Beinskjørheit (osteoporose)

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen. Eventuelt fyller du ut spørreskjema på nett før konsultasjonen.

I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Beintetthetsmålingen tar cirka 15 minutter. En rapport med resultater av undersøkelsen blir sendt til den som henviste deg til beintetthetsmålingen. Du kan lese rapporten i journalen din dersom undersøkelsen foregår på sykehus. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere større lavenergibrudd.

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Det er årsaken til osteoporosen som er avgjørende for hvilken lege som følger deg opp i starten av behandlingen. Det kan være fastlege, ortoped, spesialist i revmatologi eller spesialist i endokrinologi. Dette vil du få mer informasjon om etter utredningen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

• Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens.
• Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig.
• Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig.
• Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanligvis startes behandling med bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat (Aclasta). Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året eller sjeldnere. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter kan være aktuelle ved bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av bisfosfonater eller ved svært alvorlig osteoporose.

Teriparatide (Forsteo eller Terrosa) gis som daglige sprøyter i inntil 2 år). Disse øker   oppbygging av beinvev. Denosumab (Prolia, gis som sprøyter en gang i halvåret) virker tilsvarende som bisfosfonater. Romosozumab (Evenity) er månedlige sprøyter i 12 måneder, og dette medikamentet både hemmer nedbryting og øker oppbygging av beinvev .

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.