Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Induksjon (igangsetjing av fødsel)

Induksjon (igangsetjing av fødselen) blir alltid gjord på bakgrunn av ei grundig vurdering, og blir berre tilrådd når dette blir vurdert som den beste behandlinga for mor og/eller barn.

Les om

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å leggje til rette for eit best mogleg utfall for mor og barn. At fødselen startar av seg sjølv rundt termin (mellom svangerskapsveke 37 og 42), er vanlegvis det som gir enklast fødselsforløp.

Av og til oppstår det tilstandar i svangerskapet som gjer det nødvendig å setje i gang fødselen før den startar av seg sjølv, for å unngå mogelege alvorlege komplikasjonar for mor og/eller barn.

Dei vanlegaste årsakene til dette er høgt blodtrykk/svangerskapsforgifting, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsam fostervekst (lite barn). Alder over 38 år (ved nokre fødeavdelingar er dette sett til 39 år) er også medverkande. I tillegg tilrår vi igangsetjing til alle som ikkje har fødd 11 dagar etter ultralydtermin (42 veker).

Kor lang tid tek det?

Det er vanskeleg å vite kor lang tid ein induksjon vil ta. Om fødselen din blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen startar og du føder. For nokre kvinner kan det ta fleire dagar, medan for andre går det raskare. Faktorar som speler inn er mellom anna talet på svangerskapsveker ved tidspunktet for igangsetjing, om du har fødd tidlegare, allereie starta med rier, eller om fostervatnet har gått.

Tilvising og vurdering

Du må alltid ha tilvising frå fastlege eller jordmor i primærhelsetenesta for å bli vurdert ved fødeavdelinga om fødselen bør setjast i gang. Ved akutte situasjonar kan du kontakte fødeavdelinga direkte. Om mogleg – ring alltid til fødeavdelinga før du dreg.

Før

Trivselskontroll uke 41

Alle gravide får tilbud om trivselskontroll på svangerskapspoliklinikken. Denne utføres 4–7 dager etter ultralydtermin hvis du ellers er uten risiko, og tidligere hvis du har noe høyere risiko (høy BMI, tidligere lite barn, IVF eller lignende).

Jordmor på helsestasjon henviser til denne kontrollen. Trivselskontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbarn for kvinnen og sykehuset.

Ved noen fødeavdelinger kan trivselskontroll utføres noe senere (41+0 til 41+3 dager).

 

Trivselskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor/ lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

I tillegg til de vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll gjør vi følgende undersøkelser:

  • Ultralydundersøkelse for å se på fosterets størrelse, fosterbevegelser og  mengden av fostervann.

På noen sykehus utføres også

  • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd, livmorens sammentrekninger og fosterbevegelse. Registreringen tar omtrent 30 minutter.
  • Vaginalundersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, fasthet og åpning

De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale/time til andre terminkontroll – overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

Overtidskontroll (> 42 uker)

Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor/lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

 

På overtidskontrollen blir det utført vaginalundersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, fasthet og åpning. Det kan også bli utført CTG.

Hvilken metode som blir valgt for å igangsette din fødsel, avhenger av resultatene fra undersøkelsene.

Under

Ulike metoder for induksjon av fødsel

Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

Det er ulike metoder som kan brukes for å sette i gang en fødsel. Hvilken metode som er best for deg avgjøres av lege eller jordmor. Modningsgraden av livmorhalsen er med på å bestemme hvilken induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgraden av livmorhalsen (Bishop score) før og under induksjonen for å avgjøre fremgang.

Umoden livmorhals/mormunn. Illustrasjon

Illustrasjonen viser en umoden livmorhals. Livmorhalsen er fast, lang, og lukket. Slik er det vanligvis før fødselen starter.

 

Moden livmorhals/mormunn. Illustrasjon

Illustrasjonen viser en moden livmorhals der fosterets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.  

Er livmorhalsen umoden, er hensikten med de første tiltak å modne denne. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.

 

Et ballongkateter er et gummikateter med en ballong i enden.

Hva skjer under behandlingen?

Legen fører kateteret inn i livmoren gjennom skjede og livmorhals. Du må ligge med bena i benbeholdere mens kateteret blir satt på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen(e) fylt med sterilt saltvann slik at de(n) utvider seg og strykker på livmorhalsen. Denne er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse, dusj og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.

Hvordan virker kateteret?

Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Kateter med sterilt saltvann i livmorhalsen. Illustrasjon.

Hvordan opplever du behandlingen?

Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve modningsrier i livmoren (menstruasjonsliknende smerter). Disse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftest forbigående. Hos noen vil disse gå over til rier og føre til fødsel.

De fleste kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Når du drar, får du en avtale om når og hvor du skal komme tilbake til videre behandling. Om det er tilstander hos deg eller fosteret som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse bli vurdert av legen.

Kateteret blir som regel liggende til neste morgen. Du skal kontakte avdelingen hvis kateteret faller ut, vannet går, du begynner å blø, får feber, hvis det er mindre fosterbevegelser enn vanlig eller annen bekymring.

Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.

Hva skjer under behandlingen?

Ved denne behandlingen er du innlagt på sjukehus eller du får tilbud om å være hjemme. Dersom du fullfører behandlingen hjemme, får du med deg tabletter eller kapsler og en grundig informasjon om hvordan du skal ta de og når du skal ha kontakt med sykehuset igjen.

Før behandlingen starter, vil lege/jordmor vurdere hvor moden livmorhalsen er.

Det vil bli tatt en CTG-registrering som vider barnets hjerteslag og livmorens sammentrekninger før behandlingen starter.

CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto

Foto: Haukeland universitetssjukehus

Når prostaglandin gis som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får en ny kapsel hver 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vannet kan tas, maks 8 kapsler.

På noen sykehus gis prostaglandin i tabletter som svelges. I et standard forløp tas 1 tablett hver 2. time eller 2 tabletter hver 4. time, til du får rier. Maks 8 tabletter per døgn og maks 16 tabletter totalt. Etter individuell forsvarlighetsvurdering er det på noen sykehus innført at man kan være hjemme når disse tablettene tas.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i uten at fødselsriene kommer i gang.

Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende. Om ikke sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modning av livmorhalsen.

Smertelindring i tiden før du går i aktiv fødsel

Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppighet. Det kan oppleves smertefullt i perioder og du kan oppleve at du blir sliten. Det er noen tiltak som kan lindre. Det kan for eksempel være varmeflaske eller en varm dusj, massasje fra partner, fokus på pust og avspenningsteknikker. Paracet eller sterkere smertestillende kan være aktuelt i samråd med jordmor/lege. Å jobbe bevisst for å håndtere modningsriene i denne perioden, kan være en fin forberedelse til fødsel.

Stikke hull på fosterhinnen – ta fostervannet – amniotomi

Når livmorhalsen har begynt å åpne seg, vil jordmor eller lege stikke hull på fosterhinnen med en plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikke smertefullt for deg eller fosteret. Du får da vannavgang som stimulerer rier.

 

Dersom riene ikke blir sterkere og regelmessige i løpet av 2–3 timer etter at vannet er tatt, startes et riestimulerende drypp med Oxytocin. Dette vil påvirke livmoren til å trekke seg sammen og etablere rier.

Hva skjer under behandlingen?

Jordmoren legger inn en venekanyle i en av blodårene oppå hånden din. Venekanyle er et tynt plastrør som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Dosen blir vurdert og justert fortløpende. Når fødselen blir satt i gang med drypp, blir du koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag hos fosteret og rier.

I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få sammentrekninger som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Det kan da være aktuelt å ta en pause, før man igjen iverksetter induksjonstiltak. Erfaring viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlingen starter igjen.  

Etter

Det kan altså ta flere dager fra  induksjonen starter og til fødselen er i gang, men når riene og fødselen har startet vil den som oftest forløpe ukomplisert. Det kan oppleves som at man har hatt en lang fødsel når man er satt i gang.

Om fødselen ikke starter

Om induksjon av fødselen ikke fører frem, eller din og/eller fosterets tilstand krever forløsning, vil legen vurdere om det skal gjøres keisersnitt.

Les om

Når vi setter i gang fødselen, vil du og barnet bli tett fulgt opp av jordmor og lege. Undersøkelser og vurderinger vil avgjøre den videre behandlingen. Planen for behandling kan bli endret underveis. Noen ganger er det nødvendig og riktig å utsette den planlagte behandlingen. Det kan være din situasjon, tid på døgnet (natt) eller hensyn til drift som gjør at en slik avgjørelse blir tatt.

Er du usikker eller ikke har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser hjem, vil du alltid få en avtale om ny kontroll og hvor du skal ta kontakt om situasjonen din endrer seg.

Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt hjem fra sykehuset.

Kontakt

Voss sjukehus Føde- og gynekologisk avdeling Voss

Kontakt Føde- og gynekologisk avdeling Voss

Voss sjukehus

Sjukehusvegen 16

5704 Voss

Finn fram

Transport

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Bergen med tog, ca 1t og 20 min​
  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.

Informasjon om togtider finn du på Vy sine nettsider​

Praktisk informasjon

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

​​​Generell besøkstid
​15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
​
Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro

Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste.
Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.

For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.