Generelle tips til tiltak

Velg spesifikke og målbare mål

• Målene bør være tydelige, konkrete og enkle å evaluere.
• Store og vage mål som «Ola skal spise mer variert til frokost» er vanskelig å måle. Et bedre alternativ kan være:
  • «Ola skal spise to brødskiver til frokost på ukedager. Han kan velge frokost i helgene.»
  • «Ta to biter av knekkebrød, deretter en slurk sjokolademelk.»
  • «Spise med skje under middag.»

Prioritering av mål

• Hvis barnet har ernæringsmessige mangler, bør dette være førsteprioritet.
• Sosiale mål, som å spise sammen med andre, kan innføres etter at ernæringsbehovene er dekket.

Gradvis utvidelse av matvareutvalg

• Jobb med få mål om gangen og sørg for minimum daglig repetisjon.
• Ved introduksjon av nye matvarer, ta utgangspunkt i analyse av foretrukne matvarer (f.eks. temperatur, konsistens, farge, kategori).
• Hvis barnet kun spiser varm mat, kan nye matvarer også være varme.
• Ikke endre matvarer barnet allerede spiser – disse skal forbli trygge og forutsigbare.
• Dersom barnet kun har fem foretrukne matvarer, skal disse ikke endres. Start med å øve på en matvare som skiller seg fra disse, for å unngå at barnet utvikler motstand mot allerede aksepterte matvarer. Ta så utgangspunkt i de ny introduserte varene for videre arbeid.

Oversikt over mål og planlegging

• Noter valgte mål i en plan. Oppnådde mål erstattes med nye.
• Lag en liste over foretrukne matvarer basert på kartlegging som visuell støtte. Etter hvert som nye matvarer blir innført, overføres disse til listen.
• Sikre regelmessig bruk av etablerte matvarer for å forhindre at barnet slutter å spise dem.
• Ha alltid foretrukne og etablerte matvarer tilgjengelig!

Oppsummert:

• Sett tydelige og konkrete mål.
• Skriv målene i en plan.
• Jobb med få mål samtidig og øv daglig.
• Ta alltid utgangspunkt i foretrukne matvarer.

En kostplan for barn inkluderer hvilke matvarer barnet skal spise til forskjellige måltider, samt hvilke nye matvarer de skal øve på å spise. Den kan også inkludere treningsmåltider – også kalt terapimåltider - for å introdusere nye matvarer utenfor de ordinære måltidene. En tydelig måltidsstruktur er viktig i begge tilfeller. For barn som har vansker med å kjenne sult og metthet, kan en kostplan med medbestemmelse være nyttig. Et skjema som visualiserer porsjonsstørrelser kan hjelpe til med å unngå overspising eller for lite matinntak. Det gir god oversikt og sikrer tilstrekkelig næring gjennom forhåndsdefinerte porsjoner for hvert måltid.

Kostplan

• En kostplan inneholder:
  • Hva barnet spiser til de ulike måltidene.
  • Hvilke matvarer barnet skal øve på å spise over tid.
  • En struktur for ordinære måltider og treningsmåltider (også kalt terapimåltider).

Ordinære måltider vs. terapimåltider

• Ordinære måltider:

  • Skal alltid inneholde foretrukne matvarer for å sikre nok næring.
• Terapimåltider:
  • Legges til før ordinære måltider.
  • Bør foregå på et annet sted enn der barnet vanligvis spiser.
  • Skal ha tydelige rammer og gjennomføres regelmessig.

Medbestemmelse og visuell støtte

• Barnet bør være med på å fylle ut kostplanen.
• For barn som har utfordringer med å kjenne sult/metthet, kan visualisering av porsjoner være nyttig.
• Bruk enkle valg som:
  • Brød / Knekkebrød / Frokostblanding
  • Pålegg
  • Frukt eller grønnsak til dessert
  • Drikke

For å håndtere forstyrret spising hos barn med autisme, er det viktig å bruke flere tilpassede tiltak og metoder, med faste rammer rundt måltidene. Metodene må tilpasses barnets behov og mål, og tålmodighet er nødvendig da prosessen kan ta lang tid. Det er viktig å forstå og velge passende metoder før oppstart. Evaluering av tiltakene er essensiell, og dersom målene ikke nås, må tiltakene justeres. Når målene er nådd, bør det opprettes en plan for vedlikehold og generalisering, som kan inkludere kostplaner eller matvarelister.

Tilrettelegging for autisme

• Tiltakene bør følge samme prinsipper som annen tilrettelegging for autisme.
• Forstyrret spising krever ofte flere tiltak samtidig, med faste og tydelige rammer rundt måltidet.

Observasjon og metthetsfølelse

• Noen barn har vansker med å kjenne sult/metthet.
• Se etter kroppsspråk og ansiktsuttrykk – de fleste blir mer avslappet når de er mette, selv om de ikke uttrykker det verbalt.

Langsiktig arbeid og tålmodighet

• Arbeid med forstyrret spising kan ta lang tid (ofte flere år).
• Det krever tålmodighet og samarbeid mellom barnet, foreldre og barnehage/skole.

Valg av metode

• Velg metode basert på barnets behov og mål.
• Sett deg godt inn i ulike tilnærminger før oppstart.

Evaluering av tiltak

Hvorfor evaluere?

• Alle tiltak og metoder bør evalueres for å sikre fremgang.
• Hvis ønsket resultat ikke oppnås, bør tiltakene justeres eller andre metoder vurderes.

Etter måloppnåelse

• Når målene er nådd, bør en plan for videreføring og vedlikehold opprettes.
• Bruk en kostplan for å sikre at barnet opprettholder de nye matvanene.
• Matvarelister kan fungere som en påminnelse om hva barnet nå spiser.

Oppsummering

• Sett konkrete og målbare mål basert på kartlegging.
• Prioriter ernæringsbehov før sosiale mål.
• Jobb daglig og systematisk med få mål om gangen.
• Ta utgangspunkt i barnets foretrukne matvarer. Bruk strukturert måltidsplanlegging og vurder treningsmåltider.
• Evaluer tiltakene regelmessig og juster ved behov.

Hva er et terapimåltid?

Et terapimåltid er en målrettet treningsøkt som brukes for å utvide barnets matvareutvalg, introdusere nye konsistenser og fremme en positiv tilnærming til mat. Terapimåltidet følger prinsippene fra anvendt atferdsanalyse (ABA) og innebærer systematisk bruk av forsterkere for å motivere barnet.

Terapimåltid må ikke forveksles med et ordinært måltid, hvor hovedfokuset er næringsinntak. Det anbefales å gjennomføre terapimåltider like før et vanlig måltid, da det er lettere å jobbe med nye matvarer når barnet er sultent.

Hovedmål med terapimåltid:

• Gradvis introdusere nye matvarer.
• Øke toleransen for ulike konsistenser og smaker.
• Gjøre barnet mer komfortabelt med mat gjennom desensitivisering.
• Overføre nye matvarer til ordinære måltider etter oppnådd mestring.

Når barnet har nådd et definert mål i terapimåltidet, bør matvaren gradvis integreres i vanlige måltider. Det er viktig å registrere progresjon for å sikre at tiltakene fungerer som ønsket.

Slik gjennomfører du et vellykket terapimåltid

Forberedelser:

Sørg for at alt nødvendig materiell og mat/drikke er klart før oppstart. Fjern forstyrrende elementer for å redusere sensoriske distraksjoner. Barnet bør sitte komfortabelt, oppreist og i en passende stol. Lag en visuell plan for terapimåltidet med tydelige forventninger og forsterkere. Start på riktig nivå i Spisetrappen (se nedenfor). Avslutt økten positivt, slik at barnet opplever mestring.

Gjennomføring:

1. Finn riktig utgangspunkt

• Kartlegg barnets toleranse ved hjelp av Spisetrappen.
• Ikke hopp direkte til spising – mange barn må først bli vant til å se, lukte eller berøre maten før de kan smake på den.

2. Gradvis tilnærming til mat

• Noen barn trenger en desensitiviseringsprosess for å tolerere ny mat. Dette kan innebære:
  • Se på maten 🡆 Lukte på maten 🡆 Berøre maten 🡆 Smake 🡆 Svelge
• La barnet få mulighet til å spytte ut maten dersom smaksopplevelsen er ubehagelig i starten.

3. Bruk forsterkere

• Motiver barnet med belønning etter gjennomførte oppgaver.
• En forsterker kan være en aktivitet, lek, eller en favorittmatvare.

4. Registrer fremgang

• Noter hvilke matvarer barnet har prøvd, reaksjoner og eventuelle endringer i toleranse.
• Når en matvare er akseptert i terapimåltidet, overfør den gradvis til ordinære måltider.

Spisetrappen – en gradvis tilnærming til mat

Spisetrappen hjelper med å finne barnets utgangspunkt og planlegge en gradvis introduksjon av nye matvarer. Målet er ikke å gå slavisk gjennom trinnene, men å tilpasse dem til barnets individuelle behov.

Eksempel på en trinnvis tilnærming:

1. Se på maten
2. Lukte på maten
3. Ta på maten
4. Berøre maten med leppene
5. Putte maten i munnen og spytte ut
6. Smake og svelge små mengder
7. Spise en hel porsjon

For noen barn kan det ta lang tid å gå fra ett trinn til det neste. Det viktigste er at barnet opplever trygghet og mestring.

Veiledning og oppfølging

Foreldre, barnehagepersonell og skoleansatte bør få veiledning fra fagpersoner i starten. Når de har fått tilstrekkelig kunnskap og erfaring, kan terapimåltider gjennomføres selvstendig.

• Skjema for registrering av terapimåltid finner du her: [Lenke til skjema]

For personer der verbalspråket ikke er tilstrekkelig for å uttrykke følelser, ønsker og behov, er det nødvendig med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Dette kan inkludere:

• Billedstøtte, som for eksempel en tematavle til måltidet eller en PECS-perm (Picture Exchange Communication System) med relevante bilder.
• Elektroniske hjelpemidler, for eksempel kommunikasjonssystemer på nettbrett.

I en måltidssituasjon er det viktig å inkludere mer enn bare matrelaterte ord. Sørg for at det finnes mulighet til å uttrykke ord og uttrykk som: mer, mett, sulten, ferdig, godt, liker ikke, tørst.

En forutsigbar og visuell måltidsstruktur gir barnet oversikt over når måltidene finner sted og bidrar til å skape gode spisevaner. Måltidsstrukturen bør være individuelt tilpasset og ha som hovedformål å:

Unngå småspising mellom måltidene, slik at barnet rekker å bli sultent til hovedmåltidene. Forebygge overspising ved å gi barnet trygghet i når neste måltid kommer. Støtte barn som ikke kjenner sultfølelse på grunn av sensoriske utfordringer, slik at de får tilstrekkelig næring gjennom dagen.

Sult og måltidsforståelse hos barn med autisme

Mange barn med autisme har en svekket eller fraværende sultfølelse. Dette kan føre til at de:

• Spiser for lite, fordi de ikke registrerer at de trenger mat.
• Spiser for mye når mat er tilgjengelig, fordi de ikke vet når neste måltid er.
• Feiltolkes som kresne eller uinteresserte i mat, selv om de egentlig ikke opplever sult på samme måte som andre.

En fast måltidsstruktur kan bidra til å regulere matinntaket og skape forutsigbarhet for både barnet og omgivelsene.

Praktiske tiltak for å opprettholde måltidsstrukturen

1. Visuell støtte

Lag en måltidsplan med tydelige tidspunkter for hvert måltid. Dette kan være:

• En tavle eller plakat med bilder og klokkeslett.
• En digital kalender eller app.
• En enkel ukeplan med måltider skrevet inn.

2. Påminnelser og varsler

For barn som har vansker med å forholde seg til tid, kan varslinger være til hjelp. Dette kan gjøres med:

• Digitale hjelpemidler som MEMO Timer, Handikalender eller Wellbee-app.
• Alarm på telefon, klokke eller komfyr for å signalisere at det snart er måltid.
• Sensoriske signaler som musikk eller en spesiell lyd som assosieres med måltid.

NAV Hjelpemiddelsentral eller kommunal rådgiver kan bistå med veiledning og utprøving av hjelpemidler. Mer informasjon finnes i Kunnskapsbanken – en ressurs om hjelpemidler og tilrettelegging.

Oppsummering

• Måltidsstruktur bør være visuell, fast og individuelt tilpasset. 
• Den forhindrer småspising og overspising ved å gi trygghet og forutsigbarhet.
• Barn med autisme kan trenge påminnelser og digitale hjelpemidler for å opprettholde gode rutiner.

Ved å innføre en fast måltidsstruktur, kan man bidra til å skape trygge og forutsigbare spisevaner for barnet.

Tegneseriesamtaler er en visuell kommunikasjonsmetode utviklet av den amerikanske pedagogen Carol Gray. Metoden brukes i etterkant av en hendelse for å hjelpe barnet med å forstå og bearbeide situasjoner, følelser og reaksjoner.

Hvordan fungerer tegneseriesamtaler?

Situasjonen tegnes med enkle strekmennesker for å gjøre samtalen konkret og visuell.

• Snakkebobler viser hva personene sa.
• Tenkebobler illustrerer hva de kanskje tenkte.
• Hjerter eller symboler kan brukes for å vise følelser.

Eksempel: Etter et måltid der barnet spiste lite og føler sult senere, kan en tegneseriesamtale brukes til å vise sammenhengen mellom matinntak og sultfølelse.

Hvordan lage en tegneseriesamtale?

• Velg medium: Bruk papir og blyant, whiteboard eller en app på nettbrett.
• Tegn en enkeltstående situasjon eller en serie med flere bilder for å vise handling i rekkefølge.
• Samtal underveis, og la barnet delta i å tolke og eventuelt tegne selv.
• Bruk enkle og tydelige symboler for å gjøre samtalen lett forståelig.

Hvorfor bruke tegneseriesamtaler?

• Gir oversikt og forståelse for situasjoner som kan være forvirrende.
• Hjelper barnet å sette ord på tanker og følelser.
• Styrker kommunikasjon og refleksjon for barn som er visuelt orienterte.

Ved regelmessig bruk kan tegneseriesamtaler være et effektivt verktøy for å hjelpe barnet med å forstå og håndtere ulike situasjoner i hverdagen.

Sosiale historier er en pedagogisk metode utviklet av Carol Gray for å hjelpe barn med å forstå og mestre sosiale situasjoner eller andre ferdigheter som fremmer selvstendighet.

Hva er en sosial historie?

• En kort og konkret beskrivelse av en situasjon som barnet opplever som utfordrende.
• Gir informasjon om hva som skjer, hva som forventes, og hvordan barnet kan håndtere situasjonen.
• Skriftlig og strukturert, men kan tilpasses individuelt.
• Kan være med eller uten bildestøtte, avhengig av barnets behov.

Hvordan er en sosial historie bygget opp?

En sosial historie følger visse regler for setningsstruktur og innhold:

1. Beskrivende setninger – Forklarer situasjonen objektivt.
2. Perspektivsetninger – Viser hvordan andre tenker eller føler i situasjonen.
3. Handlings- eller løsningssetninger – Gir barnet en strategi for hvordan situasjonen kan håndteres.

Eksempel på sosiale historier:

Sosial historie 1

Å spise

Alle mennesker trenger mat og drikke. Kroppen min trenger mat for å ha energi og holde seg frisk. Sånn er det!

Mat gir energi. Når jeg spiser, får kroppen min drivstoff til å leke, lære og ha det gøy.

Mat gjør meg sterk. Den hjelper kroppen min med å vokse og holde seg frisk.

Jeg er god til å gi kroppen min det den trenger.

Sult og metthet

Kroppen min forteller meg når jeg trenger mat. Da kan jeg kjenne meg sulten.

Når jeg spiser, blir jeg mett.

Når jeg er mett, har kroppen fått det den trenger, og jeg kan vente til neste måltid.

Jeg er god til å kjenne når kroppen er sulten og mett.

Jeg liker ikke all mat – og det er greit!

Det finnes mange typer mat.

Noe liker jeg.

Noe liker jeg ikke.

Noe må jeg kanskje venne meg til.

Det er OK! De fleste mennesker liker noen matvarer og ikke andre.

Det er helt OK at jeg spiser den maten jeg liker.

Å prøve ny mat

Kroppen trenger ulike næringsstoffer for å fungere bra.

Grønnsaker gir vitaminer.

Brød og korn gir energi.

Kjøtt, fisk og bønner gir proteiner.

Hvis jeg spiser litt forskjellig, får kroppen alt den trenger.

Jeg er god til å prøve ny mat.

Jeg vil finne mat jeg liker!

Jeg vil prøve å finne nye matsorter jeg liker, slik at kroppen min får det den trenger.

Jeg kan prøve en liten bit først.

Liker jeg det jeg spiser, kan jeg tygge og svelge ned.

Liker jeg det ikke, kan jeg spytte det ut.

Det kan ta tid å venne seg til ny mat og jeg noen ganger må jeg prøve flere ganger.

De voksne hjelper meg, og det er fint!

Når jeg spiser variert, blir kroppen min sterk og sunn – og det føles bra!

Sosial historie 2

Jeg trenger mat!

Alle mennesker spiser mat. Jeg må også spise!

Kroppen min trenger mat og drikke for å ha energi og være frisk.

Jeg er god til å spise, slik at jeg får energi til å gjøre kjekke aktiviteter.

Når skal jeg spise?

Kroppen min sier ifra når jeg trenger mat.

Da kjenner jeg meg sulten.

Når jeg spiser, blir jeg mett.

Når jeg er mett, har kroppen fått det den trenger.

Jeg er god til å kjenne når jeg er mett og når jeg er sulten.

Jeg liker ikke all mat – og det er greit!

Det finnes mange forskjellige typer mat.

Noe liker jeg veldig godt.

Noe er helt greit.

Noe liker jeg ikke enda.

Det er OK! De voksne hjelper meg å finne mat jeg liker.

Det er ok at jeg ikke liker all mat (enda).

Hvorfor prøve ny mat?

Kroppen min trenger forskjellig mat for å bli sterk.

Grønnsaker gir meg vitaminer.

Brød og korn gir meg energi.

Egg, kjøtt og fisk hjelper meg å vokse.

Når jeg spiser variert, får kroppen min alt den trenger.

Jeg er god til å spise det kroppen trenger for å bli sterk.

Jeg vil finne mat jeg liker!

Jeg kan prøve nye smaker for å finne noe godt.

Jeg kan smake en liten bit først.

Liker jeg det jeg spiser, kan jeg tygge og svelge ned.

Liker jeg det ikke, kan jeg spytte det ut.

Noen ganger må jeg prøve flere ganger.

Når jeg spiser forskjellig mat, blir kroppen min sunn og sterk – og jeg har det bra!

Noen barn har utfordringer med oralmotorikk, noe som kan påvirke evnen til å tygge, svelge og spise variert mat. Trening av munnmotorikken kan gjøres gjennom lek og daglige aktiviteter.

Oralmotorisk trening gjennom lek

For å styrke musklene i munnen og kjeven, kan barnet øve gjennom morsomme aktiviteter, for eksempel:

• Blåseøvelser: Blås på fjær for å få dem over en mållinje, bruk sugerør til å blåse maling utover et ark, eller lag bobler i vann.
• Tyggeøvelser: Tygge på seigt eller hardt godteri, tørket frukt eller tyggeleker gir god trening for kjevemuskulaturen.
• Speiløvelser: Etter tannpuss kan barnet lage grimaser i speilet eller leke med vann ved hjelp av munnen.

Hovedmålet er at treningen skal være gøy og motiverende for barnet.

Desensitivisering ved hypersensitivitet

Dersom barnet er svært følsomt i eller rundt munnen, kan det være nødvendig med gradvis tilvenning. Et strukturert program for desensitivisering kan hjelpe barnet med å tolerere berøring og matteksturer bedre.

Slik kan tilvenningen gjennomføres:

1. Start med milde stimuli – for eksempel et silkestoff mot huden.
2. Øk gradvis intensiteten – bruk grovere stoff, deretter en myk svamp.
3. Bruk børster i tilvenningen – start med en myk sminkekost, deretter en malerkost.
4. Begynn utenfor ansiktet om nødvendig – hypersensitive barn kan trenge tilvenning via berøring på armer eller bein før ansiktet.

Det er viktig at denne typen trening skjer i trygge og forutsigbare rammer, slik at barnet ikke føler seg invadert eller ukomfortabelt.

Veiledning og hjelpemidler

Det finnes spesialprodukter som Talk Tools, utviklet for munnmotorisk trening og desensitivisering. Før oppstart anbefales det å få veiledning fra en fagperson for å sikre riktig tilnærming.