Ben- og bløtvevssvulster, nynorsk
Sarkom er svulstar som oppstår i bein eller blautvev (bindevev, feittvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårar, nerveskjedar og liknande). Desse svulstane er sjeldne og utgjer berre omlag 1 % av alle nye krefttilfelle.
I motsetning til dei vanlegaste krefttypane som oppstår i spesifikke organ (brystkreft, tarmkreft, prostatakreft) kan sarkomsvulstar oppstå overalt i kroppen, og utgjer eit breitt spekter av biologiske undertypar og vekstmønster.
I Noreg oppstår omlag 40-50 nye tilfelle av beinsarkom og omlag 250 nye tilfelle av blautvevssarkom kvart år.
Tilvising og vurdering
Når fastlegen har begrunna mistanke om kreft, skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Ved begrunna mistanke om sarkom, skal pasienten tilvisast til pakkeforløp for sarkom ved eitt av dei fire sarkomsentra i Noreg: Haukeland universitetssjukehus, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å setje opp timene du skal ha i utgreiinga.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Det blir tatt blodprøver og røntgenundersøkelser med CT og eventuelt MR.
Dette danner grunnlaget for videre utredning i form av bildediagnostikk hvor flere ulike radiologiske undersøkelser er relevante.
For bensarkom kan vanlig røntgen gi mye informasjon, men CT og MR, ofte med tillegg av PET/CT gir viktig tilleggsinformasjon om hvor svulsten ligger, størrelse, omfang og nærhet til andre organer.
For bløtvevssvulster er MR den mest nyttige undersøkelsen. I mange tilfeller blir det gjennomført radiologisk diagnostikk av for eksempel lunger og skjelett, for å kartlegge eventuell spredning.
Det viktigste verktøyet for å stille diagnosen sarkom er vevsprøve fra selve svulsten. Dette kan utføres i form av en såkalt finnålsprøve, eller at en tar ut en liten vevssylinder (biopsi). Valg av teknikk for vevsprøve/biopsi skal alltid tas i samarbeid med en kvalifisert sarkomkirurg. Vevsprøven gjennomgår en rekke spesialundersøkelser, ofte i flere runder, før diagnosen kan stilles. Det kan derfor ta flere uker før det endelige svaret er klart.
Godartede ben- og bløtvevsvulster forekommer hyppig (minst 200-300 ganger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett forveksles med sarkom.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, kan vi som oftest avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pakkeforløp hjem
Under
Har du kreft, planleggjast no kva behandling som er best for deg. I samråd med deg vil vi ta ei avgjerd om behandling, som oftast basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokon av desse?
For pasientar med sarkom vil som regel behandlinga vere operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling.
Oversikt over behandlingstypar
Kliniske studiar
6 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
- Behandling av rhabdomyosarkom hos barn og voksne
- Dedifferensiert liposarkom hvor svulst ikke kan fjernes ved operasjon – immunterapi i kombinasjon med tyrosinkinasehemmer
- Cellegift ved refraktær Ewings sarkom
- IMPRESS Norway
- Sekvensiell cellegiftbehandling før kirurgi ved lokalisert bløtvevssarkom
- Immunterapi mot avansert kreftsykdom med NRG1-fusjon
Oppfølging
Alle pasienter som er behandlet blir fulgt opp med regelmessige kontroller i vanligvis 10 år etter fullført behandling. Sammen med kontrollene blir eventuelle seneffekter av kreftbehandlingen kartlagt, og det blir utført kliniske og radiologiske undersøkelser for å fange opp et eventuelt tilbakefall, slik at behandling i slike tilfeller kan komme tidlig i gang.
Prognose ved sarkom
Heldigvis blir majoriteten av pasienter som får diagnosen sarkom helt friske.
Det kan være en risiko for tilbakefall etter fullført kurativ behandling, og muligheten for tilbakefall er blant annet relatert til graden av aggressivitet og størrelse på svulsten.
Den kirurgiske marginen (størrelsen og kvaliteten av sikkerhet rundt svulsten som blir tatt med når svulsten blir fjernet kirurgisk) har innvirkning på risikoen for lokalt tilbakefall (svulsten kommer tilbake i samme område den ble fjernet fra).
Behandling som cellegift og stråling blir ofte brukt i tillegg til kirurgi, for å redusere risikoen for lokalt tilbakefall (strålebehandling) eller fjernspredning (cellegift).
Rehabilitering og mestring ved kreft
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.
Kontakt
Sentralblokka
Sarkomsenteret
Oppmøtestad
Koordinatorkontor:
Sentralblokka, 2.etasje
Romnummer 3856

Sentralblokka
Haukelandsveien 22
5021 Bergen