Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Beinskjørheit (osteoporose)

Eit sterkt beinvev gjer at knoklane ikkje brekker ved fall eller andre støytar mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noko av styrken sin, og vi bli meir utsette for brot eller brest i skjelettet. Denne tilstanden kallar vi osteoporose eller beinskjørheit, og han finst vanlegvis hos personar over 50 år. Diagnosen kan stillast ved måling av tettleiken i beinet. Han kan også stillast etter eit lågenergibrot, altså eit brot etter fall frå eiga høgd som ikkje ville gitt brot hos beinfriske, eller ved ein kombinasjon av lågenergibrot og låg beintettleik.

Beinskjørhet er det samme som osteoporose. Det er en tilstand med redusert beinmasse og forandringer i beinvevets mikroarkitektur. Dette fører til redusert skjelettstyrke og man får lettere brudd.

Les meir på helsenorge.no

Ved lågenergibrot eller anna som gir mistanke om osteoporose, kan du visast til måling av beintettleiken. Om osteoporose blir påvist, og om det ligg andre faktorar føre som gir auka risiko for brot, vil vi tilrå tiltak og behandling for å minske faren for seinare brot. Det same gjeld om du har hatt eitt eller fleire lågenergibrot, som i seg sjølv kan vere nok til å stille diagnosen osteoporose og tilrå behandling. Behandlinga blir ofte starta hos fastlege eller hos ortoped (dersom du har hatt brot).

Osteoporose kan anten vere primær eller sekundær.

  • Primær osteoporose er den vanlegaste varianten, og kjem av aldersrelaterte prosessar.
  • Sekundær osteoporose kjem av underliggjande sjukdommar eller bruk av medikament som får nedbrytinga av bein til å gå raskare enn nydanninga. Sekundær osteoporose som følgje av underliggjande sjukdom eller medikamentell behandling skal vanlegvis følgjast opp i den avdelinga som behandlar grunnsjukdommen. Fastlegen må vurdere om det er grunnlag for ei undersøking av beintettleiken.

Det er viktig å ta stilling til om det er andre årsaker til beinskjørheit som til dømes kosthald, medikamentbruk eller hormonsjukdommar. Dette kan i første omgang gjerast hos fastlege. Ved kompliserande faktorar kan osteoporose greiast ut og blir behandla hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Tilvising og vurdering

Diagnosen osteoporose blir vanlegvis stilt ved hjelp av måling av beintettleiken. Ved mistanke om osteoporose kan fastlegen vise til slik undersøking.

Måling av beintettleiken blir gjord på røntgenavdelingar eller på eigne spesialistpoliklinikkar. Det er fastlege eller annan behandlande lege som tilviser deg og følgjer opp ved behov for behandling etter målinga.

Diagnosen kan også stillast ved at ein har hatt eitt eller fleire lågenergibrot. Det vil seie brot etter fall frå eiga høgd som ikkje ville gitt brot hos beinfriske, eller ved ein kombinasjon av lågenergibrot og låg beintettleik.

Tilvising til beintettleiksmåling/osteoporosevurdering bør innehalde:

  1. Anamnese (sjukehistorie)

    a. familieanamnese på brot – særleg om mor/far har hatt hoftebrot/lårhalsbrot
    b. eigen brotanamnese – tap av høgd frå ung alder
    c. BMI, røyking, tidleg menopause, inaktivitet/rørslehemming
    d. sjukdommar som disponerer for osteoporose (t.d. kroniske inflammatoriske sjukdommar, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. medikament som disponerer for osteoporose  (t.d. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogen, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. tidlegare eller noverande behandling for osteoporose

  2. Røntgen av ryggen

    – kan vere nyttig før undersøkinga ved høgdetap over 3-4 cm hos eldre og mistanke om virvelbrot. Dersom det er ikkje-traumatiske virvelbrot er det som oftast indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintettleiksmålinga. Ein bør også greie ut for andre underliggjande sjukdommar.

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen. Eventuelt fyller du ut spørreskjema på nett før konsultasjonen.

I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Beintetthetsmålingen tar cirka 15 minutter. En rapport med resultater av undersøkelsen blir sendt til den som henviste deg til beintetthetsmålingen. Du kan lese rapporten i journalen din dersom undersøkelsen foregår på sykehus. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere større lavenergibrudd.

Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Det er årsaken til osteoporosen som er avgjørende for hvilken lege som følger deg opp i starten av behandlingen. Det kan være fastlege, ortoped, spesialist i revmatologi eller spesialist i endokrinologi. Dette vil du få mer informasjon om etter utredningen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

  • Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens.
  • Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig.
  • Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig.
  • Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanligvis startes behandling med bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat (Aclasta). Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året eller sjeldnere. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter kan være aktuelle ved bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av bisfosfonater eller ved svært alvorlig osteoporose.

Teriparatide (Forsteo eller Terrosa) gis som daglige sprøyter i inntil 2 år). Disse øker   oppbygging av beinvev. Denosumab (Prolia, gis som sprøyter en gang i halvåret) virker tilsvarende som bisfosfonater. Romosozumab (Evenity) er månedlige sprøyter i 12 måneder, og dette medikamentet både hemmer nedbryting og øker oppbygging av beinvev .

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

Sist faglig oppdatert 09.01.2024

Kontakt

Gamle hovedbygg Revmatologisk avdeling

Kontakt Revmatologisk avdeling

Oppmøtestad

3. etasje i Gamle hovedbygg på Haukeland

Gamle hovedbygg

Jonas Lies vei 71

5053 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.

​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
 

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-17.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

 

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.