Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Et liv med endometriose

Smertehåndtering

Smerte er et av de vanligste symptomene ved endometriose, og god smertehåndtering er viktig for å ha en god funksjon, livskvalitet og deltakelse i hverdagen.

Medisinsk behandling av endometriose består i å stoppe egenproduksjon av østrogen ved hjelp av ulike hormonelle midler. Medisinen skal hindre eggløsning og dermed stoppe menstruasjonen. 

For mange er det nødvendig med smertelindrende legemidler i tillegg til hormonell behandling. Dette kan inkludere betennelsesdempende medisiner eller annen smertestillende behandling som gis etter individuell vurdering. Les mer på siden om Behandling av endometriose.

- Målet er ikke nødvendigvis ingen smerte, men å redusere smerte til et nivå som gjør hverdagen og smertene håndterbare. 

Langvarige smerter kan påvirke søvn, konsentrasjon og psykisk helse. Samtaler med helsepersonell, smertepoliklinikk eller psykolog kan være nyttig for å utvikle strategier for mestring og håndtering av smerte over tid. 

Alternativ smertebehandling 

Ikke-medikamentelle tiltak kan være et viktig supplement i smertehåndteringen. Det kan omfatte varmebehandling, fysioterapi, tilpasset fysisk aktivitet, avspenningsteknikker, hjelp til å regulere belastning, og nok hvile. Kunnskap om egne smertegrenser og tidlig tilpasning av aktivitet kan forebygge sykdomsforverring. Her er noen av de mest brukte metodene for alternativ smertebehandling. 

TENS (Transkutan Elektrisk Nervestimulering) kan prøves som et trygt, ikke medikamentelt tillegg hos pasienter med vedvarende menstruasjonssmerter eller kroniske bekkensmerter. Noen opplever tydelig kortvarig smertelindring, men behandlingen påvirker ikke selve endometriosesykdommen og man kan foreløpig ikke forutsi hvem som vil ha effekt. (Mira et al 2015, Mira et al 2020)

Apparatet kan vurderes, testes og rekvireres av fysioterapeut. Apparatet er lite og bærbart, og kan brukes hjemme og i hverdagen. Elektrodene plasseres på huden der smerten kjennes mest, eller etter veiledning fra helsepersonell. Du regulerer selv styrken på impulsene, og skal kjenne en tydelig, men ikke smertefull, stimulering. 

Når TENS-apparatet er i bruk, sendes svake elektriske signaler gjennom huden til nervene i området der du har smerter. Disse signalene kan dempe smertesignaler før de når hjernen, og samtidig stimulere kroppens egne smertedempende mekanismer, blant annet ved økt frigjøring av endorfiner. Målet er ikke å fjerne årsaken til smerten, men å redusere intensiteten og gjøre smerten mer håndterbar. 

Ved endometriose opplever mange smerter som kan være konstante, sykliske eller forverres i forbindelse med menstruasjon. TENS kan være aktuelt ved blant annet: 

  • menstruasjonssmerter 
  • bekkensmerter 
  • smerter i nedre del av magen 
  • rygg- og korsryggsmerter 

Effekten varierer fra person til person. Noen opplever god lindring under bruk, mens andre også kan kjenne effekt i tiden etterpå. Man kan bruke TENS daglig eller flere ganger daglig om man har behov for det. Apparatet skal ikke brukes over åpne sår, irritert hud eller uten medisinsk vurdering dersom du har pacemaker eller annet elektronisk implantat. 

Varme som behandling er enkelt, og kan bidra til smertelindring hos pasienter med endometriose. Varme kan brukes alene eller som et supplement til annen behandling, og kan benyttes ofte ved både akutte og vedvarende smerter. Bruk av varme kan gi økt komfort og bedre mestring i hverdagen.  

Hvordan varme virker på smerte?

Når varme tilføres kroppen, øker blodsirkulasjonen i området. Dette kan bidra til å redusere muskelspenninger, bedre oksygentilførselen til vevet og dempe smerteopplevelsen. Varme kan også ha en beroligende effekt på nervesystemet og bidra til at kroppen slapper mer av. For mange oppleves varmen som lindrende ved kramper, murrende smerter og spenninger i bekken, mage og korsrygg. Ved endometriose er smerter ofte sammensatte og kan påvirke både muskulatur og nerver.  

Varmebehandling kan blant annet være nyttig ved: 

  • menstruasjonssmerter 
  • bekkensmerter 
  • muskelspenninger i mage, rygg og korsrygg 
  • murrende eller vedvarende smerter 

Effekten av varme varierer fra person til person. Noen opplever tydelig lindring, mens andre har begrenset effekt.

Hvordan bruke varme for smertelindring?

Det finnes flere måter å bruke varme på, og ulike alternativer kan passe i ulike situasjoner: 

  • Varmeflaske og varmepute, gir lokal og direkte varme til området der smerten kjennes. Dette er en enkel og tilgjengelig metode som ofte brukes hjemme. 
  • Varmeplaster og engangspakker, disse avgir jevn varme over tid og kan brukes under klær. De kan være praktiske i hverdagen, for eksempel på jobb eller skole. Man kan ha de lett tilgjengelig i vesken, i bilen eller på jobb, så har man de alltid tilgjengelig om behovet skulle komme. 
  • Infrarød varme, denne trenger dypere inn i vevet enn overflatisk varme og kan bidra til muskelavslapning og økt sirkulasjon. Denne formen for varme brukes ofte i behandling eller hjemme ved eget utstyr. Det finnes mange varianter både som behandler hele kroppen, eller mer lokale områder som for eksempel varmebelte, som er et bredt belte som kan gi varme i hele rygg og midje/mage. Blant annet er varmebeltet fra Radient Healt (Norsk bedrift) spesielt laget for å kunne smertelindrende ved endometriose. 
  • Varmt bad eller dusj for å varme opp hele kroppen kan virke avslappende og bidra til generell smertelindring. Et enkelt alternativ som oftest er tilgjengelig. Mange opplever også redusert stress og økt velvære. 

Varmebehandling lindrer symptomer, men behandler ikke selve endometriosen. Varme skal ikke brukes på skadet hud, ved nedsatt følelse i huden eller ved pågående infeksjon uten avklaring med helsepersonell. Vær oppmerksom på risiko for hudirritasjon eller forbrenning ved langvarig eller for høy varme. 

Fysisk aktivitet er ikke bare trening og høy puls!

Fysisk bevegelse er en viktig del av helhetlig smertehåndtering ved endometriose. Selv ved mye smerter kan tilpasset og lav terskel aktivitet bidra til mindre spenning, bedre bevegelighet og økt mestring i hverdagen. Det er viktig å lytte til kroppens signaler og finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Målet er ikke prestasjon eller trening på høyt nivå, men å holde kroppen i bevegelse på en måte som tar hensyn til smerte og energinivå. 

Det er helt normalt å måtte justere nivå og type aktivitet fra dag til dag! 

For noen kan bevegelse oppleves utfordrende i perioder med mye smerte. Likevel kan riktig tilpasset aktivitet på lav intensitet være mer hjelpsom enn fullstendig inaktivitet over tid.

Lavterskel-aktivitet betyr bevegelse som er skånsom, tilgjengelig og mulig å tilpasse, også på dager med mye smerte. Vær kreativ, man kan bevege kroppen mye selv fra sengen, sofaen eller en stol om det er nødvendig.

Rolige gåturer

Korte eller lengre turer i rolig tempo kan bidra til sirkulasjon og avspenning. Varighet og tempo justeres etter dagsform. 

Tøyning og rolig bevegelighetstrening

Enkle øvelser for rygg, hofter og bekken kan redusere spenning og stivhet. Øvelsene skal utføres kontrollert og uten å presse kroppen. Kan også gjøres sittende eller i sengen/sofa om det er nødvendig. 

Yoga

Utfør gjerne rolige og tilpassede former som kan bidra til økt kroppsbevissthet, pust og avspenning. Unngå øvelser som forverrer smerte. Hvis man er på en yoga time kan det være greit å snakke med instruktøren om hva som kan være utfordringer for deg, så er de alltid flinke til å tilpasse øvelsene og gi deg en hjelp eller støtte underveis i timen. Yoga kan også gjøres hjemme, på stuegulvet, på terrassen, i sengen, når som helst, hvor som helst. 

Bassengtrening eller bevegelse i vann

Gjør det gjerne i terapibasseng (basseng som er ekstra varmt, rundt 30-35grader) om det er tilgjengelig. Vann reduserer belastning på ledd og muskulatur, og mange opplever bevegelse i vann som mindre smertefull og avslappende. 

Pust og lett aktivering

Enkle pusteøvelser og lett aktivering av kroppen kan være et alternativ på dager der annen aktivitet ikke er mulig.

Praktiske råd når du starter med alternativ smertelindring

  • Start rolig og øk gradvis når kroppen tillater det.
  • Smerten skal ikke forverres betydelig under eller etter aktivitet.
  • Det er lov å stoppe, justere eller ta pauser.
  • Regelmessig, lav intensitet er ofte mer nyttig enn sjeldne, harde økter. 
  • All bevegelse er bedre enn ingen bevegelse. 
  • Veiledning fra fysioterapeut med spesialisering i kvinnehelse kan være nyttig for å finne riktig nivå og tilpasning. 

Lisens: Creative Commons 4.0 International CC-BY. Forfatter: Hildegunn Lid Meidell, redigert av Pål Frønsdal.

Sist oppdatert 29.10.2026