Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Psykoselidelser hos barn og ungdom

Psykose er en form for forvirringstilstand som ofte forstyrrer evnen til å tenke og oppfatte hva som er virkelig. For å kunne gi god behandling er det viktig å få nok opplysninger om hvordan psykosen har påvirket den enkelte ungdommen. Behandlingen vil oftest vare flere måneder og består av samtaler for å få hjelp til å forstå sykdommen og til å fungere bedre i hverdagen. Medisiner vil også kunne hjelpe mot psykosen.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les meir på helsenorge.no

Ved psykose er det vanlig å høre ting, oftest stemmer, som andre ikke kan høre. Noen kan også se eller lukte ting som andre ikke kan eller kjenne berøring på huden uten at noe er der. Slike opplevelser kalles hallusinasjoner. Det er også vanlig å bli veldig mistenksom og tro at andre mennesker er farlige og kan komme til å gjøre en noe vondt. Da er det ikke rart om en blir veldig redd. Dessuten kan mange oppleve at de ikke helt kjenner seg selv igjen. Ofte blir det vanskelig å tenke klart, det kan være som om tankene bare stopper helt opp. Noen kan få store problemer med å sove eller i det hel tatt å fungere vanlig i hverdagen.

Les mer om sykdommen på Helse Norge

Når vi skal gi hjelp til de som har psykose, jobber vi flere sammen som har forskjellige oppgaver. En kan ha samtalene med den enkelte ungdommen, en med foreldrene og en kan ha ansvaret for medisinene (legen). Av og til har vi møter hvor alle samles slik at vi er sikre på at vi har en felles plan for hjelpen.

Tilvising og vurdering

De som kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) er:

Lege, psykolog, helsesøster, Barne- og familietjeneste, PPT og barnevern.

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

BUP vil så avgjøre om du har rett på behandling i BUP (på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for barn og unge") eller om det er annen behandling som er rett. Dersom du har rett på utredning/behandling i BUP, vil du senest få komme til i løpet av BUP to uker.

Vanligvis blir man henvist til poliklinikk, altså at du bare kommer til timer i BUP, men hvis du er blitt veldig dårlig, kan det hende du må innlegges direkte (øyeblikkelig hjelp). Det bør i så fall skje gjennom fastlege eller via legevakten.

Viktig ved henvisning for psykose er:

  • Anamnese på aktuelle symptomer/atferdsendringer og prodromalsymptomer
  • Somatisk og mental status, rusmiddelbruk, utvikling i skole, hjem og fritid
  • Eventuelle belastende livshendelser, omsorgsituasjon, tidligere tiltak

Psykotiske symptomer omfatter vrangforestillinger (deriblant forfølgelsesideer),
hallusinasjoner (for hørsel, syn, lukt, smak eller berøring), opplevelse av tankepåvirkning,
tankeavbrudd/-innskytelser (med neologismer, usammenhengende eller irrelevant tale),
følelsesavflating, katatoni (som eksitasjon, negativisme, mutisme eller stupor).

Psykoser kan debutere akutt med dramatiske atferdsendringer, eller gradvis med utvikling av
merkelige ideer og rar oppførsel. Psykoser kan forutgås av en prodromalfase over flere
måneder med redusert interesse for skole, arbeid, sosiale aktiviteter, utseende og hygiene, i
kombinasjon med generell angst, lett depresjon og forvirring.

Utgreiing

Det er viktig for oss å få vite mer om hvem du er, hvordan livet ditt har vært, hvordan familien din er, hvordan du har det på skolen, hva du liker og hva du ikke liker å gjøre. Vi trenger også å få vite en god del om de vanskene du har. For å få vite alt dette, pleier vi å ha noen samtaler med den enkelte ungdommen, men også foreldre og kanskje lærere. Vi bruker også spørreskjemaer hvor du skal krysse av eller svare på spørsmål. Dessuten gjør vi legeundersøkelse med blodprøver og MR av hjernen. For å undersøke mer om hvordan hjernen din fungerer, må du gjøre noen tester som vi kaller nevropsykologisk undersøkelse.

Behandling

Ut fra alt vi har fått vite om deg under utredningen, vil vi lage en behandlingsplan. Planen lager vi sammen med deg og (oftest) foreldrene dine eller de voksne som har ansvaret for deg. Den skal vise de forskjellige formene for hjelp som vi mener du vil ha nytte av og gjøre at du får det bedre og helst blir helt frisk. For at behandlingen skal bli vellykket, er det veldig viktig at du og de voksne rundt deg er aktive i behandlingen.

Behandlingsmetoder:

  • Samtalebehandling for å jobbe med vanskelige tanker og opplevelser (kognitiv atferdsterapi). Målet med denne behandlingen er at du skal få bedre kontroll over de vanskelige tankene og opplevelsene slik at de blir mindre plagsomme og du vil fungere bedre i dagliglivet.
  • Medikamentell behandling skal dempe eller fjerne de vanskelige tankene og opplevelsene (hallusinasjonene).
  • Samtaler med foreldrene dine og andre voksne som du har mye med å gjøre. Målet med samtalene er at de skal få lære mer om sykdommen din slik at de bedre kan forstå deg og hvordan du har det. Da vil de kunne snakke med deg på en enda bedre måte enn før og hjelpe deg til å løse forskjellige problemer som oppstår i hverdagen. Da vil de også kunne hjelpe deg til å klare å gjøre det som er akkurat passe for deg.
  • Samtaler med lærerne dine. Det er for at de også skal forstå deg bedre og kunne gi deg akkurat passe oppgaver slik at du får mest mulig ut av skolearbeidet.
  • Samtaler med fastlegen og andre som kan hjelpe: De trenger også hjelp til å forstå hvordan du har det og få vite hva slags behandling vi holder på med i BUP. Det er viktig at alle som skal hjelpe deg, er på lag.

Oppfølging

Psykose er oftest en sykdom som varer i flere år i tillegg til at det kan være fare for tilbakefall også i lang tid etter at man har blitt frisk. Derfor er det viktig med god og langvarig oppfølging også etter at en er ferdig i BUP. Da kan det være nyttig å få laget det vi kaller en individuell plan som sier hva de forskjellige som skal hjelpe, skal gjøre videre. Det er også nyttig at de som skal hjelpe, sammen med deg og foreldrene dine lager det vi kaller en ansvarsgruppe. Vi skal sørge for at slik plan lages og at en person (koordinator) i kommunen får et spesielt ansvar for å følge deg opp.

Mens du er i BUP, vil vi starte et samarbeid med de andre hjelperne i kommunen, slik som skolen, helsesøster, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre.

Når du har blitt 18 år, pleier vi å avslutte behandlingen, men hvis du fortsatt trenger mer hjelp enn det du kan få i kommunen, kan det være aktuelt at du blir henvist for videre hjelp til Psykisk helsevern for voksne.

Kontakt

Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Kontakt Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Oppmøtestad

Våre einingar held til på forskjellige plassar. Sjå din oppmøtestad ved å klikke på lenka til eininga i oversikta underliggande einingar. 

Klinikken sin administrasjon held til i Glasblokkene, blokk 1, 3. etasje.