Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Informasjon til leger: Kostråd ved irritabel tarm-syndrom
En stor andel pasienter med irritabel tarm-syndrom (IBS) opplever at symptomene deres har sammenheng med maten de spiser. Det kan da være hensiktsmessig å starte med kostbehandling.
Start med enkle kostråd
Vi anbefaler at grunnleggende kostråd (NICE guidelines) forsøkes før man eventuelt går videre til mer omfattende dietter som lav-FODMAP-diett. Sistnevnte er ikke egnet for alle pasientgrupper og bør vurderes individuelt.
Kartlegging av nåværende kosthold
Før oppstart av kosttiltak bør pasientens nåværende kosthold kartlegges. Ved et kosthold preget av mye hurtigmat og hel- og halvfabrikata kan det være hensiktsmessig å først legge om til et kosthold i tråd med de norske kostrådene, med vekt på blant annet grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Her finner du Helsedirektoratets kostråd.
Unngå unødvendige restriksjoner
Mange pasienter med IBS har allerede gjort egne kostendringer ved å utelukke enkelte matvarer eller matvaregrupper. Vær oppmerksom på at dette for noen kan ha ført til et unødvendig restriktivt kosthold, som igjen kan øke risikoen for næringsmangler og et uhensiktsmessig spisemønster. For disse pasientene vil kostråd derfor ofte innebære å reintrodusere eller utvide kostholdet, fremfor ytterligere restriksjoner.
Oppfølging ved kostforsøk
Pasienter som skal gjennomføre mer målrettede kostforsøk bør ideelt sett henvises til klinisk ernæringsfysiolog (KEF), særlig ved betydelige ernæringsutfordringer eller ved behov for mer strengere dietter. Restriktive dietter kan medføre økt risiko for feil- eller underernæring og bør derfor følges opp faglig.
Mange opplever symptomlindring ved å følge noen grunnleggende råd og det anbefales derfor å starte med disse. De grunnleggende rådene ved IBS baserer seg på NICE guidelines og inkluderer blant annet:
Måltidsrytme: Få og store måltider kan gi økte plager. Å fokusere på mindre og hyppigere måltider kan da virke positivt på symptomer.
Melkeprodukter: Inntar pasienten større mengder laktoseholdige produkter eller opplever økte plager ved inntak av disse, kan det forsøkes et bytte til laktosereduserte/-frie produkter. Dette gjelder også dersom gentest for laktoseintoleranse er negativ.
Koffein/kaffe: Kaffe og koffeinholdig drikke stimulerer tarmen og en reduksjon i inntak (eventuelt kutte ut dette) kan bedre symptomer, da hovedsakelig diaré. Er pasienten plaget med treg avføring/forstoppelse kan inntak av kaffe derimot virke postivt.
Fiber: Nok fiber i kosten er viktig ved obstipasjonsproblematikk, men også ved diaré. Det er anbefalt å fokusere på kilder til løselige fiber, for eksempel havregryn, linfrø, chiafrø, frukt (sitrus) og grønnsaker (rotgrønnsaker). Eventuelt kan også tilskudd som Vi-Siblin vurderes. En gradvis opptrapping kan være hensiktsmessig ved dårlig toleranse. Vær obs på at for mye fiber kan bidra til økte mageplager, og for noen kan det faktisk være nyttig å redusere inntaket (uløselige) fiber om det vurderes som veldig høyt. Andre kan ha positiv effekt av å bytte om fra kilder til uløselige fiber (kli, fullkornsprodukter) til løselige fiber.
Væskeinntak: Et tilstrekkelig væskeinntak (helst koffeinfri drikke) er viktig for alle, men særlig viktig ved obstipasjonsproblematikk. Et inntak på ca. 1,5-2 liter vil være adekvat for de fleste voksne.
Sukkeralkoholer (for eksempel Sorbitol): Kan, også i små mengder, gi luftplager og løs avføring. Disse finnes ofte i sukkerfrie pastiller eller sukkerfri tyggis.
Det er nødvendigvis ikke slik at alle rådene vil gjelde for alle, og individuelle tilpasninger kan være nødvendig.
Ved utilstrekkelig symptomlindring av grunnleggende råd kan en bygge på med FODMAP dietten som neste steg. Vær oppmerksom på at denne har vist best dokumentert effekt veddiaré og luftplager, og mindre ved forstoppelse. Det er viktig at pasienten får god informasjon om dietten i forkant.
FODMAP er en forkortelse for fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og (and) polyoler. Dette er små, osmotisk aktive karbohydrater som absorberes dårlig og fermenteres av bakterier i kolon. Økt væske i tarmen og gassproduksjon bidrar til utvidelse av tarmlumen som gir symptomer som oppblåsthet, flatulens, abdominale smerter og avføringsforstyrrelser hos personer med IBS. Mange med IBS opplever derfor symptomlindring ved å redusere på disse karbohydratene.
For noen pasientgrupper er FODMAP-dietten ikke egnet og bør brukes med forsiktighet. Det gjelder:
Pasienter med aktiv spiseforstyrrelse (ikke anbefalt) og eventuelt historikk med spiseforstyrrelse
Pasienter som er underernærte eller i risiko for underernæring
Pasienter som allerede har begrensninger i kostholdet, for eksempel cøliaki eller matallergier
Pasienter med andre tilstander som kan påvirkes negativt av en diettendring (for eksempel IBD, graviditet)
Eldre
Barn
For disse pasientene vil grunnleggende råd eller en forenklet tilnærming til FODMAP-diett være mer hensiktsmessig. FODMAP-dietten kan også være mer utfordrende ved andre kostformer som ved et vegetarisk eller vegansk kosthold. I disse tilfellene vil det også være spesielt nyttig med henvisning til KEF for individuell vurdering og veiledning.
