Grunnstønad ved spesialdiett

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du pga sykdom har nødvendige ekstrautgifter som friske personer ikke har. 

Med ekstrautgifter menes løpende utgifter som er kommet etter inntrådt sykdom eller skade, og som du ikke hadde tidligere. Hvis det ikke er mulig å sammenligne med hvilke utgifter du hadde tidligere, må det sammenlignes med hvilke utgifter friske personer har til samme formål. 

Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. Utgifter til medisiner dekkes ikke av grunnstønad.

Når det gjelder kosthold gis det bare grunnstønad om du har ekstrautgifter til fordyret kosthold på grunn av spesialdiett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må avhjelpe den aktuelle sykdommen.

Diagnosen må være stilt av en spesialist. Flere sykdommer, som for eksempel cøliaki og cystisk fibrose, gir rett til grunnstønad etter fastsatte satser uten nærmere dokumentasjon av ekstrautgiftene. For andre diagnoser som innebærer matintoleranse og fordyret kosthold, blir ekstrautgiftene vurdert individuelt. 

Grunnstønad har 6 satser. Hvilken sats man kan få, avhenger av hvor store ekstrautgifter man har. Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1. Du kan lese mer om satsene her. 

For å søke om grunnstønad må man sende en skriftlig søknad. Skjema finner du under "skjema og søknad" hos NAV. 

I søknaden må du opplyse om hvilken lege som behandler deg og legens adresse. Du trenger ikke sende inn legeopplysninger, ettersom legen blir bedt om dette. 

Du må også dokumentere ekstrautgiftene (for eksempel kvitteringer, eventuelt oversikt eller oppsett over sannsynliggjorte løpende ekstrautgifter). Som hovedregel skal ekstrautgiftene dokumenteres ved kvitteringer for en periode på minimum tre måneder. 

Kilde: https://www.nav.no/no/person/familie/nynorsk/grunnstonad