Om du blir henvist til ortopedisk avdeling for vurdering av behandling mot artrose, mottar du innkalling til ortopedisk poliklinikk. Der vil en ortopedisk kirurg undersøke kneet ditt, snakke med deg om symptomene dine og se på røntgenbildene dine. På grunnlag av dette kan det vurderes om fortsatt ikke-kirurgisk behandling vil være tilstrekkelig i ditt tilfelle.
Kneartrose – ikke-kirurgisk behandling
Artrose i kneet er ein vanleg tilstand og forårsakar smerter og stivleik i kneet. Det finst fleire moglegheiter for behandling, både med og utan kirurgi. Denne teksten omhandlar ikkje-kirurgisk behandling.
Ved artrose i kneet opplever mange god effekt av ikkje-kirurgiske tiltak. Det er viktig at ein prøver desse før ein eventuelt vurderer operasjon. Dette blir tilrådd både på grunn av risiko for komplikasjonar ved kirurgi og fordi informasjon, trening og vektreduksjon har god effekt på symptoma. Forsking viser også at ein del av pasientane som blir opererte for tidleg med for lite artrose, ikkje blir fornøgde med operasjonen.
Ikkje-kirurgiske tiltak inkluderer:
Vektreduksjon
Justering av kosthaldet kan hjelpe deg med å gå ned i vekt, slik at belastninga på kneet blir mindre og smertene blir reduserte.
Trening
Dette kan opplevast som vanskeleg på grunn av smertene i kneet, men vanlegvis kan ein klare nokre formar for trening som til dømes sykling og lett styrketrening. Det er viktig å starte forsiktig og auke belastninga gradvis, gjerne med rettleiing av ein fysioterapeut med spesialkompetanse på artrose. Aktiva – Aktiv med Artrose er eit program som fleire fysioterapeutar er kjende med.
Medikament
Inflammasjonsdempande salver (til dømes Voltarol) og smertestillande piller (til dømes Paracetamol) kan redusere knesmertene. Betennelsesdempande tablettar (til dømes Ibux) kan også hjelpe. Det er likevel ein risiko for biverknadar ved medisininntak, spesielt over ein lengre tidsperiode. Du må derfor diskutere medisinbruk med fastlegen din.
Hjelpemiddel
Skotøy med god demping, kneskinner, stavar, krykkjer og stokk kan lindre smerte.
Dersom du har prøvd desse tiltaka og dei ikkje hjelper tilstrekkeleg, kan ein vurdere operasjon. Desse hjelpemidla kan uansett vere nyttige å forsøke for å utsetje ein operasjon lengst mogleg.
Tilvising og vurdering
Fastlege bør sjølv tilrå og starte opp med ikkje-kirurgisk behandling av kneartrose.
Før tilvising må du ha gått gjennom ein periode med ikkje-operativ behandling med informasjon om sjukdommen, fysioterapi og trening, vektreduksjon om nødvendig og smertestillande medikament.
Ved manglande effekt av desse tiltaka, kan fastlege bestille røntgenbilete og deretter tilvise til ortopedisk avdeling for vurdering. Etter at tilvisinga er motteken vil du bli inn til time i poliklinikken.
Her finn du meir informasjon og tilvisingskriterium til overvektpoliklinikken i Helse Bergen.
Før
Under
Den ikke-kirurgiske behandlingen innebærer oftest trening. Dette skjer gjerne i samråd med en fysioterapeut, slik at du kan få hjelp til å komme i gang og få tips til gode øvelser. Det er også lurt å ha god kunnskap om kneartrose. Hvis du ønsker det, er «artrose-skole» eller AktivA – Aktiv med Artrose fysioterapi et godt tilbud. Her vil du få informasjon om artrose og møte andre pasienter i samme situasjon.
Det er vanlig å forvente at du må trene i noen måneder før du opplever effekt på smerter og stivhet, men i noen tilfeller går det raskere. Det er ofte vanskelig å trene fordi en får smerter i forbindelse med øvelsene. Det kan derfor være nødvendig å bruke smertestillende i forkant av treningen, i hvert fall i starten.
Etter
Det er vanligvis tilstrekkelig å ha kontakt med fastlegen sin i treningsforløpet. I noen tilfeller vil det være nødvendig å gå videre med kirurgisk behandling om du ikke har opplevd noen bedring av plagene.

