Når man kommer til sykehuset med en brannskade blir man umiddelbart møtt av helsepersonell. Ved store skader vil man gjerne benytte et standardisert traumemottak for å utelukke livstruende skader.
Når det gjelder selve brannskaden er det viktig å få vurdert om den er så dyp at den må opereres, eller om den har mulighet til å gro av seg selv. De fleste elektriske skader er så dype at det blir behov for operasjon med hudtransplantasjon. Videre er det viktig å beregne omtrent hvor mye av hudoverflaten til pasienten som er forbrent. Dette gjør at man kan beregne behovet for væsketilførsel de første timene. Behovet for væsketilførsel kan være svært stort, og for å unngå at pasienten går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å komme i gang med væsketilførsel tidlig ved store skader.
Det er derfor viktig at man kan få undersøkt hele hudoverflaten til pasienten, og man ønsker derfor å være i et godt oppvarmet rom, for å unngå at pasienten blir nedkjølt.
Ved elektriske skader kan det foreligge store vevsskader som ikke umiddelbart er synlige. Dette avhenger av strømgangen gjennom kroppen. Ved høyspenningsskader vil det ofte være behov for umiddelbar operasjon. Det er da oftest snakk om eskarotomiar (å dele den uelastiske, brannskadde huden slik at man unngår skadelig økning av vevstrykket i den aktuelle delen av kroppen) eller fasciotomiar (å dele en muskelhinne for å unngå skadelig økning av vevstrykket inne i en muskel).
Utredning og vurdering av skadene blir vanligvis utført i løpet av et par timer, men dette kan variere veldig. I mange tilfeller vil man gjøre en ny vurdering av skadene ett til to døgn etter første undersøkelse.
