Ny studie. Sykdomsaktivitet før første symptom ved multippel sklerose
Marianna Cortese (bildet) har sammen med kolleger ved norske sykehus og ved Harvard University publisert en prospektiv studie av preklinisk sykdomsaktivitet ved multippel sklerose, i det internasjonale tidsskriftet Annals of Neurology.
Vi undersøkte hvorvidt det finnes tidlige sykdomstegn før de første symptomene på multippel sklerose opptrer og hvor lenge før de eventuelt er tilstede.
I denne studien brukte vi de norske sesjonsdataene fra Vernepliktsverket (VPV) for å undersøke om menn som senere utviklet MS skåret annerledes på den kognitive testen ved sesjon enn menn som aldri utviklet sykdommen. I tillegg undersøkte vi hvorvidt det fantes forskjeller i kognitive testskårer mellom mennene som senere utviklet den vanligere attakk-pregede eller den sjeldnere primær progressive sykdomsformen. Studien inkluderte nesten hele den mannlige norske befolkningen født mellom 1950 og 1995. Vi identifiserte mennene som i løpet av livet sitt fikk MS gjennom koblingen av sesjonsdataene med det norske MS-registeret. De kognitive testresultater ved 18 eller 19 års alderen fra 924 menn som senere utviklet MS ble sammenlignet med 19530 mannlige kontroller.
Den kognitive testen på sesjon er omfattende, og likner komponenter til en av de vanligste intelligenstestene (WAIS; Wechsler Adult Intelligence Scale). Deltakerens prestasjon blir skåret fra 1 til 9 (lavest til høyest; gjennomsnitt=5, standard avvik=2). Skåren korrelerer med IQ-skår av WAIS (r=0.73).
Vi fant ingen overordnet forskjell mellom de kognitive skårene til menn som utviklet MS og menn som ikke utviklet sykdommen senere i livet. Imidlertid skåret menn som fikk de første MS symptomene 1-2 år etter sesjonen signifikant lavere enn kontrollene tilsvarende 6 poeng på IQ-skalaen. Risikoen for MS var høyere i de to første årene etter sesjonen for menn som fikk en lav skår på testen (skår under 3) sammenlignet med de andre (RR=2.8, 95% CI 1.5-5.2).
I analysene begrenset til den attakk-pregede MS formen fant vi liknende resultater som i analysene som inkluderte alle pasientene. De som senere utviklet primær progressiv MS skåret derimot signifikant lavere enn kontrollene tilsvarende 4.9-6.9 IQ-poeng, selv om de først opplevde sine første progressive symptomene opp til 20 år senere. Risikoen for å utvikle primær progressiv MS var signifikant høyere i de 20 årene etter sesjonen for menn som fikk en lav skår på testen (1-10 år: RR=2.6, 95% CI: 1.1-6.2; 11-20 år: RR=2.0, 95% CI: 1.1-3.8).
Resultatene indikerer at det finnes sykdomsaktivitet før pasientene selv opplever de første åpenbare nevrologiske symptomene, og at denne fasen kan være lang for pasienter som senere får primær progressiv MS. Noen kan ha kognitive vansker som ikke kommer frem i hverdagslivet, men som kan oppdages ved kognitive tester. Kognitive vansker kan derfor være et tidlig tegn av sykdommen. Funnene i denne studien kan hjelpe oss å forstå sykdomsforløpet ved MS bedre og kan derfor ha betydning for pasientbehandling og framtidig MS-forskning.
Referanse: