Nevrobiologiske virkningsmekanismer av nevrostimulerende behandling

FundECT-studien er en longitudinell observasjonsstudie for å få mer kunnskap om hjernen, depresjon og nevrostimulerende behandling. Både transkraniell magnetstimulering (TMS) og elektrokonvulsiv terapi (ECT) er dokumentert som gode behandlinger av depresjon og noen andre lidelser. Men, selv om vi vet at de fleste har nytte av disse behandlingene så har vi begrenset kunnskap om virkningsmekanismene. Gjennom forskningen ønsker vi å undersøke mer om hjernens funksjon, om depresjon og om effekter av behandlingen. Økt kunnskap kan hjelpe oss til å forstå mer og til å videreutvikle behandlingsformer for depresjon.

Åpen for rekruttering

Om studien

Formålet er å få mer kunnskap om hjernens funksjon, om depresjon og om nevrostimulerende behandling. Vi vil samle data fra pasienter som får ECT eller TMS, og fra friske kontrollpersoner.

Vi samler opplysninger fra nevropsykologiske tester (for å undersøke hukommelse, stedsans, tallforståelse, osv.), kliniske tester, spørreskjema, sykehistorie, demografiske data, blodprøver, informasjon fra selve behandlingen, aktivitetsmålinger og fra avanserte MR-undersøkelser.

MR-bildene vil kunne påvise morfologiske og funksjonelle endringer i hjernen som følge av behandlingen.

Blodprøvene vil gi grunnlag for å undersøke sammenhengen mellom behandlingseffekter og en rekke biomarkører, inkludert forskjellige arvestoffundersøkelser.

Kliniske undersøkelser og nevropsykologiske tester er viktige for å vurdere kliniske effekter og bivirkninger.

Når du er inkludert, så varer studien i ca. 7 måneder.

Du vil gjennomføre nevropsykologisk testing (tester for å undersøke hukommelse, stedsans, tallforståelse, osv.) både før, rett etter ferdig behandling og 6 måneder etter ferdig behandling. I tillegg ønsker vi at dere kan gjennomføre MR og ta blodprøver før og etter første behandling, samt èn gang underveis i behandlingsforløpet.

Forskningen har ingen direkte nytteverdi for deltagerne, men kan få betydning for pasienter i fremtiden. Vi håper at forskningen vil bidra til å utvikle nye metoder for behandling og til å forstå hvilke pasienter som vi ha størst nytte av hvilken behandling.

Etter at studien startet opp publiserte vi en metodeartikkel med mer gjennomgående vitenskapelig informasjon om studien:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37904091/

Informasjon om deltaking

Studien er open for rekruttering frå 01.10.2021 fram til 01.04.2027

Kven kan delta?

Pasienter som henvises til nevrostimulerende behandling ved Haukeland universitetssjukehus kan inkluderes. Dere blir først vurdert ut fra våre inklusjons- og eksklusjonskriterier, og blir deretter kontaktet av studiekoordinator for invitasjon til å bli med i studien.

Inklusjonskriterier:
- Over 18 år
- Henvist for ECT- eller TMS-behandling pga. moderat eller alvorlig depresjon
- MADRS på 25 eller over

Eksklusjonskriterier:
- Kontraindikasjon for MR-undersøkelse av hodet
- TMS- eller ECT-behandling siste 12 mnd.

Friske kontrollpersoner må også være over 18 år, samt kunne gjennomføre MR av hodet.

For at du skal bli vurdert som deltakar i ein klinisk studie, må vanlegvis den behandlande legen din sende ein førespurnad til det sjukehuset som er ansvarleg for studien. Du må også passe inn i dei kriteria som forskarane har sett for å velje ut pasientar til studiane sine.

Kva inneber studien?

Mulige fordeler: Forskningen har ingen direkte nytteverdi for deltagerne, men kan få betydning for pasienter i fremtiden.

Mulige ulemper: Deltagelse medfører tidsbruk. Blodprøvetaking kan gi kortvarig ubehag/smerte, sjeldent andre komplikasjoner. MR-undersøkelse krever at du ligger i ro i en MR-maskin i omtrent 60 minutter per undersøkelse. Selve undersøkelsen har vanligvis ingen bivirkninger så lenge man følger sikkerhetsregler for hvem som kan være i en MR-maskin.
Utover dette er det vanligvis ingen ulemper for deltagerne.

MR (Magnetic Resonance Imaging) er en metode hvor det tas bilder av kroppen uten bruk av røntgenstråler. Teknikken er basert på at radiobølger, fremstilt i et magnetfelt, treffer kroppen og sender signaler tilbake (ekkosignaler). Signalene blir fanget opp av en antenne, og omdannet til MR-bilder på en datamaskin. Under opptakene hører du kraftig støy. Dette er normalt og kommer fra selve maskinen. Så langt vi vet i dag er der ingen risiko eller bivirkninger knyttet til MR undersøkelser, så lenge man overholder de sikkerhetsinstruksjoner som blir gitt før undersøkelsen. Tatovering eller makeup kan imidlertid gi hudirritasjoner.

Kontaktinformasjon

Kontaktperson er studiekoordinator Turid Helen Felli Lunde.

Epost: studiekoordinator_NBIG@helse-bergen.no
Mobil: 418 69 558 (betjenes på dagtid på virkedager)

Samarbeidspartnarar

Samarbeid med

Helse Bergen