Seinskadar etter strålebehandling mot bekkenområdet

Ved diare bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Man kan forsøke romoppfyllende preparater som skal gjøre avføringen fastere. Effekten er avhengig av tilstrekkelig væskeinntak og kommer først etter noen dager. Vi-Siblin 1–3 doser/dag kan forsøkes. Ikke sjelden må det benyttes stoppende medikament: Loperamid 1–2 tabletter om gangen og inntil 8 tabletter/døgn.

Ved manglende effekt, eller i spesielle tilfeller som lange, interkontinentale flyvninger hvor pasienten ellers ville avstå fra å spise i frykt for symptomer: Opiumsdråper 5–10 dråper x 2–3 per døgn.

Ved kroniske diareplager kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved symptomer fra økt gassdannelse, bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Det kan gjøres forsøk med Minifom 1 kapsel 3–4 ganger daglig.

Ved blødning fra tarm kan man, avhengig av blødningens alvorlighetsgrad, forsøke behandling med sukralfatklyster, Metronidazolkur over fire uker og laserkoagulasjon. Om blodprosenten faller for mye, må pasienten få blodoverføring.

Ved vedvarende plager med blødning kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadede blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis.

Sterk tømmingstrang, inkontinens og problemer med å tømme tarmen skikkelig kan forsøkes behandlet med normalisering av avføringskonsistens (se behandling av diare), bekkenbunnstrening – eventuelt med elektrostimulering av lukkemuskelen i regi av spesialfysioterapeut, og analpropp. Skylling av endetarmen kan forsøkes ved forstoppelse og problemer med å tømme tarmen skikkelig. Opplæring skjer ved inkontinenssykepleier. Utstyr og hjelpemidler til behandling av inkontinens kan søkes refundert på blå resept.

Ved vedvarende problemer med sterk tømmingstrang og inkontinens kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved ernæringsproblemer og vekttap, kan det søkes om refusjon av ulike former for næringstilskudd på blå resept. Ved kroniske ernæringsutfordringer med årsak i stråleskader på tarm kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten at de tåler flere matvarer og at vekten øker. Noen kan slutte med næringstilskudd.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland universitetssjukehus. Andre fistler behandles av gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge ut tarmen en periode for å la det tarmsegmentet hvor fistelen er, få litt fred. Slik avlastende stomi benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg.

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan eventuelt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også, for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Smerter ved vannlating kan forsøkes behandlet med antiflogistika.

Hyppige urinveisinfeksjoner hos kvinner kan forsøkes lokalbehandlet med østrogener.

Ved blæretømmingsproblemer kan det gis opplæring i selvkateterisering med engangskatetre.

Ved påvist stråleskadet blære og vedvarende hyppig vannlating med/uten smerter og eventuelle hyppige urinveisinfeksjoner og ved inkontinens, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av blære og blærehals hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten mindre hyppig vannlating på dag og natt, mindre smerter ved vannlating og sjeldnere urinveisinfeksjoner. Dersom hyppig vannlating er forårsaket av stiv og skrumpen blære, vil ikke hyperbar oksygenbehandling hjelpe, og det er få behandlingsalternativer. Noen kan være hjulpet med permanent kateter.

Blødning fra blæren kan forsøkes behandlet med elektrokoagulasjon eller gjentatte instilleringer av hyaluronsyre (Cystistat) i blæren. Ved kraftig blødning med koageldannelse som stopper til blærehalsen, må blæren skylles og man må evt fjerne koagler med cystoskop. I uttalte tilfeller må pasienten ligge på sykehus med gjennomskyll av blæren i flere dager og eventuelt få blodoverføring om blodprosenten blir for lav. 

Ved vedvarende blødning som plager pasienten, kan hen henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadede blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis. Dette er ikke en akuttbehandling, effekt av behandlingen kommer først 6–8 uker etter avsluttet behandlingsserie.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland universitetssjukehus. Andre fistler fra urinveiene behandles av urolog, gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge nyrebekkenkatetre (pyelostomi) eller blærekateter en periode for å la den delen av urinveiene hvor fistelen er, få litt fred. Slikt avlastende kateter benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg.

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan eventuelt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Ved uoverstigelige problemer fra stråleskadet blære, kan blæren fjernes og en del av tarmen brukes til å lage et nytt urinreservoir. Avhengig av operasjonsmetode vil urinen renne ut i en pose på magen eller tømmes via et kateter.

Ved vedvarende symptomer på mikrobrudd i bestrålt bekkenskjelett kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjelettet hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og lengre gangdistanse.

Det anbefales at seksuallivet gjenopptas så snart pasienten føler seg klar for det, imidlertid kan dette for en del pasienter være utfordrende på bakgrunn av både fysiske og psykiske endringer. Bistand fra sexolog kan være indisert. Vaginal dilatator anbefales for å motvirke sammenvoksninger og stivhet i skjeden. Seksualtekniske hjelpemidler kan fås på rekvisisjon til Rikstrygdeverket. De ansatte på steder som selger sexleketøy har god oversikt over ulike typer glidemidler og tiltak for å øke sexlyst.

Lokalbehandling med østrogenvagitorier/-krem kan forsøkes. Dette refunderes ikke av blåreseptordningen. Hormonfri gel eller vagitorier for behandling av tørrhet i skjeden finnes og kan være aktuelle for pasienter hvor østrogenbehandling ikke er ønskelig.

Behandling med lokalbedøvende krem benyttes i sjeldne tilfeller.

Ved vedvarende symptomer på sårhet/sår i bestrålt skjede kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og dermed bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjeden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og en sjelden gang at vevet blir litt mykere.

Ved plagsomme symptomer på overgangsalder kan det vurderes å gi hormoner i en periode dersom dette ikke er frarådet i forhold til kreftsykdommen. Om strålebehandlingen har medført sterilitet, vil kvinnen kunne få veiledning på infertilitetsklinikk.

I samråd med urolog eller endokrinolog kan det forsøkes behandling med testosterongel, eventuelt testosteronsprøyter hos de menn hvor man måler lave testosteronnivåer.

Ved manglende evne til å få reisning kan man forsøke tablettbehandling før planlagt seksuell aktivitet. Dette har ikke effekt dersom årsaken er nerveskade etter kirurgi. Et alternativ er å sette en sprøyte i svamplegemet på penis før planlagt seksuell aktivitet. Vakuumpumpe kan også forsøkes.

Om man ikke oppnår tilfredsstillende effekt av andre tiltak, er det mulig å operere inn et oppblåsbart implantat i penis og en pumpe (vanligvis i pungen) som gjør at pasienten selv kan regulere om penis skal være hard eller myk. Det er urologer som foretar denne operasjonen. Operasjoner i bestrålt vev kan gi større risiko for komplikasjoner enn operasjoner i ikke-bestrålt vev.

Vask i området må skje med stor forsiktighet og det bør benyttes flytende såpe av typen «intimsåpe» som har lav pH. Lufttørking, eventuelt med hårføhner på lav varme, er å foretrekke fremfor å gni vevet. Bruk i tilfelle et rent håndkle og tørk forsiktig.

Det vil være nyttig å forsøke lokalbehandling med barrierekrem som ved inkontinens. Barrierekrem kan trekke inn i huden og legger seg også som en beskyttende film på overflaten.

Om barrierekrem ikke er aktuelt eller ikke fungerer godt, kan man forsøke seg frem med ulike typer fuktighetskrem eller olje. Det kan være at noen reagerer på parfyme eller tilsetningsstoffer i kremene og da er det mulig å få veiledning på apoteket om kremer uten slike tilsetninger.

Får du hudinfeksjon (rosen) i bestrålt vev må du oppsøke lege for antibiotikabehandling.

Noen som plages med stråleskadet hud i dette området finner hjelp i å installere toalett som spyler og lufttørker huden etter toalettbesøk slik at man unngår friksjon fra tørk med toalettpapir. Dette er spesielt egnet for dem som i tillegg til å ha et hudproblem har stråleskadet tarm og har hyppig avføring.

Ved vedvarende symptomer på sår i bestrålt hud etter strålebehandling i bekkenet, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av huden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og at de får sjeldnere infeksjoner i huden.

Det er viktig å forebygge hudinfeksjoner med god personlig hygiene, holde huden myk og unngå sårdannelser. Huden bør vaskes med flytende parfymefri såpe med lav pH (intimsåpe). Det er viktig å finne en fuktighetskrem som passer huden og ikke gir hudreaksjoner. Fysisk aktivitet er anbefalt. Ved overvekt, vil vektreduksjon kunne redusere lymfødemet.

Lymfødem i nedre del av buk, kjønnsorganer, lysker og i bena behandles av fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi. Du finner oversikt over slike fysioterapeuter her:

Fysioterapeutliste – NLLF

Målet med behandlingen er økt livskvalitet og egenmestring. Fysioterapeuten bistår med kompresjon og øvelser, samt råd om hudpleie, fysisk aktivitet og vektkontroll. Noen kan ha nytte av en pulsator i kombinasjon med annen behandling. Spesialfysioterapeut kan søke helseforetak i sin region om kompresjonsutstyr og pulsator for pasienten. Behandlingen kan dempe ubehag og sprengfølelse. Det er viktig å komme raskt i gang med behandling for å redusere plagene og unngå komplikasjoner. Målet er å redusere lymfødemet mest mulig og holde det i sjakk for å unngå at det utvikler seg. Behandlingen tilpasses individuelt. Det er vanlig å måtte ha langvarig oppfølging.

Mange rehabiliteringsinstitusjoner som har tilbud til kreftoverlevere tilbyr også kurs for pasienter med lymfødem. For oversikt over slike, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.

Fatigue bør behandles med årsaksrettete tiltak hvis utredning har avdekket utløsende årsaker. Pasienttilpasset fysisk aktivitet og tilpasset aerob trening med fysioterapeut kan gi bedring, og pilates/yogaøvelser kan forsøkes. Pasienten bør læres opp i energiøkonomisering og å regulere egen aktivitet etter energinivå. Korte treningsøkter og lav intensitet er viktig i tillegg til restitusjon.

Psykososial støtte og opplæring i mestringsstrategier er vesentlig. God nattesøvn likeså. Henvisning til kognitiv atferdsterapi kan vurderes. Lærings- og mestringssentre/ Vardesentre har kurs om fatigue, og det er tilbud til pasienter med kronisk fatigue ved noen rehabiliteringsinstitusjoner. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.

For mange med fatigue vil det være en utfordring å komme tilbake i arbeid og det kan være behov for opptrening, tilrettelegging på arbeidsplassen eller arbeidsrettet rehabilitering. Både NAV og sykehus har ulike tilbud, og arbeidsgivere har tilretteleggingsplikt. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ligger under Rehabiliteringssenteret AiR på Rauland og har arbeidsrettete tilbud.

I tillegg til tilbud om behandling av fatigue, lymfødem, utfordringer med sexliv og ernæringsproblemer, har mange rehabiliteringssentre tilbud om avspenning, mestring, samtale med sosionom og arbeidskonsulent. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.