Studien, publisert i Family Practice, inkluderte 521 deltakere som ved studiestart rapporterte søvnlengde, søvnunderskudd (forskjellen mellom søvnbehov og søvnlengde) og insomnisymptomer. Ett år senere svarte deltakerne på spørsmål om infeksjoner de siste tre månedene, og om de opplevde å ha flere infeksjoner enn andre på samme alder.
Insomnisymptomer ved studiestart var forbundet med høyere forekomst av flere infeksjonstyper ett år senere. Deltakere med moderat til alvorlig insomni hadde nær doblet risiko for influensalignende sykdom og mer enn tredoblet risiko for mage- og tarminfeksjon og for å oppleve flere infeksjoner enn jevnaldrende. Søvnunderskudd var også forbundet med høyere forekomst av enkelte infeksjoner, men funnene var mindre tydelige og begrenset til færre infeksjonstyper. Både kort og lang søvnlengde var forbundet med høyere forekomst av enkelte infeksjoner, men siden få deltakere rapporterte lang søvnlengde bør disse funnene tolkes med forsiktighet.
Resultatene fra studien støtter antagelsen om at søvn har betydning for immunforsvaret. Insomni pekte seg ut som det tydeligste og mest konsistente funnet, mens funnene for søvnunderskudd var mer begrenset.
Referanse: Bjorvatn B, Waage S, Lundetræ RS, Larsen L, Pristaj N, Fossum M, Rebnord IK, Emberland KE. The impact of sleep duration, sleep debt and insomnia symptoms on infection risk: a longitudinal cohort study with 1-year follow-up. Fam Pract. 2026 Apr 3;43(3):cmag018.