MINDRE SMERTER
RÅD OM IKKE-MEDIKAMENTELL SMERTEBEHANDLING
Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling
KJÆRE PASIENT
I denne brosjyren beskriver vi hva du selv kan gjøre for å dempe smerte og ubehag. Det vi foreslår her skal ikke erstatte, men kommer i tillegg til annen smertebehandling.
NOE Å VÆRE OPPTATT AV
Smerter tar oppmerksomhet og gjør det vanskelig å være engasjert i noe annet. Derfor er det en utfordring å finne noe som kan fange oppmerksomheten din når du har smerter. Når du konsentrerer deg om noe som interesserer deg, vil hjernen dempe smertene.
Eksempler på dette er:
Lese
Høre på musikk
Prate med noen
Se på serier
Bruke nettbrett
Gå ut av rommet og oppsøke andre
Hvis du kjenner mindre smerte mens du for eksempel hører på musikk, betyr ikke det at smertene er borte, men at hjernen undertrykker smerteimpulsene for en periode slik at du kjenner mindre smerte.
Å VÆRE TRYGG
Vi vet at økt opplevelse av kontroll og trygghet, kan føre til mindre smerte og ubehag. Et rolig nervesystem demper smerte, mens uro kan forsterke det.
Tenk over hva som skal til for at du skal føle deg tryggere
Be om informasjon fra sykepleier, lege eller fysioterapeut
Spør når du er usikker
Hvis du er på sykehus, ta med deg noen kjente ting å ha på nattbordet – en bok, et bilde, et minne fra en du bryr deg om.
Å lære seg avspenning, være opptatt av noe du vanligvis holder på med, få hjelp av massasje eller aktvitet, bidrar til ro og trygghet.
AVSPENNING, RO OG HVILE
Det er vanskelig å slappe av når man har smerter. Samtidig er det slik at når kroppen slapper godt av, overfører nervesystemet mindre smerte. Noen klarer å spenne så godt av, at de ikke kjenner smerte. Derfor kan det være lurt å lære seg effektive teknikker, eller få hjelp av andre.
Det viktgste er ikke hvilken metode du bruker, eller hvor dyp avspenning du oppnår. Om du klarer å få en anelse følelse av ro, kontroll og avspenning, vil det bidra til mindre smerteplage.
Det er lurt å øve når du er minst plaget. Får du lagt til en god vane er det lettere å bruke når plagene blir mer intense.
NOEN AVSPENNINGSTEKNIKKER
Pust: Konsentrer deg om pusten. Prøv å puste dypt, rolig og avslappende noen ganger. Forsøk å få pusten dypt ned i magen. Kjenn at brystkassen utvider seg. La kroppen bestemme en god pusterytme.
Dagdrømming: Forsøk å se for deg et trygt og behagelig sted. Kan du se fargene? Og forestille deg lydene? Husker du lukten? Følelse av kontakt med underlaget? Bruk alle sansene for å forestille deg at du er på dette stedet.
Andre tilnærminger: Mange har lært seg å gå inn i en avslappet og konsentrert tilstand, ved hjelp av pust, selvinstruksjoner eller god konsen- trasjon. Hvis du klarer dette, forsøk å oppmuntre deg selv til å kjenne etter behag, ro og kontroll. Kjenn etter gode kroppsfornemmelser.
Hvis du har lært andre metoder, kan du forsøke å bruke dem:
Meditasjon
Mindfulness
Yoga
Autogen trening
Progressiv avspenning
ANDRE TILTAK
Fysioterapi og mobilisering: Når man er sliten og har vondt er det lett å bli liggende passiv. Mobilisering og aktvitet er ofte avgjørende for bedring og tilfriskning. Det kan også bidra til smertelindring å forflytte seg til et behagelig sted utenfor pasientrommet.
Varme/kulde: Varmepakninger eller kalde omslag kan lindre smerte. Som en hovedregel er varme lindrende for muskelsmerter, men kulde kan også̊ dempe. Spør avdelingen om hvilke hjelpemidler de har tilgjengelig.
Berøring: Massasje og berøring kan lindre muskelsmerte, men også̊ gi god avledning og behagelige kroppsfornemmelser – som i seg selv kan gi mindre smerter.
TENS: Det er et lite apparat som stimulerer nervesystemet. TENS kan være effektiv ved en rekke smertetilstander. Det er vanligvis fysioterapeuter som hjelper med å prøve ut TENS.
Denne informasjonen er utarbeidet av smerteklinikkene ved Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge og Oslo universitetssykehus
