drikke – store væskemengder kan gi metthetsfølelse og redusere matinntaket.
  • Godteri – viktig for å vurdere total næringsbalanse.

Tilgang til skjema: 

Detaljert næringsberegning

For en mer detaljert vurdering av næringsinntak og matvaresammensetning kan man benytte: Kostholdsplanleggeren – et gratis verktøy for å:

• Registrere personlige ukesmenyer, måltider og matretter.
• Sammenligne inntaket med offentlige kostholdsanbefalinger.

Ytterligere vurdering av ernæringsstatus

• Blodprøver kan være nødvendig for å avdekke eventuelle mangler i næringsstatus.
  • Dette gjøres som regel hos fastlegen.
• Helsestasjon og skolehelsetjenesten kan bistå med:
  • Oppfølging av høyde- og vektutvikling via vekstkurver.
  • Indikasjon på om barnet får i seg tilstrekkelig næring.

Systematisk kostregistrering kombinert med vurdering av vekst og eventuelle blodprøver gir en

I noen tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre en helsesjekk for å avklare barnets somatiske helse. Enkelte medisinske tilstander kan forårsake smerter eller ubehag ved matinntak, noe som kan føre til spisevegring.

Mulige årsaker til spisevansker

Allergier og intoleranser

• Matallergier og intoleranser kan gi smerter, ubehag eller ubehagelige fordøyelsesreaksjoner.
• Dette kan føre til at barnet unngår visse matvarer.

Munnhule og tannhelse

• Dersom barnet vegrer seg for å ta mat i munnen, kan det være aktuelt med en undersøkelse av:
  • Tenner – for å avdekke karies, betennelser eller andre smertefulle tilstander.
  • Munnhulen – for å utelukke sår, stramt tungebånd eller andre strukturelle faktorer som påvirker spisingen.

Tygge- og svelgefunksjon

• Dersom det er usikkerhet rundt barnets tygge- og svelgeevne, bør dette observeres nøye:
  • Tygger barnet maten, eller presses den mot ganen?
  • Klarer barnet å flytte maten fra én side av munnen til den andre?
  • Blir maten svelget før ny mat tas inn, eller samles den i kinnet og kommer ut igjen?

Observasjon under måltider kan gi viktig informasjon om barnets spiseferdigheter.

Videre utredning

Dersom tygge- og svelgevansker mistenkes, kan det være aktuelt med en medisinsk utredning.

• Dette kan innebære spesialiserte undersøkelser av tygge- og svelgefunksjon.
• En slik utredning kan være krevende for barnet, så grundig observasjon i hverdagen er et viktig første steg.

Å identifisere og behandle eventuelle somatiske utfordringer kan bidra til å redusere ubehag og legge til rette for en mer positiv spiseopplevelse.

Barnets spiseopplevelse påvirkes ikke bare av smak, men også av andre sanseinntrykk. Lukt, lyd og taktil følelse kan alle spille en rolle i hvordan maten oppleves og om barnet ønsker å spise den. En grundig kartlegging av sensoriske inntrykk kan derfor være nyttig for å forstå spisevanskene bedre.

Sensoriske faktorer som kan påvirke spising

• Lukt – Sterke eller ukjente lukter fra maten kan oppleves som ubehagelige.
• Lyd – Lyden av tygging, knasing eller smatting kan være forstyrrende.
• Taktil opplevelse – Teksturen på maten eller følelsen av å ta på den kan påvirke matlysten.

Kartleggingsverktøy

For å få en oversikt over barnets sensoriske utfordringer kan ulike kartleggingsverktøy benyttes som for eksempel Sensory Profile 2 (Pearson) eller SPC-R (Sensorisk profil Sjekkliste – revidert)

Visuell støtte i samtale med barnet/ungdommen

Barn og unge med autisme kan ha behov for visuell støtte i samtaler, særlig når temaet er utfordrende. Kjøleskapsmodellen er et verktøy som hjelper barnet med å gradere sine matpreferanser på en strukturert og oversiktlig måte. Ved å bruke konkrete visuelle elementer blir samtalen mer forståelig og engasjerende, samtidig som barnet lettere kan uttrykke egne ønsker og behov.

Materiell i kjøleskapsmodellen

Forarbeid til samtale

• Forbered matvarekortene:
  • Klipp ut og organiser kortene i esker etter matvaregrupper. Tomme kort kan fylles inn med aktuelle matvarer, inkludert matvarer fra matdagbok.
  • Tilpass kortene til barnets behov (bruk symboler, foto/bilder eller logoer).
• Forbered kjøleskapsillustrasjonen:
  • Skriv ut i A3-format og laminer for gjenbruk.
• Forbered ansiktssymbolene:
  • Skriv ut og laminer symbolene som viser hva barnet liker best og minst.

Gjennomføring av samtalen

Mål: Barnet plasserer matvarer i kjøleskapet ut fra preferanser:

• Øverste hylle = Foretrukne matvarer
• Nederste hylle = Matvarer barnet ikke liker

Samtale underveis:

• Noter barnets refleksjoner på notatarket.
• Bruk støttespørsmål for å avdekke detaljer om matpreferanser:
  • Skal maten være varm eller kald?
  • Foretrekkes stekt eller kokt?
  • Er det spesielle teksturer barnet liker/ikke liker?
• La samtalen være dynamisk, slik at barnet kan justere plasseringen av matvarer etter hvert.

Etterarbeid: Skåring og analyse

Bruk skjemaet «Registrering og beskrivelse av foretrukne matvarer»

• Skriv inn barnets favoritter i skjemaet.
• Kryss av favoriserte matvarer for temperatur, konsistens, form og fargekategori:
  • Temperatur: Varm / Kald
  • Konsistens: Flytende / Myk / Knasende
  • Form: Rund / Kantet
  • Farge: Beige-brun / Andre spesifikke farger

Merk at det er like nyttig å registrere de minst foretrukne matvarene på et eget ark.

• Analyse av foretrukne matvarer

  • Kartlegg fellesnevnere blant matvarer barnet godtar.
• Analyse av ikke-foretrukne matvarer
  • Kartlegg fellesnevnere blant matvarer barnet avviser.
  • Identifiser hva som kan være ubehagelig (f.eks. klebrig tekstur, sterk lukt).
• Bruk av informasjon i videre arbeid
  • Når nye matvarer introduseres, velg mat med kjennetegn barnet allerede foretrekker.
  • Unngå mat med egenskaper som samsvarer med avviste matvarer.
    • Eksempel: Dersom barnet avviser myk og klebrig mat, bør man ikke introdusere myk og klebrig mat, som for eksempel moste grønnsaker, selv om de har riktig farge.

Oppsummering: Fordeler med kjøleskapsmodellen

• Skaper en visuell og konkret oversikt over matpreferanser.
• Gjør det lettere for barnet å kommunisere hva det liker og ikke liker.
• Gir fagpersoner og foreldre verktøy for tilpasset tilrettelegging ved måltider.
• Legger til rette for trygg og gradvis utvidelse av kostholdet.

Denne delen gir et utvalg av strategier for å arbeide med utfordringer knyttet til spising. Ved forstyrret spising brukes samme metodikk som ved andre intervensjoner for autisme. Etter en grundig kartlegging velges spesifikke mål som skal arbeides med, og det er avgjørende å ha en god plan for hvordan disse målene skal nås.

Målsetting

Velg spesifikke og målbare mål

• Målene bør være tydelige, konkrete og enkle å evaluere.
• Store og vage mål som «Ola skal spise mer variert til frokost» er vanskelig å måle. Et bedre alternativ kan være:
  • «Ola skal spise to brødskiver til frokost på ukedager. Han kan velge frokost i helgene.»
  • «Ta to biter av knekkebrød, deretter en slurk sjokolademelk.»
  • «Spise med skje under middag.»

Prioritering av mål

• Hvis barnet har ernæringsmessige mangler, bør dette være førsteprioritet.
• Sosiale mål, som å spise sammen med andre, kan innføres etter at ernæringsbehovene er dekket.

Gradvis utvidelse av matvareutvalg

• Jobb med få mål om gangen og sørg for minimum daglig repetisjon.
• Ved introduksjon av nye matvarer, ta utgangspunkt i analyse av foretrukne matvarer (f.eks. temperatur, konsistens, farge, kategori).
• Hvis barnet kun spiser varm mat, kan nye matvarer også være varme.
• Ikke endre matvarer barnet allerede spiser – disse skal forbli trygge og forutsigbare.
• Dersom barnet kun har fem foretrukne matvarer, skal disse ikke endres. Start med å øve på en matvare som skiller seg fra disse, for å unngå at barnet utvikler motstand mot allerede aksepterte matvarer. Ta så utgangspunkt i de ny introduserte varene for videre arbeid.

Oversikt over mål og planlegging

• Noter valgte mål i en plan. Oppnådde mål erstattes med nye.
• Lag en liste over foretrukne matvarer basert på kartlegging som visuell støtte. Etter hvert som nye matvarer blir innført, overføres disse til listen.
• Sikre regelmessig bruk av etablerte matvarer for å forhindre at barnet slutter å spise dem.
• Ha alltid foretrukne og etablerte matvarer tilgjengelig!

Oppsummert:

• Sett tydelige og konkrete mål.
• Skriv målene i en plan.
• Jobb med få mål samtidig og øv daglig.
• Ta alltid utgangspunkt i foretrukne matvarer.