Funksjonell dyspepsi

Funksjonell dyspepsi gir plager fra øvre del av fordøyelsessystemet, med typiske symptomer som tidlig metthet, følelse av oppfylthet eller oppblåsthet i magen, og/eller smerter eller ubehag fra øvre del av magen.

Forekomsten av FD varierer på verdensbasis mellom 10 - 30 %. Kvinner er oftere rammet enn menn, og mange har i tillegg IBS. Det er også en økt forekomst av andre følgetilstander hos denne pasientgruppen, som fibromyalgi, hodepine, angst, depresjon eller utmattelse (fatigue).

For mange kan oppstart av symptomer relateres til en psykososial belastning, for eksempel hendelser som​​ dødsfall i nærmeste familie, skilsmisse eller etter å ha blitt arbeidsløs.

Sykdommen kan også ha startet med en akutt infeksjon. Dette er sett mye av i Bergen etter Giardia-epidemien i 2004 hvor over 1200 pasienter fikk påvist Giardia-parasitten. Etter dette er det gjennom studier funnet at 47,9 % av de smittede hadde IBS, og 25,9 % hadde FD 3 år etter utbruddet.

Hos en del finner man ikke noen spesiell utløsende faktor.

Svekket akkomodasjon i magesekken

Når en frisk person spiser mat vil den øvre delen av magesekken utvides, noe som kalles akkomodasjonsrefleksen. Denne​​ styres av nervus vagus, reflekser i mage-tarmkanalen og det parasympatiske nervesystemet. Ved FD har 30-50 % av pasientene svekket akkomodasjonsevne, noe som kan påvises med undersøkelser.

Forsinket tømming

Forsinket tømming av mageinnholdet er noe man kan finne hos 1/3 av pasientene med FD. Dette kan forklare symptomer som følelse av oppfylthet og tidlig metthet. Hos en del av de som har dette finner man en unormal funksjon av antrum, som er den nederste, muskulære delen av magesekken. Dette kan påvises ved ultralydundersøkelse.

Visceral hypersensitivitet

Det er funnet at forstyrrelser på hjerne-tarm aksen er av betydning ved de funksjonelle mage-tarmsykdommene (FGIDs). Stimuli som normalt ikke ville gitt smerter, kan hos en person med FGID utløse en smerterespons. En pasient med FD vil oppleve ubehag når magesekken fylles opp, mens en frisk person vil oppleve en behagelig metthet.

Inflammasjon

Hos 40 % av pasienter med FD er det i biopsier fra duodenum observert lavgradig inflammasjon. Dermed er det mulig at inflammasjon er en viktig faktor i årsaken til FD.

Ved FD er det vanligvis ikke tydelige funn ved undersøkelser, som avvik ved blodprøver eller vanlig endoskopi. Hvor mye man skal utrede kan gjerne sees på som en utfordring. Noen pasienter med FD gjennomgår mange skopi undersøkelser, billedundersøkelser og andre tester. Dette er sjelden nødvendig.

Diagnosen funksjonell dyspepsi kan vanligvis stilles på bakgrunn av normale prøver og dersom sykehistorien stemmer. For at de diagnostiske kriteriene skal være oppfylt, må organisk patologi være utelukket, og symptomene må forekomme hyppig (minst 1-3 ganger per uke). Plagene må ha funnet sted i minst 3 måneder, og tilstanden må vare minst 6 måneder før diagnosen kan stilles. Gastroskopi kan være nødvendig for å utelukke for eksempel magesår, kreft og cøliaki. I tillegg er det ofte rimelig å teste for Helicobakter pylori (magesårbakterien) og blod i avføring.

Ultralydfunksjonsundersøkelse (ULFU)

ULFU er en test der man undersøker magesekkens evne til å utvide og tømme seg.

Magesekkens nederste del (antrum)  måles fastende ved hjelp av ultralydundersøkelse, og pasienten fyller ut et skjema som angir hvor mye symptomer han/hun har. Deretter drikker pasienten 500 ml Toro klar kjøttsuppe, avkjølt til 37 grader. Legen måler så øvre og nedre del av magesekken etter 1, 10 og 20 minutter, mens pasienten fyller ut symptomskjema ved de samme tidspunktene. Ved å se nærmere på målene som blir gjort, kan magesekkens akkomodasjonsevne vurderes. Typisk hos pasienter med FD er funn av lave verdier fra øvre del av magesekken, mens nedre del kan være utvidet. Dette tyder på en ugunstig fordeling av suppen i magesekken, noe som kan forklare plagene med oppfylthet og ubehag etter måltidet. I tillegg kan man få en indikasjon på om pasienten har visceral hypersensitivitet ved å se på hvordan pasienten graderer sine symptomer før og etter undersøkelsen. Om målene følges over tid kan man også få en indikasjon på hvor godt suppen tømmes ut av magesekken. Ved hjelp av ULFU kan pasientene få en endelig diagnose, og få riktige råd om hvordan man kan leve med og behandle tilstanden.

Ved funksjonell dyspepsi er det viktig med god informasjon om at dette er en godartet tilstand som ikke gir økt risiko for kreft eller annen alvorlig sykdom. Psykiske faktorer kan spille inn, men det er galt å si at det er "bare psykisk". Det er en realitet at mange pasienter blir dårligere i perioder av livet med stor psykisk belastning. Gode kunnskaper om egen tilstand kan bidra til å redusere angst og til å lette symptomene.

Generelle livsstilsråd som kan være til hjelp for pasienter med FD:

• Fokus på små, hyppige måltider enn få store
• Regelmessighet i forhold til måltider og søvn
• Kraftig mat med mye kjøtt, fett og sterke krydder tolereres dårlig av noen pasienter
• Avspennings- og pusteøvelser kan bidra til å gi en reduksjon i stressrespons og stimulere vagusnerven

Ved påvisning av Helicobacter pylori kan en antibiotika kur forsøkes. Mange pasienter kan ha effekt av medikamentell behandling med protonpumpehemmere eller H2-antagonister.